Fullstendig beskrivelse av D-15 Vestfold og A-154 Sandefjord med omland.
Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig.
Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 246-272.
Side 169-176 i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2,
Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Den første motstandsgruppen.
Les også:
Fra side 530 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen,
Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
Les også boken:
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i
Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3 (Sandefjord
Bibliotek m 940.53481 B/07060018466001). Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15
(Vestfold)".
Milorg avsnitt (f.eks. A-154 Sandefjord med omland)
Abwehr
Militær spionasje- og kontraspionasjeorganisasjon (tysk).
I det okkuperte Norge etablerte Abwehr hovedkontor (Abwehrstelle) i
Oslo, distriktskontor (Nebenstelle) i
Bergen,
Trondheim og
Tromsø og flere underkontor (
Aussenstelle)
rundt om i landet, blant annet i
Stavanger,
Førde,
Lillehammer og
Kirkenes. Organisasjonen var delt i tre
arbeidsområder:
Gruppe I – Operativ etterretning mot fiendlige styrker (Fiendaufklärung).
Disponerte mange fiskefatøy ført av norske skippere. Rundt 100 kjente
agenter.
Gruppe II – Sabotasje bak fiendens linjer. Agenter ble landsatt i
Storbritannia ved hjelp av sjøfly eller
båt. Tyve kjente agenter.
Gruppe III – Kontraspionasje. Den delen som involverte flest nordmenn, flere
hundre agenter som arbeidet i motstandsbevegelsen og blant de allierte.
Akershus festning
Fengsel for politiske fanger for Sipo (Sicherheitspolizei)
og SD (Sicherheitsdienst).
Aksemaktene
Navn som ble gitt alliansen mellom Tyskland og Italia, og
senere også Japan under annen verdenskrig.
AL
Avsnittsledelse
A-sjef
Avsnittsjef (fordele kampoppgaver og regulere all virksomhet
i A etter ordrer fra DL)
Motstandsgruppe opprettet høsten 1940 i Sandefjord. Sentrale
personer var Øivind Ask,
Andreas Bertnes og
Johan Midttun. Alle ble
henrettet 04.12.1941 på
Trandum.
AT
Tvungen arbeidstjeneste for tyskerne
Blomsterplukking
Blumenpflücken. Navn på tyskernes represalier "øye for øye,
tann for tann" ved likvidasjoner. Ofte tilfeldige ofre ble plukket ut for å
bli henrettet.
Blue Mix
Se: Stay Behind
B.org.
Den illegale bedriftsorganisasjonen (disponerte ca 350 mann
mai 1945).
"Bowler"
D-15's radiostasjon med kontakt til Home Station.
Bundle
Gregers Gram og Max Manus aksjonsnavn.
"Carmarthen"
Noen av beskyttelsesmålene i "Catterick" ble satt til 2.
prioritet:
Stub transformatorstasjon, Vera Fabrikker
"Catterick"
B.orgs plan for beskyttelse av vitale anlegg ved
krigsavslutningen. I Sandefjord gjaldt dette følgende:
prioritet A Sandar Fabrikker, Vera Fabrikker,
prioritet B: Framnes mek. Verksted, Stub transformatorstasjon
"Cornkrake"
SL's radiostasjon (for kontakt med DL)
D
Milorg distrikt (f.eks. D-15 Vestfold, 1400 mann pr. sept.
1943 og august 1944, mai 1945 2800 mann) Se skisser nedenfor.
Skulle bestå av en kamporganisasjon (oppdelt i 2-4 avsnitt med hver sin
A-sjef som igjen delte avsnittet i 2-4 områder med hver sin O-sjef som igjen
skulle <
bestå av 2-4 grupper/kompanier med hver sin gruppesjef som igjen
skulle bestå av 2-4 tropper med troppsjefer, den minste enhet man regnet med
var laget på
6-12 mann ledet av lagføreren) ) og sambands-, pioner-,
sanitets-, forsynings- og utskrivningsorganer; de såkalte "faggrupper". I
tillegg kom krigspolitiet.
D-15's radiostasjon ble kalt "Rocambole".
Derby
Max Manus-gruppen i Oslo
DIS
D's indre samband
DL
Distriktsledelse (bindeledd mellom SL og A). Fikk ordrer fra
SL (FO).
D-sjef
Distriktsjef
E-kontoret
Det norske etterretningskontoret i London (gikk senere opp i
FO 2)
"Edderkoppen"
Milorgs eksportsentral i Oslo (organisering av flukt ut av
landet). Brukte også sjøruter.
Einsatzgruppen
Se: SS. Einsatzgruppen var paramilitære grupper drevet av SS.
Det var offiserer fra Gestapo, SD, Kripo og Waffen SS som utgjorde
mannskapene i disse
gruppene.
SS og det tyske politiet bygde opp spesielle mobile drapsenheter til å myrde
bl.a. jøder. De ble kalt "Einsatzgruppen", og fulgte etter den tyske hærens
invasjon
i andre land.
"Fama" (latinsk for rykte)
Milorggruppe i Larvik som avlyttet tysk telefonkommunikasjon.
Rapporterte over Avsnittet til DL. Derfra videre til FO 2 i London.
Feldgendarmerei
Militærpolitiet i Wehrmacht,
FO
Forsvarets Overkommando
FO 2 (II)
Forsvarets Overkommando, 2. avdeling (kontor for
etterretningstjeneste)
FO 4 (IV)
Forsvarets Overkommando, 4. avdeling (kontor for Milorg,
Linge-kompani, sabotasje)
"Forbrydelsen"
Tilnavn på bygningen Kristinelundsveien 22 i Oslo. SS- und
Polizeigericht IX. Tyskdomstol
"Foscott"
Plan for beskyttelse av vitale anlegg ved krigsavslutningen.
Første prioritet hadde kraftstasjoner; Slagen trafo ved Tønsberg og Haukerød
forsterkerstasjon ved
Sandefjord.
Frontkjemper
Frontkjempere er betegnelsen for nordmenn
som meldte seg til krigsinnsats på tysk side. Disse kjempet hovedsakelig mot
russerne på
Østfronten.
Geheime Feldpolizei
Gestapo
Gestapo var det hemmelige politiske politiet i Det tredje
riket. Leder i Norge: Siegfried W. Fehmer. Styrt
fra Victoria Terrasse i Oslo.
I de okkuperte områdene holdt Gestapo til i de samme lokalene som
Sicherheitsdienst og Kripo.
I 1943 var Gestapo delt inn i seks underavdelinger. Disse bestod av:
Avdeling A – sabotasje og livvakttjeneste
Avdeling B - kirker, sekter og jøder
Avdeling C – arkiver, presse og partisaker
Avdeling D – okkuperte områder (f.eks Norge og Frankrike)
Avdeling E – sikkerhetstjenesten
Avdeling F – pass og fremmedpoliti
Da RSHA skulle etablere seg i Norge i april
1940, ble det gitt ordre om at betegnelsen
Geheime Staatspolizei (Gestapo)
skulle unngås, fordi navnet hadde fått
en dårlig klang blant nordmenn på
grunn av «fiendtlig propaganda». Sicherheitzpolizei (Sipo) skulle brukes som
samlebetegnelse for Gestapo,
Kriminalpolizei (Kripo) og Sicherheitsdienst
(SD).Anordningen var kosmetisk, men offisielt ble dermed Gestapo
i Norge Sipo Abteilung IV.
Gimle, Villa Grande
Representasjonsbolig for Vidkun Quisling, Huk Aveny 56.
Motstandsgruppe under Kompani Linge). Mottok forsyninger av våpen, utstyr
og personell fra Storbritannia. Leder av gruppen fra 1944 var Jon
Gunleiksrud.
Grini
Polizeihäftlingslager Grini (nå Ila fengsel) drevet av SS.
Gutta på skauen
Se: Skaugutta
HL
Hjemmefrontens ledelse
Home Station
Hovedradiostasjonen i UK med radiokontakt med alle DL i
Norge.
HS
Hjemmestyrkene (Milorg)
ISDT
Rapportene fra "Inter-Service Topographical Department" ble
utgitt i tidsrommet 1943 til 1945. Spionene som hentet inn materialet
tilhørte etterretningsorganisasjonen XU, som besto av like mange kvinner som
menn. Rapportene ble bygget på spionasje som både enkeltpersoner og
organisasjoner i Sandefjord leverte til allierte myndigheter i Sverige og
Storbritannia i løpet av siste krig.
IR
Infanteriregiment
Jøssing
Jøssinger; gode nordmenn som sto mot tyskerne og Nasjonal
Samling. Honnørord om folk som hjalp til i motstandsarbeidet og som var i
opposisjon til
tyskerne og Nasjonal Samling.
Jøssing var et navn på
antinazistiske nordmenn under
andre verdenskrig. Navnet kommer av
Altmark-saken i
Jøssingfjorden den
16. februar
1940.
Betegnelsen ble opprinnelig brukt som
et skjellsord av
Nasjonal Samling-avisen
Fritt Folk, men ble raskt tatt i bruk som
en hedersbetegnelse.
Kaniner
Båtflyktninger til Sverige under krigen på flukt fra
tyskerne. Rutene ble organisert av "kaninkontakter".
KdSuSD
Kommandeure der Sicherheitspolizei und des SD (tysk). "Einsatzkommandos"
i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Inndelt i "Aussendienststellen",
"Stützpunkte" og "Grenzenpolizeiposten". Hovedkvarter på Victoria Trerrasse.
Omorganisert fra SIPOu.SD. "Der Befehlshaber der Sicherheitspolizei unde des
SD" var
Heinrich Fehlis.
Hadde sitt kontor på Victoria terrasse i Oslo.
Under KdSuSD lå Aussendienststelle Larvik ledet av Oberstführer,
Dienstelleleiter der SP Larvik; Franz Dienzemann, Hauptscharfürer
Krim.sekr.SP Oslo-Larvik;
Erich Tillich og Oberscharfürer Krim.sekr. Leiter
der SP Larvik; Hermann Wernisch.
Tyske myndigheter, i første rekke Sipo u. SD, men også Wehrmacht, disponerte
Larvik Hjelpefengsel.
Kompani Linge
Se: NORIC
Kompani Linge var
underlagt S.O.E. Det opererte bare i Norge. Under krigen het kompaniet "Norwegian
Independent Company NO 1", - ( NOR. I. C. No.1), i sjargong "Norisen".
Først i september 1947 ble kompaniet kalt "Kompani Linge".
Kripo, Kriminalpolitiet. Kripo bestod av profesjonelle
etterforskere som etterforsket særlig alvorlige forbrytelser, enten de var
av alminnelig eller politisk karakter.
Hovedkvarter for DL i Vestfold fra senhøsten 1944. Beliggende på
østsiden av Hvarnesåsen i Lågendalen. Se bilde lenger ned på denne siden.
"Masaba"
D-15' hovedkvarter for Vestfold i Lågendalen på vestsiden av
Hvarnesåsen frem til flytting til "Majorstuen" høsten 1944.
Ordet Masaba er utledet av navnet på tre lokale personer; Markus, Salve og
Bjarne Hvarnes.
MI 2 (II)
Militærkontor 2 under militærattachéen ved den norske
Stockholm-legasjonen (kontor for etterretningstjeneste som sorterte under FO
2 i London og betjente de hemmelige etterretningsorganisasjonene, spesielt
XU i Norge)
MI 4 (IV)
Militærkontor 4 under militærattachéen ved den norske
Stockholm-legasjonen (kontor for Milorg, Linge-kompani, sabotasje. Sorterte
under FO 4 i London og betjente Milorg i Norge)
MI 6
Military Intelligence, 6. kontor, organ for den britiske
landmilitære etterretningstjenesten, samarbeidet nært med SIS
Milorg
Norsk militærorganisasjon (organiserte militær
motstandsbevegelse)
Milorg. fork. for
Militærorganisasjon. Underlagt Forsvarets Overkommando (FO) i London,
adresse Kingston House. Kongen og Regjeringen hadde adresse samme sted.
Milorg. hadde 40.000 mann under våpen i Norge våren 1945. Det meste av
utstyret fikk de ved slipp med fly fra England Jens Christian Hauge
var leder for motstandsbevegelsens militære gren Milorg under tyskernes
okkupasjon av Norge i krigsårene 1940-1945. Etter frigjøringen var Hauge
forsvarsminister og senere justisminister.
Major O.H. Langeland, 1887-1958, ble innsatt av Jens Chr. Hauge i 1942 som
leder av Milorgs avdeling D-13 ( Oslo), og var en av de mest sentrale
lederne i Milorg fra 1942 og frem til juli 1944.
Kommunistisk motstandsgruppe opprettet våren 1941 i Larvik av Eric Johansson og Edvin Lindh. Senere selvstendig organiserte motstandsgrupper i hele Vestfold.
Drev parallellt med og noen ganger i samarbeid med D-15. Fikk ingen støtte fra UK.
Se linken
http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article674936.ece
NSDAP er forkortelsen for Nationalsozialistische Deutsche
Arbeiterpartei (Det
nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti).
Regjerte i
Tyskland mellom
1933 og
1945. Allerede fra starten av bestod
symbolet for partiet av et
hakekors.
Drev rekruttering til
Sturmabteilung (SA)
O
Område (f.eks. O-1532 Andebu, O-1541 Sandefjord, O-1542
Sandar, O-1544 Kodal)
ODESSA
ODESSA er forkortelsen for "Organisation der ehemaligen
SS-Angehörigen". Formålet med denne organisasjonen var å hjelpe tyske
krigsforbrytere i å komme unna de alliertes rettsapparat.
Ordenspolitiet, forkortet Orpo, var den regulære
politistyrken i
Tyskland i årene
1936 til
1945. Ordnungspolizei hadde ansvaret for
alminnelig politiarbeid. Den ble underlagt
Schutzstaffel (SS),
Plan for beskyttelse av vitale havneanlegg ved
krigsavslutningen (PB disponerte 250 mann i mai 1945)
Polititroppene
Rikspolitiet med 15 000 mann og
Reservepolitiet ble 13 000 mann utgjorde
til sammen
Polititroppene som ble trent i Sverige. De
kunne trene på nøytral grunn fordi de formelt var sivile enheter, men i
realiteten var de en paramilitær styrke. Forlegningene lå ved Gottröra, hvor
det ble opprettet en politiskole.
Se: RSHA. Det hemmelige politiet,
Sicherheitspolizei, var underlagt SS. Dette
ble i
1939 utvidet til det langt større og
mektigere
Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Samtidig
utviklet SS en rent militær gren, opprinnelig kalt SS-Verfügungstruppe og
senere kjent som
Waffen-SS.
Reichstag
Den tyske nasjonalforsamlingen i Berlin; "Riksdagen"
ROC (Rocambole)
Se: Stay Behind
"Rocambole"
D-15's radiostasjon med kontakt til Home Station.
"Rosy Bullfinch Red"
D-15's radiostasjon med kontakt til Home Station (fra mars
1944 etter opprullingen)
Rikspolitiet (RP)
Rikspolitiet (den illegale politiorganisasjonen).
Rikspolitichefen for Vestfold pr mai 1945 var høyesterettsadvokat Fritjof
Bettum i Sandefjord. Hans kontor ble brukt som felles hovedkvarter ved
kapitulasjonen.
Rikspoliti- og
Reservepolitistyrkene som ble satt opp i
Sverige fra
1943 gikk på grunn av Sveriges forhold til
Tyskland under betegnelsen «politistyrker» og var formelt sett ikke en del
av den norske hæren. I realiteten utgjorde disse ved krigens slutt 8
bataljoner feltmessig oppsatt, øvet og væpnet lett infanteri som stod klar
for innsetting ved en evt. alliert invasjon av Norge.
RSHA
Reichssicherheitshauptamt,
hvor alle de forskjellige hemmelige tjenester i SS var samlet.
I
1939 ble
Reichssicherheitshauptamt (RSHA) opprettet,
og Sipo opphørte å eksistere som et reellt organ.
Da RSHA skulle etablere seg i Norge i april
1940, ble det gitt ordre om at betegnelsen
Geheime Staatspolizei (Gestapo)
skulle unngås, fordi navnet hadde fått en dårlig klang blant nordmenn på
grunn av «fiendtlig propaganda». Sicherheitzpolizei (Sipo) skulle brukes som
samlebetegnelse for Gestapo, Kriminalpolizei (Kripo) og Sicherheitsdienst
(SD).Anordningen var kosmetisk, men offisielt ble dermed Gestapo
i Norge Sipo Abteilung IV.
RSHA Referat IV D4
RSHA Referat IV D4 var SS' avdeling for jødiske affærer
"Saborg" (SO, SA)
Liten kommunistisk gruppe i Tønsberg og Sandefjord ledet fra
Tønsberg som ville bruke langt mer radikale
midler i motstandskampen. Drev i 1944 sabotasjeaksjoner i Vestfold bl.a. mot
produsenter av knott.Våren 1945 holdt de til i en leir i Vivestad. Ville
ikke samarbeide med Milorg og FO.
Våren 1944 forsøkte kommunistpartiet å danne et "Frihetsråd for Norge" som
skulle lede kommunistenes motstandskamp i Norge uten innblanding fra London.
Secret Intelligence Service (britisk etterretningstjeneste)
Drev med etterretning i
hele det okkuperte Europa. SIS var underlagt det Britiske
forsvarsdepartement.
Den britiske etterretningstenesta SIS (Secret Intellegence Service,
også kalt MI 6) var underlagt det britiske utenriksdepartementet. Norske
styresmakter i London hadde begynt å samarbeide med SIS allereie sommaren
1940, og våren 1941 oppretta SIS ei eiga norsk avdeling, Norwegian
Department, med Eric Welsh som sjef.
Hovudoppgåva var å opprette hemmelege radiostasjonar langs norskekysten for
å melde frå om skipstrafikken og tyske krigsskip langs kysten vår. Til saman
oppretta omlag 200 slike norske agentar fleire enn 100 radiostasjonar frå
Fredrikstad til Kirkenes. 26 av agentane, og 9 av medhjelparane mista livet.
Sicherheitspolizei (Sipo, «Sikkerhetspolitiet») var en
samlebetegnelse på de to delene av
Schutzstaffels etterretnings- og
sikkerhetstjeneste,
Gestapo og
Sicherheitsdienst (SD) mellom
1934 og
1939.
Under KdSuSD lå Aussendienststelle Larvik ledet av Oberstführer,
Dienstelleleiter der SP Larvik; Franz Dienzemann, Hauptscharfürer
Krim.sekr.SP Oslo-Larvik; Erich Tillich og Oberscharfürer Krim.sekr. Leiter
der SP Larvik; Hermann Wernisch.
Dekket Vestfold og deler av Telemark. Politiske saker sorterte under Sipo.
Sivorg
Den illegale sivilorgansiasjonen.
I
Sandefjord var det Sivorg som organiserte flyktningtransporten med båt til
Sverige.
Skaugutta/Gutta på skauen
Begrepet ”gutta på skauen” blir her benyttet i
betydningen norsk ungdom som vår/sommer 1944 gikk i dekning ”på skauen” for
å unngå innkalling til arbeidstjeneste og de av dem som etter hvert ble en
del av Milorgs celler. I dag er ”gutta på skauen” den allmenne betegnelsen
på hele den norske hjemmefronten. For nærmere detaljer om begrepet se Norsk
krigsleksikon 1940-45, s. 148-149
SL
Milorgs sentralledelse i Oslo
"Snekkerlaget"
Motstandsgruppe i Sandefjord; byggmester Thor Trydal, snekker Arthur Clausen og snekker Olaf Andersen Skovly
SO
Se: "Saborg"
SOE
Special Operations Executive. Det britiske organet for
støtte til motstandsbevegelsene i de okkuperte land.
Opererte i hele det okkuperte Europa med blant annet sabotasje. S.O.E.
sorterte under det britiske forsvarsdepartement.
Special Operation Executive var ein hemmeleg britisk organisasjon som
vart oppretta sommaren 1940 for å drive med sabotasje, oppretting av
radiosamband og undergravingsverksemd mot fienden. Det var SOE som
rekrutterte dei første norske agentane, og hausten 1940 oppretta
organisasjonen ein base på Shetland for skøytefarten på Noreg. Frå april
1941 auka talet på norske agentar sterkt, då Martin Linge vart leiar for
rekrutteringa og oppbygginga av ei norsk avdeling under SOE (Kompani Linge).
I 1945 hadde heile 64 radiostasjonar i Noreg kontakt med Home Station i
London. Totalt tenestegjorde 530 mann i Kompani Linge; 51 av dei fall, 2
vart drepne ved ulykker og 4 under trening, medan 4 vart tekne til fange av
tyskarane.
SOE-agenter
Skulle bygge opp motstandsgrupper (geriljagrupper) uavhengig
av den stedlige Milorg-ledelse
SOE "Norwegian Section"
Opprettet 01.01.42, leder J. S. Wilson
Sonderabteilung Lola
Henry Oliver Rinnans beryktede organisasjon i Trondheim.
SS
SS var en stor militær organisasjon innen Det tyske
nazipartiet. SS stod for "Schutzstaffel"
(beskyttelsesavdelng). SS ledet også politiorganisasjonene
Gestapo og Sipo.
Det gamle
Landespolizei i Tyskland ble omorganisert
til
Ordnungspolizei, og innlemmet i SS'
organisasjonsstruktur. Det hemmelige politiet,
Sicherheitspolizei, var også underlagt SS.
Dette ble i
1939 utvidet til det langt større og
mektigere
Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Samtidig
utviklet SS en rent militær gren, opprinnelig kalt SS-Verfügungstruppe og
senere kjent som
Waffen-SS.
Funksjoner og ansvar for SS:
Avd. I: Menneskelige ressurser. Veiledning av naziagenter og opplæring av
medløpere.
Avd. II: Organisasjon, administrasjon og lov. Fjerning av statsfiender og
jøder og konfiskering av deres eiendeler, konstruksjon av gasskammerbiler.
Avd. III: Innenlands nyhetstjeneste. Innsamling og tolking av virkningen
politikken hadde på befolkningen, dessuten vurdering av om personer var
politisk egnet til en valgt organisasjon.
Avd. IV: Gestapo. Forfølge/trakassere virkelige og antatte motstandere,
omfattet også seksjon IV B4 der Eichmann planla "Den endelige løsningen av
jødeproblemet" og deportasjon til dødsleirene.
Avd. V: Kriminalpoliti. Bringe ikke-politisk kriminalitet for retten,
mishandle tatere, romani, sigøynere og funksjonshemmede.
Avd. VI: Utenlandsk nyhetstjeneste. Spionasje og kontraspionasje i utlandet.
Avd. VII: Undersøking og vurdering. Innsamling og vurdering av beslaglagte
bøker og annet materiale.
SS- und Polizeigericht
Tyskernes eget okkupasjonsrettvesen. Avsa også dødsdommer.
Se: "Forbrydelsen".
SS-Verfügungstruppe
Se: Waffen-SS
Stapo
Quislings statspoliti i Henrik Ibsens gate 7, Oslo.
Station X
Bletchley Park, også kalt Station X. Britenes senter for
kodeknekking under den annen verdenskrig.
Stay Behind
Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden. senere kalt
«Okkupasjonsberedskap»av det norske
Forsvaret
Operasjon Gladio (lat. sverd), eller Stay Behind er blitt
samlebetegnelser på de hemmelige «Stay Behind»-grupper som ble opprettet i
de fleste vesteuropeiske land tidlig under
den kalde krigen, fra
1948 og utover.
http://no.wikipedia.org/wiki/Operasjon_Gladio I
Norge gikk slike grupper under dekknavnet
ROC.
http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_okkupasjonsberedskap_i_etterkrigstiden
Offisielt nedlagt i 1983.
I
1950 var organisasjon operativ under
ledelse av
Jens H. Nordlie, og bestod av tre deler::
1) Rocambole (ROC) som bestod av små grupper med hemmelige lagre av
våpen og annet utstyr. Disse gruppene skulle drive
sabotasje mot mål på okkupert område og
sikre fasiliteter som fortsatt var under norsk kontroll.
2) Lindus som var et nettverk av etterretningsagenter, inkludert en
gruppe som skulle ta seg av evakuering av visse typer norsk og alliert
personell hvis landet ble angrepet.
3) Blue Mix var et nettverk som skulle berge allierte soldater som
havnet bak fiendens linjer, f.eks. flyvere som måtte nødlande eller hoppe ut
i fallskjerm.
SA = Sturmabteilung. Også kalt "brunskjortene"
ble stiftet som en paramilitær enhet som beskyttet partiet NSDAP's møter og
angrep andre partier.
Todt
Organisation Todt (OT) var en halvoffentlig organisasjon som
ble opprettet i
Tyskland i februar
1938. Dens formål var å konstruere militære
installasjoner og veier som tålte trafikk med pansrede kjøretøy.
Organisasjonen sto for en rekke større utbyggingsprosjekter, både før krigen
i Tyskland, men også senere i tysk okkuperte områder fra Frankrike til
Russland under
andre verdenskrig.
Organisasjonen hadde seks «områdekontorer», hvorav et i Oslo som dekket
Norge og Danamark, det såkalte OT-Einsatzgruppe Wiking. Dette ble etablert i
1940 og startet med å bygge u-båtbunkerne
Dora i
Trondheim. Etter hvert ble det en rekke
byggeprosjekter, blant annet kystfort, veier og jernbanestrekninger.
Opprinnelig skulle arbeidet utføres med norsk, dansk og tysk arbeidskraft,
men både passiv sabotasje og mangel på personell førte fra 1943 til stor
bruk av tvangsutskrevet arbeidskraft og krigsfanger, særlig
russere,
jugoslaver og
polakker.
Totenkopfdivision
SS Totenkopfverbandes mannskaper til fronttjeneste.
Totenkopfverbande
SS Totenkopfverbande var SS' vaktmannskaper i de tyske
konsentrasjons- og utryddelsesleire.
Tr
Tropp
XU
Den største norske militære hemmelige etterretningsorganisajonen i det
okkuperte Norge. XU-sentralen lå i Oslo. Ledet fra Stockholm (kontakt med MI 2 i Stockholm og FO 2 i London).
X=Hemmelig U=Underretning XU var en godt organisert, men svært
hemmelighetsfull organisasjon.
Så hemmelig var organisasjonen, at den ikke ble avslørt før i 1988. Derfor
er det også få som kjenner til både rapportene, organisasjonen og ikke minst
alle de ukjente krigshelter og -heltinner der ute
UK
United Kingdom (hyppig brukt forkortelse for Storbritannia
under krigen)
UK-stasjon
D's radiostasjon (f.eks. "Rosy Bullfinch Red")
Victoria terrasse
Sipos (og dels også det norske Stapos) hovedkvarter i Oslo.
Inneholdt tidl. politi- og departementskontorer, bl.a. utenriksdept..
Villa Grande
Se: Gimle
VLB
"Vestfold Lette Bataljon" basert på frivillige fra Milorg
Waffen-SS
Se: SS. Waffen SS utviklet seg til å bli en egen hær på lik
linje med Wehrmacht. Det hemmelige politiet,
Sicherheitspolizei, var underlagt SS. Dette
ble i
1939 utvidet til det langt større og
mektigere
Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Samtidig
utviklet SS en rent militær gren, opprinnelig kalt SS-Verfügungstruppe og
senere kjent som
Waffen-SS.
Wehrmacht
Wehrmacht eller Deutsche Wehrmacht (tysk
for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på
Tysklands militære forsvar fra
1935 til august
1946. Wehrmacht erstattet det tidligere
Reichswehr og ble etterfulgt av det
nåværende
Bundeswehr. Hovedkvarter i Norge var i Oslo
Handelsgymnasium, Parkveien 65.
Gradsbetegnelser på tyske soldater:
SS-Jäger - menig
SS-Ober-Schütze SS-Ob.Sch. - ledende menig
SS-Sturmmann SS-Strm - visekorporal
SS-Rottenführer SS-Rttf - korporal
SS-Unterscharführer SS-Uscha - sersjant
SS-Oberscharführer SS-Oscha - oversersjant
SS-Standartenjunker - grad fra krigsskolen lik Kadett i Norge, men var sersjant.
SS-Untersturmführer SS-Ustuf - fenrik
Organisering av D
Fra side 190 i boken
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i
Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3 (Sandefjord
Bibliotek m 940.53481 B). Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15
(Vestfold)".
Organisering av A
Fra side 191 i boken
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i
Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3 (Sandefjord
Bibliotek m 940.53481 B). Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15
(Vestfold)".
Beskrivelse av sabotasjeaksjon "Betongblanding" i Sandefjord 14.03.45 hvor A-154
sprengte jernbanebrua ved Sandefjord stasjon, Stokke stasjon, Råstad stasjon,
Skiringssal, Furustad og Jåberg.
Se side 264-266 i boken
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i
Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3 (Sandefjord
Bibliotek m 940.53481 B). Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15
(Vestfold)".
Stuen jernbaneundergang ved Skiringssalsveien, nær innkjørsel til Østre
Furustad. Denne togovergangen ble sprengt under andre verdenskrig av lokale
motstandsfolk.
Bildet er tatt
17.05.1945 i Kongensgate i Sandefjord. Bygningen i venstre halvdel av
bildet er i dag "Gullsmed Signet". Krysset med Jernbanealéen til høyre i
bildet.
Bilde fra egen fotosamling.
Bildet er tatt i Kongensgate i Sandefjord. Bygningen i venstre halvdel av
bildet er i dag "Gullsmed Signet". Krysset med Jernbanealéen til høyre i
bildet.
Bilde fra egen fotosamling. Påskrift på baksiden; X/183 Hjemmefronten
17/5-45.
Bilde står også på
side 250 i boken:
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45".
Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Bildet står også på side 534 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen,
Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
Bildetekst: Hjemmestyrkene paraderer i Sandefjords gater maidagene 1945.
Foto: Svein Thorstein fotosamling.
Inponerende styrker fra Milorg A 154 under 17. mai-feiringen i 1945.
Flaggbærer Gunnar Heimdal, flaggvakter til venstre Arne G. Haakonsen, til
høyre Thor Wennerød - alle Grinifanger.
I en omtale i Sandefjords Blad nevnes følgende som er med i oppmarsjen:
I bortre rekke går Hans B. Amundsen "Tito", Kåre Kirkevold, Thor Sulland,
Ivar Johansen, Odd Lysheim, Toal Jacobsen, Jan Due og Alf Wendt.
I midtrekken kjenner vi igjen Ingar Jensen, Karsten Schau, Alfred
Bjørvik, Odd Gjekstad, Bjørn Stenseth, Osc. Borg Arnesen, Rolf Thoresen,
Håkon Havnås, og Rolf Tollefsen.
Rekken nærmest kamera: Oddvar Midttun, Leif Eid Lia, Otto Ekheim, Trygve
Kristoffersen, Thorbjørn Andresen og Ragnar Støkken.
Byen ble ganske overrasket da skaugutter og andre Milorg-karer dukket frem i
så stort antall fra "ingen steds".
Påskrift
på baksiden: IV/58 17.mai -45 Hjemmefronten. Nr.: K. Fotograf Jørgensen.
Egen fotosamling.
Bilde på
side 256 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45".
Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Vestfold
Lette Bataljon basert på frivillige fra Milorg oppstilt for fotografering på
Jernbaneplassen. Kompaniet hadde forlegning og kontorer i tyskerbrakkene
øverst i Jernbanealleen.
Bilde og omtale på side 537 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen,
Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
Kompanisjef: Kaptein O. C. Pindsle
Befalet som sitter i første rekke er: Stein Midling, Birger Pisani, Johan
Bakke, Helge Haavaldsen, Ole Nilsen, Henry Nilsen, Rolf Melsom, Trygve
Kristoffersen, Eeidar Wang, Thor Wennerød, Kal Jørgensen, O. C. Pindsle,
Karsten Schau, Thor Sulland, Kåre Kirkevold, Sverre Pritzier Pedersen, Magne
Holm Klavenes, ukjent, og ytterst til høyre Bjørn Normann Larsen.
Milorgkarer
fra Andebu.
Bilde på side 257 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45".
Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Samme bilde som nedenfor, men dessverre noe beskåret.
Originalbilde.
Tekst på baksiden: Fotograf Jørgensen Sandefjord. Freden 1945. 32.
Bilde sto i Sandefjords Blad 08.05.2010 side 28.
Bildetekst: Milorgjegere dukket opp som troll av eske 8. mai. Disse bevoktet
jernbanen og bommene, veikryss, viktige fabrikker og produksjonsanlegg. I
dagene som fulgte ble NS-medlemmer arrestert av hjemmefronten. 17. mai
paraderte Milorg i borgertoget.
"Snekkerlaget" etter frigjøringen i 1945. Fra venstre: Byggmester Thor
Trydal, snekker Arthur Clausen og snekker Olaf Andersen Skovly.
Bilde på side 491 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen,
Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
Disse tre barske krigerne fra maidagene 1945 tilhørte "Snekkerlaget" som var
godt å ha når en jobb skulle utføres. Hytta "Nimbus" på Stiåsen i Kodal ble
oppført av snekkerlaget vinteren 1944/45. Hytta var tegnet av
arkitekt/avsnittsjef Oddvar Midttun, og ble bekostet av byggmester Karsten
Vileid. Den var velutstyrt med både telefon og walkie-talkie forbindelse til
omverdenen og var primært beregnet til bruk for avsnittledelsen ved
eventuell krigssituasjon i krigens sluttfase.
Bildet står i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, side 173:
Det var ikke mye militær enhet over utrustningen til "gutta på skauen" da de
dukklet opp etter frigjøringen. Det eneste felles var armbindet slik det ses
på disse tre fra det såkalte "Snekkerlaget". Fra venstre står byggmester
Thor Trydahl, snekker Arthur Klausen og snekker Olaf Andersen Skovly.
Fotograf Jørgensen har tatt bildet like utenfor sin egen forretning.
Thor Trydal, født 31.12.1894, død 30.01.1973 Arthur Clausen, født 04.05.1903, død 16.04.1981 Olaf Andersen Skovly, født 04.11.1901, død 07.11.1973
På hjørnet utenfor politikammeret. Politiets arkiv.
Milorg-karer samlet utenfor Sandefjord Politikammer etter frigjøringen i
1945.
Bildet står også på side 472 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal
Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads
spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984,
ISBN 82-990704-2-2.
Original
til bildet ovenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell Sandefjord.
Politiets arkiv.
8. mai
1945. På hjørnet utenfor inngangen til politikammeret. Politiets arkiv.
Original
til bildet ovenfor og nedenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell
Sandefjord. Politiets arkiv.
Sandefjords Blad 08.05.1965. Avisutklipp i politiets arkiv.
Indre Vestfold: Du kan også ta av fra fylkesvei 601 til venstre noen kilometer før Snappen.
Da vil du kunne kjøre over til Nes i Kvelde, men vi anbefaler en stopp ved
Andersbonn. Her er det merket løyper innover til fine utkikkspunkter (Knappen og
Farmenrøysa), og til et minnesmerke fra 2. verdenskrig ved Høymyr. Området ble
brukt av motstandsbevegelsen, og engelske fly slapp ned våpen og forsyninger til
"Gutta på skauen" ved Høymyr.
Om Høymyr, se denne linken
http://kodal.info:80/index.php?title=Flyslippet_ved_H%C3%B8ymyr&printable=yes
Som lotte, og på vegne av Sandefjord Lotteforening, er jeg stolt av å ha fått
den ære å skulle stå her i dag og hedre minnet til de falne i Sandefjord under
den annen verdenskrig.
Vi minner i dag 12 menn som under krigen mistet livet her i Sandefjord.
Den 28. desember 1944 kom et skadeskutt alliert fly inn over Sandefjord og
styrtet på Jahres Fabrikker. Klokka kvart på åtte om kvelden gikk flyalarmen
over Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav
høyde fra nordøst. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen. Da
flyet passerte Framnes mekaniske verksted, hørtes skudd fra tysk antiluftskyts
og noe senere en eksplosjon. Jeg vet det er mange som husker denne dagen.
Besetningen besto av syv tapre unge menn, seks kanadiere og en engelskmann, den
eldste 28 år, og den yngste kun 20 år.
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble anlagt i
Jernbanealleen i november 1941. Da kom det 200 fanger. Disse drev med
lossearbeid på bryggene og en del jordbruksarbeid. Leiren ble avviklet omkring
årsskiftet 1942-43. Vi legger ned krans på minnestøtten til to krigsfanger som
ble skutt av sine voktere da de forsøkte å ta imot matpakker som ble kastet over
piggtrådgjerde av folket her i byen.
Vi mistet også to milorg-menn fra Sandefjord. Det var Gunnar Onshus, som var
leder for mil.org i Sandefjord og Karl Ludvig Sørensen. De ble henrettet på
Trandum i oktober 1944.
Vi minnes også flyløytnant Odd Gjestrum Jonassen som omkom under flytokt utenfor
Shetland 10. juni 1944. Jonassen hadde flysertifikat allerede før krigen, var
navigatør og telegrafist i 333 skvadronen med løytnants grad og flere
utmerkelser.
På denne dagen vår nasjonaldag bør vi tenke på hva fred og frihet betyr for oss,
og hva hver enkelt av oss kan bidra med for å bevare denne friheten, både ved
handlinger og ikke minst holdninger.
Vi ønsker aldri mer krig i Norge.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned disse to kranser.
Sjømenns minne
Vi minnes her alle de sjømenn som har fått sin grav på havet, minnes dem med
respekt for den innsats de gjorde for land og folk. Krigsdødsfallene vitner
sterkt om hva sjøfolkene ofret under de to verdenskrigene. Tapene var store,
både av mennesker og materiell.
De fleste sjøfolk mistet livet som følge av torpederinger, først og fremst fra
tyske ubåter, men også japanske.
De var 30.000 sjøfolk som deltok i å holde forsyningslinjene åpne, og det
største norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen.
Sist, men ikke minst, minnes vi også de ektefellene, forlovede, kjærester eller
barn som ventet her hjemme. Mange ventet dessverre forgjeves, og sorgen var stor
da vissheten om at deres kjære aldri ville komme hjem igjen.
Vestfold var det fylket i landet som hadde de fleste krigsdødsfall i forhold til
folketallet. Dette sier noe om sjøfolkets deltagelse.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned denne krans for å minnes
disse sjømenn.
Arkivartikkel fra 18.05.2004
Dag Håkon Pettersen har funnet frem et bilde som inngår i arven etter hans far –
som riktignok var en av dem som "ikke var til stede da bildet ble tatt", som det
heter i avisbildetekster. Milorgkarer fra Andebu, med brengun og geværer, ble
oppstilt foran herredshuset i Andebu, og foreviget for ettertiden.
– At navnene på alle sammen er kjent skyldes at hedersmannen Nils Grytnes,
tidligere formannskapssekretær i Andebu, selv er med på bildet, som også henger
i Herredshuset, forteller Dag Håkon Pettersen.
1. rekke fra venstre:
1. Andreas Honerød
2. Hartvik Hokstad
3. Ole Bjure
4. Nils Gulli
5. Edvald Moland
6. Erling Askjem
7. Johan Sjue
2. rekke fra venstre:
1. Sverre Dokken
2. Anton Sønseth
3. Hans Einar Solheim
4. Gunnar Framnæs
5. Karl Nordskog
6. John Hotvedt
7. Leif Kolkinn
8. Arne Skjelland
9. Tidemand Hillestad
10. Hjalmar Andersen
11. Trygve Bakkeland
12. Johan Christiansen
13. Odd Gallis
14. Harald Skjelland
15. Sverre Bøen
16. Johannes Tveita
17. Einar Moe
18. Eugen Sundseth
19. Lars O. Skjelbred
3. rekke fra venstre:
1. Knut Hynne
2. Henrik K. Haugberg
3. Nils Bø
4. Ole Rød
5. Harald Askedal
6. Kolbjørn Hotvedt
7. Johan Hotvedt
8. Asbjørn Skjelland
9. Anton Dahl
10. Ingar Stålerød
11. Ingar Ellefsrød
12. Artur Torp
13. Rolf Skatvedt
14. Åsmund Tolsrød
15. Samuel Gravdal
16. Sverre Skatvedt
17. Jørgen Skjelland
18. Lars Haugberg
19. Nils Grytnes
20. Gustav Gulli
4. rekke fra venstre:
1. Reinhardt Johansen
2. Edvard Gran
3. Oddmund Kjærås
4. Kristian A. Hotvedt
5. Henry Vinnelrød
6. Reidar Gjermundrød
7. Anders Rød
8. Toralv Solberg
9. Nils Berg
10. Henrik J. Stålerød
11. Jakob Skatvedt
12. Sverre Kjærås Haugan
13. Eivind Mailund
14. Arne Flaatten
15. Alf Fevang
16. Rolf Borgen
17. Kristian Gurijordet
18. Sverre Møyland
19. Helge Gravdal
20. Hans Dahl
21. Mathias Skjelbred
22. Johan Aadne
23. Ole Høijord
5. rekke fra venstre:
1. Einar Lensberg
2. Hans Gran
3. Kristian Bakerød
4. Ivar Trolldalen
5. John Moland
6. Håkon Trolldalen
7. Hans Aasenden
8. Kåre Holt
9. Anton Hillestad
10. Asbjørn Aasenden
11. Stener Sørensen
12. Nils Askjem
13. Arnt Askjem
14. Peder Moen
15. Olav K. Berg
16. Kaare Kjæraas
17. Rolf F. Bache-Wiig
18. Arne Holt
19. Jørgen Askjem
20. Mathias K. Torp
21. Lars Gravdal
22, Edvard Gravdal
23. Ole Skatvedt
I dag lever bare to av de 27 motstandsmennene som i en nøye planlagt razzia
ble hentet av Gestapo, det hemmelige politiet til okkupasjonsmakten: Olaf
Amundsen og Helge Evensen.
De glemmer aldri den vonde natten, som for flere av de arresterte førte til
tortur, henrettelse eller død på vei til Tyskland. De fleste satt i fangeleiren
Grini i Bærum til frigjøringen 8. mai 1945.
- Jeg ble tatt klokken halv tre om natten hjemme. Vi bodde like ved
Asnes-butikken på Vindal, forteller Olaf Amundsen.
Moren fikk sjokk da det dundret på døren. Huset var omringet, så det nyttet ikke
å flykte. Heller ikke kunne han få snappet til seg en revolver, skjult under
taksteinen over terrassen.
Det bar i bil rett til Indremisjonens Hus i Landstads gate der de arresterte ble
samlet.
Amundsen var på den tiden matros om bord i stykkgodsbåten «Løven I». Også broren
Hans var med i den lokale motstandsbevegelsen, men han lå i dekning og unngikk
arrestasjonen.
En var alt skutt
- Jeg ble først forsøkt arrestert i familiens hjem i Stockfleths gate, men
var ikke hjemme fordi jeg jobbet i den såkalte Arbeidstjenesten i Tjølling på
den tiden. Tyskerne fikk greie på hvor jeg var og hentet meg like før klokken
seks om morgenen, forteller Helge Evensen.
- Det første som møtte meg i Indremisjonens Hus, var den livløse kroppen til
lensmannsbetjent Torbjørn Vaale som akkurat da ble slept ut på gulvet slik at en
utkommandert lege kunne skrive dødsattesten. Legen var Jan Due, som også var med
i motstandsbevegelsen Milorg. Men det visste ikke tyskerne da, sier Evensen.
Torbjørn Vaale bodde like ved «Himmelstigen» nederst i Gokstadveien sammen med
Dagfinn Knoph, som også var lensmannsbetjent i Sandar. Vaale hadde forsøkt å
løpe fra tyskerne nedover veien, men ble skutt i ryggen og døde momentant.
- Jeg husket hva Vaale, som var lagfører i Milorg, hadde sagt til meg en gang:
«Jeg lar meg aldri ta levende», sier Evensen stille.
Tyskerne visste mye
Gestapo hadde ventet med arrestasjonene i Sandefjord til medlemmene av
motstandsbevegelsen trodde faren var over etter en tilsvarende razzia 16. mars.
Mange av de aktive i Milorg hadde forlatt skjulestedene for å gjenoppta arbeidet
i sine sivile yrker. Tyskerne hadde nærmest ved en tilfeldighet arrestert en
våpeninstruktør tidligere på våren. Han kjente dessverre mange navn, og under
nådeløs tortur ble han tvunget til å fortelle hva han visste.
Flere av dem som ble tatt i Sandefjord 19. mai, hadde fått instruksjon i
våpenbruk og sprengstoff av den arresterte instruktøren. I tillegg hadde Gestapo
tatt Reidar Steen, som arbeidet på Framnæs og som under grusom mishandling
gjennom flere måneder hadde oppgitt navn.
- Jeg møtte Steen i Indremisjonens Hus. Han skulle identifisere dem som var
arrestert, for ellers oppga vi bare dekknavnene våre. Mitt var «Truls». Steen
var i en forferdelig forfatning. Alle tennene hans var slått ut. Han fikk så
vidt gitt oss beskjed: «Jeg greide det ikke», sier Evensen.
Reidar Steen ble skutt på Trandum senere på året, sammen med Karl Ludvig
Sørensen og Gunnar Onshuus.
Til Akershus og Grini
- Etter noen timers opphold i storsalen i Indremisjonens Hus ble vi skjøvet
inn i to busser som sto parkert utenfor Teaterlokalet, forteller Olaf Amundsen.
I hans buss gikk transporten uten problemer, men den andre punkterte på vei til
Oslo og hadde ikke med reservehjul.
- Den bussen satt jeg i, faller Evensen inn.
- Det var Hans Myra på Torvet som var blitt utkommandert som sjåfør av tyskerne.
Og det ble et svare spetakkel etter punkteringen, med mye skriking, fekting med
armene og trusler. Vaktene var nervøse, svettet og bannet og truet med våpnene
sine.
Til slutt kom begge bussene fram til Oslo, men sterkt forsinket. Gestapo hadde
gått hjem fra Victoria Terrasse. Derfor ble alle etter en stund sendt til
Akershus og cellene der. Det kan ha reddet noen av oss, mener Evensen.
På vei gjennom Vestfold ble bussene passert av en åpen bil. I den satt
Gestaposjefen Fehmer og en tysker til. I baksetet satt Reidar Steen og Karl
Ludvig Sørensen sammenlenket. De var spesielle fanger, og ble altså skutt uten
lov og dom senere samme år.
- Det var tøffe forhold på Akershus, men jeg unngikk tortur og kom på Grini et
par måneder senere, forteller Olaf Amundsen.
Også Evensen havnet der.
Hjem til frigjøring og fred
Forholdene på Grini var relativt gode sammenlignet med konsentrasjonsleirene
i Tyskland, men maten var elendig og fangene gikk gjerne ned både 20 og 25 kilo
i løpet av kort tid. Den tynne «stormsuppa» og noen brødbiter utgjorde kosten.
Fangene fikk både straffeeksersis og ble satt i hardt fysisk arbeid, av og til i
«utekommando».
- Jeg fylte 20 år på Grini 22. desember 1944, sier Evensen.
- En stund trodde jeg at alderen var til fordel for meg, inntil jeg ble fortalt
at jeg var gissel og X-fange. Jeg var «på lager» og skulle skytes dersom
tyskerne ble provosert av en eller annen Milorgaksjon. Men det gikk altså bra.
Etter en tids opphold i en fangeleir på Mysen, der vi skulle bygge våre egne
gassovner, kom den store dagen 8. mai. Jeg ble sendt hjem til Sandefjord i en
kombinasjon av sykebil, tog og privatbil, minnes Helge Evensen.
10. mai tok han imot «Grinibussen» på Torvet med de andre sandefjordingene fra
fangeleiren og klatret opp på busstaket i begeistringen.
- Jeg var i en utekommando ved Ljan 8. mai hvor vi var tvunget til
anleggsarbeid, minnes Olaf Amundsen, Grinifange nr. 11.204.
Da han kom hjem til Vindal i frigjøringsdagene, hadde familien strødd bjerkeløv
som velkomsthilsen. Det var et stort øyeblikk.
Publisert tirsdag 12. mai 2009 kl. 06:00.
Olaf Amundsen, født 29.02.24, bor: Korsvikveien 6, 3234 Sandefjord.
Kristian Haugberg i dag, 60 år senere. Han ønsker at folk i Sandefjord skal bli
minnet om det tragiske som skjedde 16. mars 1944.
FOTO: PER LANGEVEI
– Vi som var med i Milorgs etterretningsgruppe i Sandefjord under okkupasjonen,
ledet av Reidar Steen, visste at arbeidet var farlig. Det fikk alle i den lokale
motstandsbevegelsen erfare tre år tidligere, da en gruppe sandefjordinger ble
arrestert, forteller 82-åringen, mens han ser ut over det snødekte landskapet i
Marum fra kjøkkenet i terrasseleiligheten.
– Av disse ble jo tre dødsdømt og henrettet av tyskerne: Øyvind Ask, Johan
Midttun og Andreas Bertnes. I mellomtiden var det illegale arbeidet tatt opp
igjen med full styrke, slik at Sandefjord-avsnittet innenfor Milorg-distrikt D15
i 1944 var godt organisert og telte flere hundre medlemmer.
– Men så skjedde det tragiske at en person i distriktet ble arrestert, torturert
og tvunget til å oppgi navn til tyskerne. Kort tid etter slo de til, sier
Haugberg stille. Advart i tide
– Selv var jeg på jobb hos min arbeidsgiver, murmester og entreprenør Lars
Hansen i Kongens gate, da Thor Sulland kom innom på morgenen 16. mars. Han var
svært alvorlig og sa jeg måtte forsvinne og gå i dekning omgående. Et stort
antall Milorg-medlemmer var blitt arrestert om natten og i de tidlige
morgentimene, blant dem etterretningssjefen Steen, som bodde litt lenger borte i
Kongens gate. Det var i hans leilighet vi hadde hatt møter og avleverte
rapporter om tyskernes militære aktivitet, skipstrafikken og deres pågående
byggearbeider i distriktet.
– Jeg forlot arbeidsplassen etter å ha gitt kontorsjef Eyvind Wilhelmsen beskjed
om at noe viktig personlig var skjedd som jeg måtte ordne opp i, og gikk i
dekning. Det jeg fikk vite i dagene og ukene som fulgte, var forferdelig. Reidar
Steen, avsnittssjefen Gunnar Onshuus, telegrafisten John Abrahamsen som sørget
for kontakten med London, var tatt, sammen med mange Milorg-medlemmer over hele
Vestfold. Vi hadde nok vært uforsiktige. Gestapo hadde lekt katt og mus med oss,
sier Haugberg. Ikke ettersøkt
Av en eller annen grunn sto Haugberg ikke på tyskernes liste over ettersøkte i
mars og kunne en tid operere i "halvdekning" med skifte av oppholdssted, inntil
det ble for risikabelt, og han og andre dro "på skauen" i indre Vestfold for å
leve permanent i skjul der mens de forberedte seg på alliert invasjon og
frigjøring. Men ellers hadde Abwehr og Gestapo skaffet seg god oversikt over
hvem som tilhørte den lokale motstandsbevegelsen. De fikk kjennskap til D15`s
ledelse, noen av våpenlagrene og navn på medlemmer.
29 personer i Sandefjord ble tatt denne våren, inklusive de som ble arrestert i
en ny aksjon 18. og 19. mai. Blant dem var Olaf Amundsen, Einar og Mikael
Andersen, Johan Bakke, Arne Ekrheim, Helge Evensen, Øivind Fagerli, Asbjørn
Gulliksen, Gunnar Heimdal, Arne G. Haakonsen, Helge Haavaldsen, Leif Jacobsen,
Jørgen Jonassen, Dagfinn Knoph, Sigvald Myhre, Ivar Pedersen, Karsten Schau,
brødrene Erik og Karl Ludvig Sørensen, Kjell og Sverre Tonstad, Einar Vigen,
Thor Wennerød og Asbjørn Østbye. Tragiske skjebner
Tre av dem som ble tatt i Vestfold i mars og mai, Reidar Steen, Gunnar Onshuus
og Karl Ludvig Sørensen, ble henrettet på Trandum 30. oktober og først funnet
etter frigjøringen. Torbjørn Vaale ble skutt utenfor Gokstadveien 8 den 19. mai,
visstnok under fluktforsøk i forbindelse med arrestasjonen. Øivind Fagerli omkom
om bord i fangeskipet "Westfalen" på vei til NN-leir i Tyskland da skipet gikk
ned utenfor svenskekysten 8. september 1944.
Milorg mistet flere medlemmer enn disse i Sandefjord. Et hundretall personer i
faresonen dro til Sverige, noen sammen med sine familier, slik at tallet på
"eksporterte" kom opp i 150.
Kristian Haugberg vil nødig snakke om seg selv, og ber om at hans egen innsats
ikke blir trukket frem. Det er 60-årsmarkeringen og minnet om kameratene som
skal fremheves.
Men vi vet at han og bestevennen og kampfellen Øystein Barth, som gikk bort for
kort tid siden, gjorde en stor innsats på skauen sommeren, høsten og vinteren
1944 frem til 8. mai 1945. De påtok seg noen av de farligste og fysisk mest
strabasiøse oppdragene – å være kurer for Milorg-ledelsen i Vestfold under Josef
Haraldsen ("Martin"). De flyttet fra skjulested til skjulested i
Vestfoldskogene, tok imot slipp fra England, lærte våpenbruk og
sprengningsteknikk og forberedte seg på alle alternativer mot slutten av krigen.
Kristian Haugberg overlevde. Men han glemmer aldri 16. mars for 60 år siden.
Vi som var med i Milorg under okkupasjonen, visste at arbeidet var farlig
KRISTIAN HAUGBERG, KRIGSVETERAN
Historiestudent Heidi
Bjørvik Johannessen tar masteroppgave på sivil motstand i Sandefjord under
krigen. Her benytter hun anledningen til å få førstehånds informasjon fra f
v Paul Karlsen, Kristian Haugberg og Georg Bye, alle fra Sandefjord.
Hentet fra linken
http://www.hedrumhistorielag.no/Hedrum%20bygdetun/2009/Krigsveterandagen.htm
Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien 1, 3226 Sandefjord Kristian Haugberg, født 12.05.21, bor: Stockfleths gate 26, H 0205, 3210
Sandefjord. Se også denne linken
http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=162 Odd Georg Bye, født 28.05.27, bor: Mosserødveien 15, 3226 Sandefjord
3527
Johannessen, Heidi
Bjørvik
Sivil motstand i
Sandefjord under okkupasjonen 1940-45, med hovedvekt på flyktningtransporten
til Sverige
h-07
UiO
http://www.sb.no/article/20050303/NYHETER/103030044 Gutta forteller krigshistorier
Heidi får hjelp av menn med 720 års erfaring når hun skal skrive oppgave om
Milorg. Asle Rowe asle.rowe@sb.no
Artikkel i Sandefjords Blad 03.03.05
Heidi Bjørvik Johansen noterer flittig når Milorg-veteraner fra Sandefjord
forteller sin historie. Fra venstre: Rolf Gustavsen, Leif Eid Lia, Paul Karlsen
og Helge Evensen.
Foto: Kurt André Høyessen
Heidi Bjørvik Johansen studerer historie ved
Universitetet i Oslo, og skal ta en master om motstandsbevegelsen i Sandefjord.
Som oppvarming til masterstudiene, som begynner til høsten, skriver hun en
oppgave på mellomfagsnivå om flyktningtransporten fra Sandefjord til Sverige
under krigen. Hun får god hjelp av ni motstandsmenn som kan fortelle om hvordan
det egentlig var. Til sammen er de 720 år, men fortsatt spreke nok til å gi
Heidi en gjenfortelling av de dramatiske dagene i Sandefjord under krigen. I går
møttes de på Framnessenteret. Tidlig interessert
Heidis bestefar, Ola Bjørvik, var en motstandsmann fra Sandefjord, og det er
han, samt onkelen hennes, Tor Bjørvik, som er formann i Hedrum historielag, som
har vekket hennes interesse for krigshistorie.
– Bestefar var aktiv i Milorg, og det var spennende å sitte på fanget hans og
høre på historiene han fortalte. Det var nok slik jeg ble interessert i
krigshistorie. Veteranene jeg snakker med i dag har også mange spennende
historier å fortelle, blant annet om hvordan de opplevde å ta imot flyslepp i
skogen og hvordan de opplevde å bli arrestert, utsatt for harde avhør og
torturert, sier hun. En ener
Ola Bjørvik døde i juli i fjor. Hans gamle Milorg-kolleger har bare lovord å
komme med.
– Han var en ener i motstandsbevegelsen, sier Rolf Gustavsen.
– En ener med tre stjerner, legger Leif Eid Lia til.
Veteranene er svært positive til at Heidi Bjørvik Johansen skal gjøre en
masteroppgave av deres gamle bravader.
– Det er viktig at historien blir tatt vare på, og nå er det sikkert like før
hun ikke hadde fått noe av oss, sier 80 år gamle Rolf Gustavsen. Spesielt
Den kommende mastergradsstudenten har lest mye krigshistorie, og har deltidsjobb
på Forsvarsmuseet, hvor hun formidler krigshistorien til ungdomsskoleelever. Hun
sier det er helt spesielt å snakke med dem som var med på å skrive historien.
– Det blir ikke det samme å lese om denne historien i bøker. Derfor vil jeg
utnytte muligheten til å snakke med dem som opplevde det. Det er viktig å
formidle denne kunnskapen videre, sier hun.
Det er viktig at historien blir tatt vare på.
Rolf Gustavsen
Rolf Gustavsen, født 10.03.25, bor: Langes gate 4, H 0302, 3210
Sandefjord Leif Eid Lia, født 11.07.22, bor: Kåsavegen 1, 3679 Notodden Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien 1, 3226 Sandefjord Helge Evensen, født 22.12.24, bor: Langes gate 4, H 0304, 3210 Sandefjord
http://www.sb.no/article/20031204/NYHETER/112040005 Siste møte med Milorg
Så å si hvert år siden krigen har Inger Marie Winge-Sørensen møtte sine
tidligere Milorg-kollegaer. Lørdag var det slutt. Nyheter, Publisert: 04.12.03, Kristin Berge
Inger Marie Winge-Sørensen avleverte sammen med sin Milorgforening, fane og
dokumenter, til Hjemmefront-museet.
Arkivfoto .
I foreningslovens paragrafer skrev Milorg-gruppen i 1945 at den dagen
medlemstallet hadde sunket til under fire mannlige av den opprinnelige gruppe,
skulle foreningens fane, forhandlingsprotokoll, medlemsfortegnelse og andre
saker som var i foreningens eie, overlates til Artellerimuseet eller museet
opprettet av Milorg.
Søndag skjedde denne overleveringen ved Lutvann heimevernsleir. De åtte
gjenlevende, deriblant Inger Marie Winge-Sørensen fra Sandefjord, ga fanen og
sine dokumenter til Hjemmefrontmuseet.
– En epoke er over og det er ikke grunn til å gjøre det større enn det er, sier
Milorg-veteranen Winge-Sørensen.
– Det var en høytidelig og fin seremoni, men det var vemodig, innrømmer hun.
Hvert år siden krigen har Milorgforeningen 13222 møttes en gang i året.
– Jeg har riktig nok ikke hatt anledning til å dra til Oslo hver gang, sier
Winge-Sørensen.
Under krigen gikk hun med beskjeder og fungerte som «tilfeldig forbisyklende»
vakt under skytetrening og annen aktivitet i terrenget.
– Da han som har vært leder de siste 30 årene døde i vinter, var det ingen av
oss som var klare til å ta over. Alle er jo over 80 år, unntatt jeg, sier
Winge-Sørensen. Selv fyller hun 80 år kommende sommer.
Inger Marie Winge-Sørensen, født 06.07.24, bor: Jernbanealleen 36 C, H
0307, 3210 Sandefjord.
Adolf Hitler var så rasende over all den «ugagn» de
allierte radioagentene og telegrafistene gjorde i tyskokkuperte land at han
sendte ut et eget hemmelig «Führerbefehl» forholdsvis tidlig i krigen: Skyt dem
umiddelbart etter pågripelse! Det var en ordre som var i strid med all folkerett
og alle konvensjoner og derfor bare kjent av høyere tyske offiserer og hemmelige
tjenester. Men den ble satt ut i livet i en lang rekke tilfelle. Førerordren
viste hvilken betydning radioagentene ble tillagt. De «ødela» for den tyske
krigsmakten, hemmet eller hindret viktige operasjoner, påførte
okkupasjonsstyrkene store tap og bandt opp store militære ressurser i de
tilfellene der agentene i samarbeid med militære motstandsbevegelser fikk
tyskerne til å tro at invasjonen mot Kontinentet ville komme på helt andre
steder enn i Normandie. Midt-Norge var scenen for et slikt narrespill.
Litteraturen om radioagentene under annen verdenskrig er etter hvert blitt
relativt fyldig. Hemmelig materiale er blitt nedgradert, og taushetsløftene
«lettet» en smule på. Historikere har kunnet boltre seg i flere åpnede arkiver.
Men fortsatt føler mange agenter seg bundet av sine løfter om absolutt taushet,
ja, enkelte har tilintetgjort personlige arkiver like før de gikk bort.
På denne bakgrunn er det en imponerende jobb Magne Lein, selv svakstrømutdannet,
radioamatør og historiebevisst redaktør og lærebokfor- fatter, har utført med
denne boken. På en systematisk og innsiktsfull måte tar den for seg hele det
brogede bildet av det vi noe upresist kan kalle «radiospionasje». Han gir en
samlet oversikt over norske radiooperatører i Secret Service, SOE/Kompani Linge,
XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45. Vi får kunnskap om de ulike britiske
tjenestenes egenkarakter, formål og operasjonsmetoder, når og hvor de ulike
radiostasjonene på norsk jord var aktive og hva de formidlet av viktig militær
etterretning. Radiospionenes bidrag i jakten på det tyske slagskipet «Tirpitz»
kan ikke vurderes høyt nok. Tungtvannsaksjonen på Rjukan kan knapt tenkes uten
hjelp av modige telegrafister.
Forfatteren har gjennomgått flere hyllemeter bakgrunnsmateriale og intervjuet
alle gjenlevende radioagenter som har vært i stand til eller villig til å stå
frem. Flere av dem døde mens boken ble skrevet, eller like etter. Det var derfor
på høy tid at «Spioner i eget land» ble laget.
Et virkelig «scoop» har forfatteren gjort gjennom avsløringen av radiosambandet
mellom norske myndigheter i Oslo og Stockholm, der det superhemmelige svenske
etterretningsorganet C-byrån bisto nordmennene, mens andre svenske tjenester
arresterte de involverte så fort man kom over dem.
For vestfoldinger er det spesielt interessant å lese kapitlet om Hans B. Clifton
og hans eventyrlige virksomhet som radiotelegrafist og sjømilitær
etterretningsagent med stasjonene Njård og Lillemor.
Boken er til dels bra illustrert og inneholder artige anekdoter og personlige
minner i intervjuer med nålevende agenter. For den teknisk interesserte har den
også med spesialinformasjon for reléligaentusiaster og radio- nerder.
Bjørn Hoelseth
http://www.sb.no/article/20050515/NYHETER/105150022 Historietur til fraflyttet gård
Onsdag arrangerer Hedrum historielag tur til Knarvika, en fraflyttet gård ved
nordenden av Goksjø. Der vil familien Tutvedt fortelle om gården, og flere vil
fortelle fra traktene ved Goksjø. Nyheter, Publisert: 15.05.05, Jan Eric Møller
Under krigen var Knarvika et senter for
hjemmefronten. Mange kjente mennesker fra Larvik- og Sandefjord-distriktet har
oppholdt seg skjult der. Hans Russeltvedt og flere motstandsfolk som var der
under krigen vil fortelle fra den dramatiske tiden for over 60 år siden.
For de som ønsker en fottur først, blir det en tur på ca. tre km med
utgangspunkt Hagnes bru. Turen går forbi den fraflyttede gården Gunnerød,
opplyser Tor Bjørvik i historielaget.
Hans Russeltvedt, født 17.12.22, død 23.11.2006 i Larvik. Siste adresse:
Øvre Fritzøegate 43, 3264 Larvik.
Major Bjørn Hansen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg. Deretter
fulgte en seremoni ved Sjømænds minnesmerke.
FOTO: BJØRN HOELSETH
Slik innledet major Bjørn Hansen da han på vegne av Forsvarsforeningen minnet de
falne i annen verdenskrig på Ekeberg gravlund. Han mente det var blitt en
verdifull og nødvendig tradisjon, denne minnestunden hver 17. mai.
Som vanlig var et stort antall krigsveteraner, pårørende og andre interesserte
møtt fram ved de alliertes graver. Etter markeringen ved de britiske og
kanadiske flyvernes og de russiske krigsfangenes siste hvilested, beveget alle
seg til de tilsvarende gravplassene for hjemmefrontens og utefrontens
enkeltskjebner: Karl Ludvig Sørensen, Gunnar Onsruud og Odd Gjestrum Jonassen. Ofret seg for oss
– Vi minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for at du og jeg og kommende
generasjoner skulle få leve lykkelig og i fred med hverandre, sa Hansen.
– I dag kan vi la våre tanker vandre rundt i en urolig verden for å se om vår
jord virkelig er blitt slik som så mange var villig til å ofre alt for. Vi
trenger ikke vandre langt før vi møter en verden full av krig, terror og vold.
Aldri har menneskeheten vist større oppfinnsomhet når det gjelder å produsere
våpensystemer som kan drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, sa
taleren.
Motarbeide det onde
– Det er ikke nok at vi minnes våre kamerater ved høytidelige anledninger. Hver
eneste dag må vi kjempe for de idealer de kjempet for. Hver dag må vi
motarbeide de onde krefter som får større og større innflytelse i en urolig
verden, oppfordret major Hansen.
– Det er på den måten vi kan hedre de falne og gi dem den hyllest de
fortjener. Vi må ikke tillate at deres liv ble ofret forgjeves. Det er i dyp
ærbødighet jeg legger ned disse kransene som minne, sa Bjørn Hansen.
I 1943 trengte London informasjon om hva tyskerne hadde i bunkerne i skogen
mellom Sandefjord og Larvik.
En frekk og dyktig kar i Sandefjord, Anders Mohn Abrahamsen, fikk en
elektriker til å gjennomføre en kontroll av tyskernes alarmsystem. Mohn
Abrahamsen tok på kjeledress og slo følge med elektrikeren fra bunker til
bunker og nappet med seg lagerlister og kart som hang på en spiker på innsiden
av døren i hver bunker.
Denne og mange andre historier fra den illegale hverdagen er boken «Kværk om
XU» fylt med. Den 88 år gamle Gunnar Fredrik Kværk har skrevet en bevegende
erindringsbok om sin tid i XU, den største hemmelige
etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge.
XU var organisert i smågrupper med ulike geografiske ansvar. Kværk hadde base
i Drammen, med kontaktnett i Buskerud, Vestfold, Telemark og deler av
Sørlandet. Da Kværk, hans forlovede og hans far måtte forlate Drammen,
fortsatte de tre arbeidet i hovedstaden. Kværk selv ble leder med stort
ansvar.
Gjennom Ragnar Ulsteins trebinds verk vet vi atskillig om
etterretningstjenesten i Norge. Med personlige beretninger fra aktørene får vi
et innblikk i arbeidet og tankeverdenen til dem som var villige til innsats i
motstandskampen. Kværk er ærlig på at feilvurderinger ble gjort og unødige
sjanser tatt, her er alvor og humor.
Kværk forteller om innsatsen til «Kontoristen» som arbeidet i tysk tjeneste i
Drammen og skaffet XU en lang rekke viktige dokumenter, det var senere
seksjonssjef Trond Johansen i E-tjenesten. Og han skriver med varme om
arbeidet til XU-lederne Øistein Strømnes og Anne-Sofie Østtvedt, som med sitt
dekknavn Aslak overrasket mange da maskene falt ved krigsslutt.
Denne lille boken er fascinerende og et verdifullt personlig bidrag til
krigshistorien store mosaikk. GURI HJELTNES
Bilde 135
Dette er et bilde av Hjemmefronten i Larvik tatt utenfor Farris Bad i 1945.
Min far Thorleiv Thoresen er i lys skjorte i midten, han var en av de yngste
i troppen og han fyller 85 aar i sommer. Innsendt av Ragnar Utklev Thoresen
http://www.op.no/lesernes/article2505908.ece?start=134
Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995.
Harald Haraldsen, tre personer i Sandefjord ved dette navn, alle døde
pr. okt. 2010;
Født 12.11.27, død 01.07.2000, siste adresse: Ringveien 20, 3225 Sandefjord
Født 12.12.25, død 19.11.2006, siste adresse; Kvartsveien 6, 3214 Sandefjord.
Tidl.: Hamburgkilen 18, 3233 Sandefjord.
Født 17.10.17, død 17.01.1965. Utelukket da han ikke levde i 1995. Marcus Myhre, født 27.01.19, død 30.10.2006, tidl. adresse: Helgerødveien
212, 3233 Sandefjord. Finn Kopstad, født 17.01.23, død 10.06.1995 (en mnd. etter avisartikkelen
ovenfor), siste adresse: Sjuveengveien 2, 3218 Sandefjord. Arne Stokke, født 25.11.21, bor: Jernbanealleen 36 C, H 0301, 3210
Sandefjord.
Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995
Frode Fiskaa, født 27.04.1951, bor: Hauanveien 27, 3213 Sandefjord. Bjørn Kvarenes, født 03.07.1939, bor: Åbolveien 34, 3225 Sandefjord
Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995
Einar Salmén, født 30.06.1923, bor: Lunaveien 1, 3213 Sandefjord.
Avisartikkel, ukjent avis og dato
(trolig 1945/46); "2 som ofret livet. Vakkert minne om Tjøllinggutter".
