Motstandsbevegelsen - Hjemmefronten - Milorg - XU - etc.
Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake
til meny for krigsminner
Tilbake
til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Karl Ludvig Sørensen
Litteraturliste motstandskampen i Sandefjord under krigen
Mostandsfolk i Sandefjord,
intervjuliste
Se Ask-gruppen
Se denne siden for Majorstua i Hedrum.
Fullstendig beskrivelse av D-15 Vestfold og A-154 Sandefjord med omland.
Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen
Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 246-272.
Side 169-176 i boken Olstad, Finn;
"Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN
82-993797-2-5;
Den første motstandsgruppen.
Les også:
Fra side 530 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind:
"Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
Om Hjemmefronten i Andebu: http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm#Krig%20og%20tysk%20invasjon%20Hjemmestyrkene%20(Milorg)%20i%20Andebu
Artikkel
i Sandefjords Blad 29.08.2011 side 2 om
"Ukjente lokale krigshelter"; SB 29.08.2011 Spionrapport.pdf
Aktuell litteratur:
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær
motstand i Rogaland og Vestfold". Bokens andre halvdel side 145-342
"Milorg D 15 (Vestfold)".
Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3.
Lund, Maria Lonow; Biografien om Inger
Gulbrandsen". Jenta fra konsentrasjonsleiren.
Gyldendal 1998. ISBN 82-05-33765-9
Magnusson, Oscar; "Jeg vil leve".
Gyldendal, Oslo 1967.
Rougthvedt, Bernt; "Dødsspillet. En biografi om
motstandsmannen Gregers Gram.
Cappelen Damm 2012. ISBN 978-82-02-32327-1
Aktuelle linker:
Norges
Hjemmefrontmuseum
http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/milorg.htm
Beskrivelse av sabotasjeaksjon
"Betongblanding" i Sandefjord 14.03.45 hvor A-154 sprengte
jernbanebrua ved Sandefjord stasjon, Stokke stasjon, Råstad stasjon,
Skiringssal, Furustad og Jåberg.
Se side 264-266 i boken
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær
motstand i Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00
07026 3 (Sandefjord Bibliotek m 940.53481 B). Bokens andre halvdel side 145-342
"Milorg D 15 (Vestfold)".
Stuen jernbaneundergang ved Skiringssalsveien, nær innkjørsel til Østre
Furustad. Denne togovergangen ble sprengt under andre verdenskrig av lokale
motstandsfolk.
|
|
|
Bildet
er tatt 17.05.1945 i Kongensgate i Sandefjord.
Bygningen i venstre halvdel av bildet er i dag "Gullsmed Signet".
Krysset med Jernbanealéen til høyre i bildet. |
|
|
|
Bildet
er tatt i Kongensgate i Sandefjord. Bygningen i venstre halvdel av bildet er
i dag "Gullsmed Signet". Krysset med Jernbanealéen
til høyre i bildet. |
|
|
|
Som
bildet ovenfor, del 1. |
|
|
|
Som
bildet ovenfor, del 2. |
|
|
|
Sted:
Kongens Gate, Sandefjord Årstall: 1945?? Fotograf: Kopi fått av: Tor Aasrum.
Kan du utfylle eller korrigere opplysningene så send mail. |
|
|
|
Påskrift
på baksiden: IV/58 17.mai -45 Hjemmefronten. Nr.: K. Fotograf Jørgensen. Egen
fotosamling. |
|
|
|
Bilde
på side 256 i boken |
|
|
|
Vestfold
Lette Bataljon basert på frivillige fra Milorg oppstilt for fotografering på
Jernbaneplassen. Kompaniet hadde forlegning og kontorer i tyskerbrakkene
øverst i Jernbanealleen. |
|
|
|
Originalbilde.
Tekst på baksiden: Fotograf Jørgensen Sandefjord. Freden 1945. 32. |
|
|
|
"Snekkerlaget"
etter frigjøringen i 1945. Fra venstre: Byggmester Thor Trydal, snekker
Arthur Clausen og snekker Olaf Andersen Skovly. |
Thor Trydal, født 31.12.1894, død 30.01.1973
Arthur Clausen, født 04.05.1903, død 16.04.1981
Olaf Andersen Skovly, født 04.11.1901, død 07.11.1973
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Original
til bildet ovenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell Sandefjord.
Politiets arkiv. |
|
|
|
|
8.
mai 1945. På hjørnet utenfor inngangen til politikammeret. Politiets arkiv. |
|
|
|
|
Original
til bildet ovenfor og nedenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell
Sandefjord. Politiets arkiv. |
|
|
|
Sandefjords
Blad 08.05.1965. Avisutklipp i politiets arkiv. |
Indre Vestfold:
Du kan også ta av fra fylkesvei 601 til venstre noen kilometer før
Snappen. Da vil du kunne kjøre over til Nes i Kvelde, men vi anbefaler en stopp
ved Andersbonn. Her er det merket løyper innover til fine utkikkspunkter
(Knappen og Farmenrøysa), og til et minnesmerke fra 2. verdenskrig ved Høymyr.
Området ble brukt av motstandsbevegelsen, og engelske fly slapp ned våpen og
forsyninger til "Gutta på skauen" ved Høymyr.
Om Høymyr, se denne linken http://kodal.info:80/index.php?title=Flyslippet_ved_H%C3%B8ymyr&printable=yes
Kilde: http://www.sb.no/article/20040518/NYHETER/105180011
http://www.sb.no/nyheter/gratulerer-med-dagen-1.838522
Tale ved Ekeberg
Av: Kathe Nielsen 11.01.2010
Som lotte, og på vegne av Sandefjord Lotteforening, er jeg stolt av å ha
fått den ære å skulle stå her i dag og hedre minnet til de falne i Sandefjord
under den annen verdenskrig.
Vi minner i dag 12 menn som under krigen mistet livet her i Sandefjord.
Den 28. desember 1944 kom et skadeskutt alliert fly inn over Sandefjord og
styrtet på Jahres Fabrikker. Klokka kvart på åtte om kvelden gikk flyalarmen
over Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav
høyde fra nordøst. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen.
Da flyet passerte Framnes mekaniske verksted, hørtes skudd fra tysk
antiluftskyts og noe senere en eksplosjon. Jeg vet det er mange som husker
denne dagen. Besetningen besto av syv tapre unge menn, seks kanadiere og en
engelskmann, den eldste 28 år, og den yngste kun 20 år.
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble anlagt i
Jernbanealleen i november 1941. Da kom det 200 fanger. Disse drev med
lossearbeid på bryggene og en del jordbruksarbeid. Leiren ble avviklet omkring
årsskiftet 1942-43. Vi legger ned krans på minnestøtten til to krigsfanger som
ble skutt av sine voktere da de forsøkte å ta imot matpakker som ble kastet
over piggtrådgjerde av folket her i byen.
Vi mistet også to milorg-menn fra Sandefjord. Det var Gunnar Onshus, som var
leder for mil.org i Sandefjord og Karl Ludvig Sørensen. De ble henrettet på
Trandum i oktober 1944.
Vi minnes også flyløytnant Odd Gjestrum Jonassen som omkom under flytokt
utenfor Shetland 10. juni 1944. Jonassen hadde flysertifikat allerede før
krigen, var navigatør og telegrafist i 333 skvadronen med løytnants grad og
flere utmerkelser.
På denne dagen vår nasjonaldag bør vi tenke på hva fred og frihet betyr for
oss, og hva hver enkelt av oss kan bidra med for å bevare denne friheten, både
ved handlinger og ikke minst holdninger.
Vi ønsker aldri mer krig i Norge.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned disse to kranser.
Sjømenns minne
Vi minnes her alle de sjømenn som har fått sin grav på havet, minnes dem med
respekt for den innsats de gjorde for land og folk. Krigsdødsfallene vitner
sterkt om hva sjøfolkene ofret under de to verdenskrigene. Tapene var store,
både av mennesker og materiell.
De fleste sjøfolk mistet livet som følge av torpederinger, først og fremst fra
tyske ubåter, men også japanske.
De var 30.000 sjøfolk som deltok i å holde forsyningslinjene åpne, og det
største norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen.
Sist, men ikke minst, minnes vi også de ektefellene, forlovede, kjærester eller
barn som ventet her hjemme. Mange ventet dessverre forgjeves, og sorgen var
stor da vissheten om at deres kjære aldri ville komme hjem igjen.
Vestfold var det fylket i landet som hadde de fleste krigsdødsfall i forhold
til folketallet. Dette sier noe om sjøfolkets deltagelse.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned denne krans for å minnes
disse sjømenn.
Arkivartikkel fra 18.05.2004
http://www.sb.no/article/20040508/NYHETER/105080019
Gutta som dukket frem fra skauen
8. mai er en skattet dato i Norge. I Andebu var det ikke bare hvitveis
som dukket opp i skogen i maidagene i 1945.
Nyheter, Publisert: 08.05.04, Bjørn Ulstad
bjorn.ulstad@sb.no
FOTO: PRIVAT
Dag Håkon Pettersen har funnet frem et bilde som inngår i arven etter hans far
– som riktignok var en av dem som "ikke var til stede da bildet ble
tatt", som det heter i avisbildetekster. Milorgkarer
fra Andebu, med brengun og geværer, ble oppstilt foran herredshuset i Andebu,
og foreviget for ettertiden.
– At navnene på alle sammen er kjent skyldes at hedersmannen Nils Grytnes, tidligere formannskapssekretær i Andebu, selv er
med på bildet, som også henger i Herredshuset, forteller Dag Håkon Pettersen.
1. rekke fra venstre:
1. Andreas Honerød
2. Hartvik Hokstad
3. Ole Bjure
4. Nils Gulli
5. Edvald Moland
6. Erling Askjem
7. Johan Sjue
2. rekke fra venstre:
1. Sverre Dokken
2. Anton Sønseth
3. Hans Einar Solheim
4. Gunnar Framnæs
5. Karl Nordskog
6. John Hotvedt
7. Leif Kolkinn
8. Arne Skjelland
9. Tidemand Hillestad
10. Hjalmar Andersen
11. Trygve Bakkeland
12. Johan Christiansen
13. Odd Gallis
14. Harald Skjelland
15. Sverre Bøen
16. Johannes Tveita
17. Einar Moe
18. Eugen Sundseth
19. Lars O. Skjelbred
3. rekke fra venstre:
1. Knut Hynne
2. Henrik K. Haugberg
3. Nils Bø
4. Ole Rød
5. Harald Askedal
6. Kolbjørn Hotvedt
7. Johan Hotvedt
8. Asbjørn Skjelland
9. Anton Dahl
10. Ingar Stålerød
11. Ingar Ellefsrød
12. Artur Torp
13. Rolf Skatvedt
14. Åsmund Tolsrød
15. Samuel Gravdal
16. Sverre Skatvedt
17. Jørgen Skjelland
18. Lars Haugberg
19. Nils Grytnes
20. Gustav Gulli
4. rekke fra venstre:
1. Reinhardt Johansen
2. Edvard Gran
3. Oddmund Kjærås
4. Kristian A. Hotvedt
5. Henry Vinnelrød
6. Reidar Gjermundrød
7. Anders Rød
8. Toralv Solberg
9. Nils Berg
10. Henrik J. Stålerød
11. Jakob Skatvedt
12. Sverre Kjærås Haugan
13. Eivind Mailund
14. Arne Flaatten
15. Alf Fevang
16. Rolf Borgen
17. Kristian Gurijordet
18. Sverre Møyland
19. Helge Gravdal
20. Hans Dahl
21. Mathias Skjelbred
22. Johan Aadne
23. Ole Høijord
5. rekke fra venstre:
1. Einar Lensberg
2. Hans Gran
3. Kristian Bakerød
4. Ivar Trolldalen
5. John Moland
6. Håkon Trolldalen
7. Hans Aasenden
8. Kåre Holt
9. Anton Hillestad
10. Asbjørn Aasenden
11. Stener Sørensen
12. Nils Askjem
13. Arnt Askjem
14. Peder Moen
15. Olav K. Berg
16. Kaare Kjæraas
17. Rolf F. Bache-Wiig
18. Arne Holt
19. Jørgen Askjem
20. Mathias K. Torp
21. Lars Gravdal
22, Edvard Gravdal
23. Ole Skatvedt
Bildet foran Andebu Herredshus står også på side 130-131 i boken:
Rismyhr, Øystein; Bygd og by i gamle dager. Bind 3.
Dagliglivet i storkommunen Sandefjord. Etterkrigstid og rettsoppgjør.
Oppdragsforlaget.no 2017. ISBN 978-82-690176-2-5
Ingen er i dag i live av dem som er avbildet.
Den siste som gikk bort, var trolig Johan Vesle Hotvedt. Han døde i 2015.
Milorgkarer fra Andebu.
Bilde på side 257 i boken:
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon
1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984.
ISBN 82-991211-0-8
Samme bilde som ovenfor, men dessverre noe beskåret.
http://www.sb.no/article/20090512/NYHETER/587717318/1158
Sjokknatten for 65 år siden
|
|
|
Olaf
Amundsen (til venstre) og Helge Evensen utenfor Indremisjonens Hus, dit de
ble transportert etter arrestasjonen. FOTO: BJØRN HOELSETH |
|
|
|
Bussene
som Olaf Amundsen og Helge Evensen (til høyre) ble kjørt til Grini med sto
parkert utenfor Teaterlokalet. FOTO: BJØRN HOELSETH |
Natt til 19. mai 1944 ble 27 sandefjordinger arrestert av tyskere og
norsk politi.
I dag lever bare to av de 27 motstandsmennene som i en nøye planlagt razzia
ble hentet av Gestapo, det hemmelige politiet til okkupasjonsmakten: Olaf
Amundsen og Helge Evensen.
De glemmer aldri den vonde natten, som for flere av de arresterte førte til
tortur, henrettelse eller død på vei til Tyskland. De fleste satt i fangeleiren
Grini i Bærum til frigjøringen 8. mai 1945.
- Jeg ble tatt klokken halv tre om natten hjemme. Vi bodde like ved
Asnes-butikken på Vindal, forteller Olaf Amundsen.
Moren fikk sjokk da det dundret på døren. Huset var omringet, så det nyttet
ikke å flykte. Heller ikke kunne han få snappet til seg en revolver, skjult
under taksteinen over terrassen.
Det bar i bil rett til Indremisjonens Hus i Landstads
gate der de arresterte ble samlet.
Amundsen var på den tiden matros om bord i stykkgodsbåten «Løven I». Også broren
Hans var med i den lokale motstandsbevegelsen, men han lå i dekning og unngikk
arrestasjonen.
En var alt skutt
- Jeg ble først forsøkt arrestert i familiens hjem i Stockfleths gate, men
var ikke hjemme fordi jeg jobbet i den såkalte Arbeidstjenesten i Tjølling på
den tiden. Tyskerne fikk greie på hvor jeg var og hentet meg like før klokken
seks om morgenen, forteller Helge Evensen.
- Det første som møtte meg i Indremisjonens Hus, var den livløse kroppen til
lensmannsbetjent Torbjørn Vaale som akkurat da ble slept ut på gulvet slik at
en utkommandert lege kunne skrive dødsattesten. Legen var Jan Due, som også var
med i motstandsbevegelsen Milorg. Men det visste ikke tyskerne da, sier
Evensen.
Torbjørn Vaale bodde like ved «Himmelstigen» nederst i Gokstadveien sammen med
Dagfinn Knoph, som også var lensmannsbetjent i Sandar. Vaale hadde forsøkt å
løpe fra tyskerne nedover veien, men ble skutt i ryggen og døde momentant.
- Jeg husket hva Vaale, som var lagfører i Milorg, hadde sagt til meg en gang:
«Jeg lar meg aldri ta levende», sier Evensen stille.
Tyskerne visste mye
Gestapo hadde ventet med arrestasjonene i Sandefjord til medlemmene av
motstandsbevegelsen trodde faren var over etter en tilsvarende razzia 16. mars.
Mange av de aktive i Milorg hadde forlatt skjulestedene for å gjenoppta
arbeidet i sine sivile yrker. Tyskerne hadde nærmest ved en tilfeldighet
arrestert en våpeninstruktør tidligere på våren. Han kjente dessverre mange
navn, og under nådeløs tortur ble han tvunget til å fortelle hva han visste.
Flere av dem som ble tatt i Sandefjord 19. mai, hadde fått instruksjon i
våpenbruk og sprengstoff av den arresterte instruktøren. I tillegg hadde
Gestapo tatt Reidar Steen, som arbeidet på Framnæs og som under grusom
mishandling gjennom flere måneder hadde oppgitt navn.
- Jeg møtte Steen i Indremisjonens Hus. Han skulle identifisere dem som var
arrestert, for ellers oppga vi bare dekknavnene våre. Mitt var «Truls». Steen
var i en forferdelig forfatning. Alle tennene hans var slått ut. Han fikk så
vidt gitt oss beskjed: «Jeg greide det ikke», sier Evensen.
Reidar Steen ble skutt på Trandum senere på året, sammen med Karl Ludvig
Sørensen og Gunnar Onshuus.
Til Akershus og
Grini
- Etter noen timers opphold i storsalen i Indremisjonens Hus ble vi skjøvet
inn i to busser som sto parkert utenfor Teaterlokalet, forteller Olaf Amundsen.
I hans buss gikk transporten uten problemer, men den andre punkterte på vei til
Oslo og hadde ikke med reservehjul.
- Den bussen satt jeg i, faller Evensen inn.
- Det var Hans Myra på Torvet som var blitt utkommandert som sjåfør av
tyskerne. Og det ble et svare spetakkel etter
punkteringen, med mye skriking, fekting med armene og trusler. Vaktene var
nervøse, svettet og bannet og truet med våpnene sine.
Til slutt kom begge bussene fram til Oslo, men sterkt forsinket. Gestapo hadde
gått hjem fra Victoria Terrasse. Derfor ble alle etter en stund sendt til
Akershus og cellene der. Det kan ha reddet noen av oss, mener Evensen.
På vei gjennom Vestfold ble bussene passert av en åpen bil. I den satt
Gestaposjefen Fehmer og en tysker til. I baksetet satt Reidar Steen og Karl
Ludvig Sørensen sammenlenket. De var spesielle fanger, og ble altså skutt uten
lov og dom senere samme år.
- Det var tøffe forhold på Akershus, men jeg unngikk tortur og kom på Grini et
par måneder senere, forteller Olaf Amundsen.
Også Evensen havnet der.
Hjem til frigjøring
og fred
Forholdene på Grini var relativt gode sammenlignet med konsentrasjonsleirene
i Tyskland, men maten var elendig og fangene gikk gjerne ned både 20 og 25 kilo
i løpet av kort tid. Den tynne «stormsuppa» og noen brødbiter utgjorde kosten.
Fangene fikk både straffeeksersis og ble satt i hardt fysisk arbeid, av og til
i «utekommando».
- Jeg fylte 20 år på Grini 22. desember 1944, sier Evensen.
- En stund trodde jeg at alderen var til fordel for meg, inntil jeg ble fortalt
at jeg var gissel og X-fange. Jeg var «på lager» og skulle skytes dersom
tyskerne ble provosert av en eller annen Milorgaksjon.
Men det gikk altså bra. Etter en tids opphold i en fangeleir på Mysen, der vi
skulle bygge våre egne gassovner, kom den store dagen 8. mai. Jeg ble sendt
hjem til Sandefjord i en kombinasjon av sykebil, tog og privatbil, minnes Helge
Evensen.
10. mai tok han imot «Grinibussen» på Torvet med de andre sandefjordingene fra
fangeleiren og klatret opp på busstaket i begeistringen.
- Jeg var i en utekommando ved Ljan 8. mai hvor vi var tvunget til
anleggsarbeid, minnes Olaf Amundsen, Grinifange nr. 11.204.
Da han kom hjem til Vindal i frigjøringsdagene, hadde familien strødd bjerkeløv
som velkomsthilsen. Det var et stort øyeblikk.
Publisert tirsdag 12. mai 2009 kl. 06:00.
Olaf Amundsen, født 29.02.24, bor: Korsvikveien 6, 3234 Sandefjord.
http://www.sb.no/article/20040316/NYHETER/103160020
Vil aldri glemme 16. mars
16. mars 1944 glemmer han aldri, Kristian Haugberg.
Det var den natten den store opprullingen fant sted.
Nyheter, Publisert: 16.03.04, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
Kristian Haugberg i dag, 60 år senere. Han ønsker at
folk i Sandefjord skal bli minnet om det tragiske som skjedde 16. mars 1944.
FOTO: PER LANGEVEI
– Vi som var med i Milorgs etterretningsgruppe i Sandefjord under okkupasjonen,
ledet av Reidar Steen, visste at arbeidet var farlig. Det fikk alle i den
lokale motstandsbevegelsen erfare tre år tidligere, da en gruppe
sandefjordinger ble arrestert, forteller 82-åringen, mens han ser ut over det
snødekte landskapet i Marum fra kjøkkenet i terrasseleiligheten.
– Av disse ble jo tre dødsdømt og henrettet av tyskerne: Øyvind Ask, Johan
Midttun og Andreas Bertnes. I mellomtiden var det illegale arbeidet tatt opp
igjen med full styrke, slik at Sandefjord-avsnittet innenfor Milorg-distrikt
D15 i 1944 var godt organisert og telte flere hundre medlemmer.
– Men så skjedde det tragiske at en person i distriktet ble arrestert,
torturert og tvunget til å oppgi navn til tyskerne. Kort tid etter slo de til,
sier Haugberg stille.
Advart i tide
– Selv var jeg på jobb hos min arbeidsgiver, murmester og entreprenør Lars
Hansen i Kongens gate, da Thor Sulland kom innom på morgenen 16. mars. Han var
svært alvorlig og sa jeg måtte forsvinne og gå i dekning omgående. Et stort
antall Milorg-medlemmer var blitt arrestert om natten og i de tidlige
morgentimene, blant dem etterretningssjefen Steen, som bodde litt lenger borte
i Kongens gate. Det var i hans leilighet vi hadde hatt møter og avleverte
rapporter om tyskernes militære aktivitet, skipstrafikken og deres pågående
byggearbeider i distriktet.
– Jeg forlot arbeidsplassen etter å ha gitt kontorsjef Eyvind Wilhelmsen
beskjed om at noe viktig personlig var skjedd som jeg måtte ordne opp i, og
gikk i dekning. Det jeg fikk vite i dagene og ukene som fulgte, var
forferdelig. Reidar Steen, avsnittssjefen Gunnar Onshuus, telegrafisten John
Abrahamsen som sørget for kontakten med London, var tatt, sammen med mange
Milorg-medlemmer over hele Vestfold. Vi hadde nok vært uforsiktige. Gestapo
hadde lekt katt og mus med oss, sier Haugberg.
Ikke ettersøkt
Av en eller annen grunn sto Haugberg ikke på
tyskernes liste over ettersøkte i mars og kunne en tid operere i
"halvdekning" med skifte av oppholdssted, inntil det ble for
risikabelt, og han og andre dro "på skauen" i indre Vestfold for å
leve permanent i skjul der mens de forberedte seg på alliert invasjon og
frigjøring. Men ellers hadde Abwehr og Gestapo
skaffet seg god oversikt over hvem som tilhørte den lokale motstandsbevegelsen.
De fikk kjennskap til D15`s ledelse, noen av våpenlagrene og navn på medlemmer.
29 personer i Sandefjord ble tatt denne våren, inklusive de som ble arrestert i
en ny aksjon 18. og 19. mai. Blant dem var Olaf Amundsen, Einar og Mikael
Andersen, Johan Bakke, Arne Ekrheim, Helge Evensen, Øivind Fagerli, Asbjørn
Gulliksen, Gunnar Heimdal, Arne G. Haakonsen, Helge Haavaldsen,
Leif Jacobsen, Jørgen Jonassen, Dagfinn Knoph, Sigvald Myhre, Ivar Pedersen,
Karsten Schau, brødrene Erik og Karl Ludvig Sørensen, Kjell og Sverre Tonstad,
Einar Vigen, Thor Wennerød og Asbjørn Østbye.
Tragiske skjebner
Tre av dem som ble tatt i Vestfold i mars og mai, Reidar Steen, Gunnar Onshuus
og Karl Ludvig Sørensen, ble henrettet på Trandum 30. oktober og først funnet
etter frigjøringen. Torbjørn Vaale ble skutt utenfor Gokstadveien 8 den 19. mai,
visstnok under fluktforsøk i forbindelse med arrestasjonen. Øivind Fagerli
omkom om bord i fangeskipet "Westfalen" på vei til NN-leir i Tyskland
da skipet gikk ned utenfor svenskekysten 8. september 1944.
Milorg mistet flere medlemmer enn disse i Sandefjord. Et hundretall personer i
faresonen dro til Sverige, noen sammen med sine familier, slik at tallet på
"eksporterte" kom opp i 150.
Kristian Haugberg vil nødig snakke om seg selv, og
ber om at hans egen innsats ikke blir trukket frem. Det er 60-årsmarkeringen og
minnet om kameratene som skal fremheves.
Men vi vet at han og bestevennen og kampfellen Øystein Barth, som gikk bort for
kort tid siden, gjorde en stor innsats på skauen sommeren, høsten og vinteren
1944 frem til 8. mai 1945. De påtok seg noen av de farligste og fysisk mest
strabasiøse oppdragene – å være kurer for Milorg-ledelsen i Vestfold under
Josef Haraldsen ("Martin"). De flyttet fra skjulested til skjulested
i Vestfoldskogene, tok imot slipp fra England, lærte våpenbruk og sprengningsteknikk
og forberedte seg på alle alternativer mot slutten av krigen.
Kristian Haugberg overlevde. Men han glemmer aldri
16. mars for 60 år siden.
Vi som var med i Milorg under okkupasjonen, visste at arbeidet var farlig
KRISTIAN HAUGBERG, KRIGSVETERAN
|
|
|
Historiestudent
Heidi Bjørvik Johannessen tar masteroppgave på sivil motstand i Sandefjord
under krigen. Her benytter hun anledningen til å få førstehånds informasjon
fra f v Paul Karlsen, Kristian Haugberg og Georg
Bye, alle fra Sandefjord. |
Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien
1, 3226 Sandefjord
Kristian Haugberg, født 12.05.21, bor:
Stockfleths gate 26, H 0205, 3210 Sandefjord. Se også denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=162
Odd Georg Bye, født 28.05.27, bor: Mosserødveien
15, 3226 Sandefjord
|
3527 |
Johannessen,
Heidi Bjørvik
|
Sivil
motstand i Sandefjord under okkupasjonen 1940-45, med hovedvekt på
flyktningtransporten til Sverige |
h-07
|
UiO
|
http://www.sb.no/article/20050303/NYHETER/103030044
Gutta forteller krigshistorier
Heidi får hjelp av menn med 720 års erfaring når hun skal skrive
oppgave om Milorg.
Asle Rowe asle.rowe@sb.no
Artikkel i Sandefjords Blad 03.03.05
Heidi Bjørvik Johansen noterer flittig når Milorg-veteraner fra Sandefjord
forteller sin historie. Fra venstre: Rolf Gustavsen, Leif Eid Lia, Paul Karlsen
og Helge Evensen.
Foto: Kurt André Høyessen
Heidi Bjørvik Johansen studerer historie ved
Universitetet i Oslo, og skal ta en master om motstandsbevegelsen i Sandefjord.
Som oppvarming til masterstudiene, som begynner til høsten, skriver hun en
oppgave på mellomfagsnivå om flyktningtransporten fra Sandefjord til Sverige
under krigen. Hun får god hjelp av ni motstandsmenn som kan fortelle om hvordan
det egentlig var. Til sammen er de 720 år, men fortsatt spreke nok til å gi
Heidi en gjenfortelling av de dramatiske dagene i Sandefjord under krigen. I
går møttes de på Framnessenteret.
Tidlig interessert
Heidis bestefar, Ola Bjørvik, var en motstandsmann fra Sandefjord, og det er
han, samt onkelen hennes, Tor Bjørvik, som er formann i Hedrum historielag, som
har vekket hennes interesse for krigshistorie.
– Bestefar var aktiv i Milorg, og det var spennende å sitte på fanget hans og
høre på historiene han fortalte. Det var nok slik jeg ble interessert i
krigshistorie. Veteranene jeg snakker med i dag har også mange spennende
historier å fortelle, blant annet om hvordan de opplevde å ta imot flyslepp i
skogen og hvordan de opplevde å bli arrestert, utsatt for harde avhør og
torturert, sier hun.
En ener
Ola Bjørvik døde i juli i fjor. Hans gamle Milorg-kolleger har bare lovord å
komme med.
– Han var en ener i motstandsbevegelsen, sier Rolf Gustavsen.
– En ener med tre stjerner, legger Leif Eid Lia til.
Veteranene er svært positive til at Heidi Bjørvik Johansen skal gjøre en
masteroppgave av deres gamle bravader.
– Det er viktig at historien blir tatt vare på, og nå er det sikkert like før
hun ikke hadde fått noe av oss, sier 80 år gamle Rolf Gustavsen.
Spesielt
Den kommende mastergradsstudenten har lest mye krigshistorie, og har
deltidsjobb på Forsvarsmuseet, hvor hun formidler krigshistorien til
ungdomsskoleelever. Hun sier det er helt spesielt å snakke med dem som var med
på å skrive historien.
– Det blir ikke det samme å lese om denne historien i bøker. Derfor vil jeg
utnytte muligheten til å snakke med dem som opplevde det. Det er viktig å
formidle denne kunnskapen videre, sier hun.
Det er viktig at historien blir tatt vare på.
Rolf Gustavsen
Rolf Gustavsen, født 10.03.25, bor: Langes gate 4, H 0302, 3210
Sandefjord
Leif Eid Lia, født 11.07.22, bor: Kåsavegen 1,
3679 Notodden
Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien
1, 3226 Sandefjord
Helge Evensen, født 22.12.24, bor: Langes gate 4, H 0304, 3210
Sandefjord
http://www.sb.no/article/20031204/NYHETER/112040005
Siste møte med Milorg
Så å si hvert år siden krigen har Inger Marie Winge-Sørensen møtte sine
tidligere Milorg-kollegaer. Lørdag var det slutt.
Nyheter, Publisert: 04.12.03, Kristin Berge
Inger Marie Winge-Sørensen avleverte sammen med sin Milorgforening,
fane og dokumenter, til Hjemmefront-museet.
Arkivfoto .
I foreningslovens paragrafer skrev Milorg-gruppen i 1945 at den dagen
medlemstallet hadde sunket til under fire mannlige av den opprinnelige gruppe,
skulle foreningens fane, forhandlingsprotokoll, medlemsfortegnelse og andre
saker som var i foreningens eie, overlates til Artellerimuseet
eller museet opprettet av Milorg.
Søndag skjedde denne overleveringen ved Lutvann heimevernsleir. De åtte
gjenlevende, deriblant Inger Marie Winge-Sørensen fra Sandefjord, ga fanen og
sine dokumenter til Hjemmefrontmuseet.
– En epoke er over og det er ikke grunn til å gjøre det større enn det er, sier
Milorg-veteranen Winge-Sørensen.
– Det var en høytidelig og fin seremoni, men det var vemodig, innrømmer hun.
Hvert år siden krigen har Milorgforeningen 13222 møttes en gang i året.
– Jeg har riktig nok ikke hatt anledning til å dra til Oslo hver gang, sier
Winge-Sørensen.
Under krigen gikk hun med beskjeder og fungerte som «tilfeldig forbisyklende» vakt under skytetrening og annen aktivitet i
terrenget.
– Da han som har vært leder de siste 30 årene døde i vinter, var det ingen av
oss som var klare til å ta over. Alle er jo over 80 år, unntatt jeg, sier
Winge-Sørensen. Selv fyller hun 80 år kommende sommer.
Inger Marie Winge-Sørensen, født 06.07.24, bor: Jernbanealleen 36 C, H
0307, 3210 Sandefjord.
http://www.sb.no/article/20040112/KULTUR/101120016
Den mindre kjente krigen
Kultur, Publisert: 12.01.04
Adolf Hitler var så rasende over all den «ugagn» de
allierte radioagentene og telegrafistene gjorde i tyskokkuperte land at han
sendte ut et eget hemmelig «Führerbefehl» forholdsvis
tidlig i krigen: Skyt dem umiddelbart etter pågripelse! Det var en ordre som
var i strid med all folkerett og alle konvensjoner og derfor bare kjent av
høyere tyske offiserer og hemmelige tjenester. Men den ble satt ut i livet i en
lang rekke tilfelle. Førerordren viste hvilken betydning radioagentene ble
tillagt. De «ødela» for den tyske krigsmakten, hemmet eller hindret viktige
operasjoner, påførte okkupasjonsstyrkene store tap og bandt opp store militære
ressurser i de tilfellene der agentene i samarbeid med militære
motstandsbevegelser fikk tyskerne til å tro at invasjonen mot Kontinentet ville
komme på helt andre steder enn i Normandie. Midt-Norge var scenen for et slikt
narrespill.
Litteraturen om radioagentene under annen verdenskrig er etter hvert blitt
relativt fyldig. Hemmelig materiale er blitt nedgradert, og taushetsløftene
«lettet» en smule på. Historikere har kunnet boltre seg i flere åpnede arkiver.
Men fortsatt føler mange agenter seg bundet av sine løfter om absolutt taushet,
ja, enkelte har tilintetgjort personlige arkiver like før de gikk bort.
På denne bakgrunn er det en imponerende jobb Magne Lein, selv
svakstrømutdannet, radioamatør og historiebevisst redaktør og lærebokfor- fatter, har utført med denne boken. På en
systematisk og innsiktsfull måte tar den for seg hele det brogede
bildet av det vi noe upresist kan kalle «radiospionasje». Han gir en samlet
oversikt over norske radiooperatører i Secret Service, SOE/Kompani Linge, XU,
Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45. Vi får kunnskap om de ulike britiske
tjenestenes egenkarakter, formål og operasjonsmetoder, når og hvor de ulike radiostasjonene
på norsk jord var aktive og hva de formidlet av viktig militær etterretning.
Radiospionenes bidrag i jakten på det tyske slagskipet «Tirpitz»
kan ikke vurderes høyt nok. Tungtvannsaksjonen på Rjukan kan knapt tenkes uten
hjelp av modige telegrafister.
Forfatteren har gjennomgått flere hyllemeter bakgrunnsmateriale og intervjuet
alle gjenlevende radioagenter som har vært i stand til eller villig til å stå
frem. Flere av dem døde mens boken ble skrevet, eller like etter. Det var
derfor på høy tid at «Spioner i eget land» ble laget.
Et virkelig «scoop» har forfatteren gjort gjennom avsløringen av radiosambandet
mellom norske myndigheter i Oslo og Stockholm, der det superhemmelige svenske
etterretningsorganet C-byrån bisto nordmennene, mens
andre svenske tjenester arresterte de involverte så fort man kom over dem.
For vestfoldinger er det spesielt interessant å lese kapitlet om Hans B.
Clifton og hans eventyrlige virksomhet som radiotelegrafist og sjømilitær
etterretningsagent med stasjonene Njård og Lillemor.
Boken er til dels bra illustrert og inneholder artige anekdoter og personlige
minner i intervjuer med nålevende agenter. For den teknisk interesserte har den
også med spesialinformasjon for reléligaentusiaster og radio- nerder.
Bjørn Hoelseth
http://www.sb.no/article/20050515/NYHETER/105150022
Historietur til fraflyttet gård
Onsdag arrangerer Hedrum
historielag tur til Knarvika, en fraflyttet gård ved
nordenden av Goksjø. Der vil familien Tutvedt
fortelle om gården, og flere vil fortelle fra traktene ved Goksjø.
Nyheter, Publisert: 15.05.05, Jan Eric Møller
Under krigen var Knarvika
et senter for hjemmefronten. Mange kjente mennesker fra Larvik- og
Sandefjord-distriktet har oppholdt seg skjult der. Hans Russeltvedt
og flere motstandsfolk som var der under krigen vil fortelle fra den dramatiske
tiden for over 60 år siden.
For de som ønsker en fottur først, blir det en tur på ca. tre km med
utgangspunkt Hagnes bru. Turen går forbi den
fraflyttede gården Gunnerød, opplyser Tor Bjørvik i historielaget.
Hans Russeltvedt,
født 17.12.22, død 23.11.2006 i Larvik. Siste adresse: Øvre Fritzøegate 43,
3264 Larvik.
http://www.sb.no/article/20050517/NYHETER/105170002
Minnet dem som ga oss frihet
– 60 år er gått siden kvinner og menn lovet hverandre: Aldri mer krig!
Nyheter, Publisert: 17.05.05, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
Major Bjørn Hansen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg.
Deretter fulgte en seremoni ved Sjømænds minnesmerke.
FOTO: BJØRN HOELSETH
Slik innledet major Bjørn Hansen da han på vegne av Forsvarsforeningen minnet
de falne i annen verdenskrig på Ekeberg gravlund. Han mente det var blitt en
verdifull og nødvendig tradisjon, denne minnestunden hver 17. mai.
Som vanlig var et stort antall krigsveteraner, pårørende og andre interesserte
møtt fram ved de alliertes graver. Etter markeringen ved de britiske og
kanadiske flyvernes og de russiske krigsfangenes siste hvilested, beveget alle
seg til de tilsvarende gravplassene for hjemmefrontens og utefrontens
enkeltskjebner: Karl Ludvig Sørensen, Gunnar Onsruud og Odd Gjestrum Jonassen.
Ofret seg for oss
– Vi minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for at du og jeg og kommende
generasjoner skulle få leve lykkelig og i fred med hverandre, sa Hansen.
– I dag kan vi la våre tanker vandre rundt i en urolig verden for å se om vår
jord virkelig er blitt slik som så mange var villig til å ofre alt for. Vi
trenger ikke vandre langt før vi møter en verden full av krig, terror og vold.
Aldri har menneskeheten vist større oppfinnsomhet når det gjelder å produsere
våpensystemer som kan drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, sa
taleren.
Motarbeide det onde
– Det er ikke nok at vi minnes våre kamerater ved høytidelige anledninger. Hver
eneste dag må vi kjempe for de idealer de kjempet for. Hver dag må vi
motarbeide de onde krefter som får større og større innflytelse i en urolig verden,
oppfordret major Hansen.
– Det er på den måten vi kan hedre de falne og gi dem den hyllest de
fortjener. Vi må ikke tillate at deres liv ble ofret forgjeves. Det er i dyp
ærbødighet jeg legger ned disse kransene som minne, sa Bjørn Hansen.
Se denne linken om XU i Vestfold: http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=105557
Personlig om XU
Gunnar Fredrik Kværk: «Kværk
om XU»
18.05.2005 kl. 11:00 Kilde: VG
133 sider Ekeskogens forlag
I
1943 trengte London informasjon om hva tyskerne hadde i bunkerne i skogen
mellom Sandefjord og Larvik.
En frekk og dyktig kar i Sandefjord, Anders Mohn Abrahamsen, fikk en elektriker
til å gjennomføre en kontroll av tyskernes alarmsystem. Mohn Abrahamsen tok på
kjeledress og slo følge med elektrikeren fra bunker til bunker og nappet med
seg lagerlister og kart som hang på en spiker på innsiden av døren i hver
bunker.
Denne og mange andre historier fra den illegale hverdagen er boken «Kværk om XU» fylt med. Den 88 år gamle Gunnar Fredrik Kværk har skrevet en bevegende erindringsbok om sin tid i
XU, den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge.
XU var organisert i smågrupper med ulike geografiske ansvar. Kværk hadde base i Drammen, med kontaktnett i Buskerud,
Vestfold, Telemark og deler av Sørlandet. Da Kværk,
hans forlovede og hans far måtte forlate Drammen, fortsatte de tre arbeidet i
hovedstaden. Kværk selv ble leder med stort ansvar.
Gjennom Ragnar Ulsteins trebinds verk vet vi atskillig om
etterretningstjenesten i Norge. Med personlige beretninger fra aktørene får vi
et innblikk i arbeidet og tankeverdenen til dem som var villige til innsats i
motstandskampen. Kværk er ærlig på at feilvurderinger
ble gjort og unødige sjanser tatt, her er alvor og humor.
Kværk forteller om innsatsen til «Kontoristen» som
arbeidet i tysk tjeneste i Drammen og skaffet XU en lang rekke viktige
dokumenter, det var senere seksjonssjef Trond
Johansen i E-tjenesten. Og han skriver med varme om arbeidet til XU-lederne
Øistein Strømnes og Anne-Sofie Østtvedt, som med sitt
dekknavn Aslak overrasket mange da maskene falt ved krigsslutt.
Denne lille boken er fascinerende og et verdifullt personlig bidrag til
krigshistorien store mosaikk.
GURI HJELTNES
|
|
|
Bilde
135 |
|
|
|
Avisartikkel
i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995. |
Harald Haraldsen, tre personer i Sandefjord ved dette navn, alle døde
pr. okt. 2010;
Født 12.11.27, død 01.07.2000, siste adresse:
Ringveien 20, 3225 Sandefjord
Født 12.12.25, død 19.11.2006, siste adresse; Kvartsveien 6, 3214 Sandefjord.
Tidl.: Hamburgkilen 18, 3233 Sandefjord.
Født 17.10.17, død 17.01.1965. Utelukket da han ikke
levde i 1995.
Marcus Myhre, født 27.01.19, død 30.10.2006, tidl. adresse: Helgerødveien 212, 3233 Sandefjord.
Finn Kopstad, født 17.01.23, død 10.06.1995 (en mnd. etter avisartikkelen
ovenfor), siste adresse: Sjuveengveien 2, 3218
Sandefjord.
Arne Stokke, født 25.11.21, bor: Jernbanealleen 36 C, H 0301, 3210
Sandefjord.
|
|
|
Avisartikkel
i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995 |
Frode Fiskaa, født 27.04.1951,
bor: Hauanveien 27, 3213 Sandefjord.
Bjørn Kvarenes, født 03.07.1939,
bor: Åbolveien 34, 3225 Sandefjord
|
|
|
Avisartikkel
i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995 |
Einar Salmén, født 30.06.1923, bor:
Lunaveien 1, 3213 Sandefjord.
Avisartikkel, ukjent avis og dato
(trolig 1945/46); "2 som ofret livet. Vakkert minne om
Tjøllinggutter".
Liste over "Special Forces" - Norwegian Secret Agents på denne linken
http://www.specialforcesroh.com/browse.php?mode=viewroll&sort=u&catid=39&page=1
Om Birger Bostrøm fra Bamle
på denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=369
Om Trygve Nordseth fra Nøtterøy på side 9 på denne linken http://www.nrof.no/images/Marketing/Lokale%20sider/%C3%98stlandet/Vestfold/NROF%20Budstikke%20%20nr%204%20-%202008.txt.pdf
Om Arvid Dammen, Stokke på denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=214
Om Hjalmar Berge fra Horten på denne linken http://www.gjengangeren.no/nyheter/viktigere-enn-tungtvannsabotasjen-1.420769
Om Olav Ringdal på denne linken http://translate.google.com/translate?hl=no&sl=en&u=http://dbpedia.org/resource/Olav_Ringdal&ei=e9RSTbamK43Fswa16OnWBg&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=7&ved=0CEMQ7gEwBjha&prev=/search%3Fq%3Dmilorg%252Bsandefjord%26start%3D90%26hl%3Dno%26sa%3DN%26rls%3Dcom.microsoft:no:IE-SearchBox%26rlz%3D1I7SKPB_no%26prmd%3Divns
og denne linken http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Ringdal_jr.
og denne linken http://wapedia.mobi/no/Olav_Ringdal_jr.
Om Gunnar Kaardahl fra Horten på denne linken http://www.oddvaroggerd.com/26476111
Om Harald Olsen fra Tønsberg på side 14 på denne linken http://www.kulturmagasinet.info/Forside_files/Kult%20nr.2-2010.pdf
Om Sigurd Becker fra Skien på denne linken http://www.varden.no/kultur/her-la-han-skjult-for-tyskerne-1.302733
Om Odd E. Isøy på denne linken http://uk.ask.com/wiki/Odd_Is%C3%B8y?qsrc=3044
Om hornminer, se http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/116576_hestekrybber-minneboesser-og-steingjerde-ved-kr-fr?ref=mst
Om slipplassen Høymyr ved Merkedammen i Re, se denne linken http://hht.no/article.php?ar_id=4714&fo_id=603
Boken "Svik og gråsoner. Norske spioner under 2. verdenskrig" av Tore Pryser på denne linken http://www.spartacus.no/admin/Bokmateriell/l5EudYOD_488_Svik%20og%20gr%E5soner%20smakebit.pd
Per Gjendem: Gjennomgang av mediedrapet på
historie-revisjonist og P4-debattant Erling Fossen
Olav Ringdal ble født i Sandefjord og var sønn av skipsreder Olav Ingvald Ringdal og Ragna Margrethe Støverud, Olav Ringdal jr. tok eksamen ved handelsskolen og studerte jus ved Universitetet i Oslo da krigen kom til Norge i 1940. I løpet av krigen ble han selv medlem i Milorg, hvor han arbeidet med propaganda og illegale aviser, blant annet avisen Fritt land. Han ble trent opp av motstandsmannen Gregers Gram, som også var aktiv i motstandsbevegelsen.
Om svensk-norsk grensetreff og MilOrg på vestkysten av
Sverige.