Motstandsbevegelsen - Hjemmefronten - Milorg - XU - etc.

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

Karl Ludvig Sørensen

Litteraturliste motstandskampen i Sandefjord under krigen

Mostandsfolk i Sandefjord, intervjuliste

Se Ask-gruppen

Se denne siden for Majorstua i Hedrum.


Fullstendig beskrivelse av D-15 Vestfold og A-154 Sandefjord med omland.
Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 246-272.

Side 169-176 i boken  Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Den første motstandsgruppen.

Les også:
Fra side 530 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.


Om Hjemmefronten i Andebu: http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm#Krig%20og%20tysk%20invasjon%20Hjemmestyrkene%20(Milorg)%20i%20Andebu

Artikkel i Sandefjords Blad 29.08.2011 side 2 om "Ukjente lokale krigshelter"; SB 29.08.2011 Spionrapport.pdf


Aktuell litteratur:

Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i Rogaland og Vestfold". Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15 (Vestfold)".
Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3.

Lund, Maria Lonow; Biografien om Inger Gulbrandsen". Jenta fra konsentrasjonsleiren.
Gyldendal 1998. ISBN 82-05-33765-9

Magnusson, Oscar; "Jeg vil leve".
Gyldendal, Oslo 1967.

Rougthvedt, Bernt; "Dødsspillet. En biografi om motstandsmannen Gregers Gram.
Cappelen Damm 2012. ISBN 978-82-02-32327-1


Aktuelle linker:
Norges Hjemmefrontmuseum

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/milorg.htm


Beskrivelse av sabotasjeaksjon "Betongblanding" i Sandefjord 14.03.45 hvor A-154 sprengte jernbanebrua ved Sandefjord stasjon, Stokke stasjon, Råstad stasjon, Skiringssal, Furustad og Jåberg.
Se side 264-266 i boken
Berg, Rolf, Lindhjem, Peder; "Norge og den 2. verdenskrig - Militær motstand i Rogaland og Vestfold". Universitetsforlaget 1972. ISBN 82 00 07026 3 (Sandefjord Bibliotek m 940.53481 B). Bokens andre halvdel side 145-342 "Milorg D 15 (Vestfold)".

Stuen jernbaneundergang ved Skiringssalsveien, nær innkjørsel til Østre Furustad. Denne togovergangen ble sprengt under andre verdenskrig av lokale motstandsfolk.
 

Bildet er tatt 17.05.1945 i Kongensgate i Sandefjord. Bygningen i venstre halvdel av bildet er i dag "Gullsmed Signet". Krysset med Jernbanealéen til høyre i bildet.
Bilde fra egen fotosamling.

 

Bildet er tatt i Kongensgate i Sandefjord. Bygningen i venstre halvdel av bildet er i dag "Gullsmed Signet". Krysset med Jernbanealéen til høyre i bildet.
Bilde fra egen fotosamling. Påskrift på baksiden; X/183 Hjemmefronten 17/5-45.

Bilde står også på side 250 i boken: Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Bildet står også på side 534 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.
Bildetekst: Hjemmestyrkene paraderer i Sandefjords gater maidagene 1945. Foto: Svein Thorstein fotosamling.

Inponerende styrker fra Milorg A 154 under 17. mai-feiringen i 1945.
Flaggbærer Gunnar Heimdal, flaggvakter til venstre Arne G. Haakonsen, til høyre Thor Wennerød - alle Grinifanger.
I en omtale i Sandefjords Blad nevnes følgende som er med i oppmarsjen:
I bortre rekke går Hans B. Amundsen "Tito", Kåre Kirkevold, Thor Sulland, Ivar Johansen, Odd LysheimToal Jacobsen, Jan Due og Alf Wendt.
I midtrekken kjenner vi igjen Ingar Jensen,  Karsten Schau, Alfred Bjørvik, Odd Gjekstad, Bjørn Stenseth, Osc. Borg Arnesen, Rolf Thoresen, Håkon Havnås, og Rolf Tollefsen.
Rekken nærmest kamera: Oddvar Midttun, Leif Eid Lia, Otto Ekheim, Trygve Kristoffersen, Thorbjørn Andresen og Ragnar Støkken.
Byen ble ganske overrasket da skaugutter og andre Milorg-karer dukket frem i så stort antall fra "ingen steds".
 

Som bildet ovenfor, del 1.

Som bildet ovenfor, del 2.

 

Krigen og
40 årene<b><font color=

Sted: Kongens Gate, Sandefjord Årstall: 1945?? Fotograf: Kopi fått av: Tor Aasrum. Kan du utfylle eller korrigere opplysningene så send mail.
Fra linken http://www.hvitstein.no/hvitstein/imgdisplay.php?imgid=39&catid=7

 

Påskrift på baksiden: IV/58 17.mai -45 Hjemmefronten. Nr.: K. Fotograf Jørgensen. Egen fotosamling.

 

Bilde på side 256 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8

 

Vestfold Lette Bataljon basert på frivillige fra Milorg oppstilt for fotografering på Jernbaneplassen. Kompaniet hadde forlegning og kontorer i tyskerbrakkene øverst i Jernbanealleen.
Bilde og omtale på side 537 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.
Kompanisjef: Kaptein O. C. Pindsle
Befalet som sitter i første rekke er: Stein Midling, Birger Pisani, Johan Bakke, Helge Haavaldsen, Ole Nilsen, Henry Nilsen, Rolf Melsom, Trygve Kristoffersen, Eeidar Wang, Thor Wennerød, Kal Jørgensen, O. C. Pindsle, Karsten Schau, Thor Sulland, Kåre Kirkevold, Sverre Pritzier Pedersen, Magne Holm Klavenes, ukjent, og ytterst til høyre Bjørn Normann Larsen.

 

Originalbilde. Tekst på baksiden: Fotograf Jørgensen Sandefjord. Freden 1945. 32.

Bilde sto i Sandefjords Blad 08.05.2010 side 28.
Bildetekst: Milorgjegere dukket opp som troll av eske 8. mai. Disse bevoktet jernbanen og bommene, veikryss, viktige fabrikker og produksjonsanlegg. I dagene som fulgte ble NS-medlemmer arrestert av hjemmefronten. 17. mai paraderte Milorg i borgertoget.

 

"Snekkerlaget" etter frigjøringen i 1945. Fra venstre: Byggmester Thor Trydal, snekker Arthur Clausen og snekker Olaf Andersen Skovly.
Bilde på side 491 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.
Disse tre barske krigerne fra maidagene 1945 tilhørte "Snekkerlaget" som var godt å ha når en jobb skulle utføres. Hytta "Nimbus" på Stiåsen i Kodal ble oppført av snekkerlaget vinteren 1944/45. Hytta var tegnet av arkitekt/avsnittsjef Oddvar Midttun, og ble bekostet av byggmester Karsten Vileid. Den var velutstyrt med både telefon og walkie-talkie forbindelse til omverdenen og var primært beregnet til bruk for avsnittledelsen ved eventuell krigssituasjon i krigens sluttfase.

Bildet står i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, side 173:
Det var ikke mye militær enhet over utrustningen til "gutta på skauen" da de dukklet opp etter frigjøringen. Det eneste felles var armbindet slik det ses på disse tre fra det såkalte "Snekkerlaget". Fra venstre står byggmester Thor Trydahl, snekker Arthur Klausen og snekker Olaf Andersen Skovly.
Fotograf Jørgensen har tatt bildet like utenfor sin egen forretning.

Thor Trydal, født 31.12.1894, død 30.01.1973
Arthur Clausen, født 04.05.1903, død 16.04.1981
Olaf Andersen Skovly, født 04.11.1901, død 07.11.1973
 

 


På hjørnet utenfor politikammeret. Politiets arkiv.
Milorg-karer samlet utenfor Sandefjord Politikammer etter frigjøringen i 1945.
Bildet står også på side 472 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

 

 

Original til bildet ovenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell Sandefjord. Politiets arkiv.

 

 

8. mai 1945. På hjørnet utenfor inngangen til politikammeret. Politiets arkiv.

 

 

 

Original til bildet ovenfor og nedenfor. Merket på baksiden: Enerett Reidar Brusell Sandefjord. Politiets arkiv.

 

Sandefjords Blad 08.05.1965. Avisutklipp i politiets arkiv.



Indre Vestfold:
Du kan også ta av fra fylkesvei 601 til venstre noen kilometer før Snappen. Da vil du kunne kjøre over til Nes i Kvelde, men vi anbefaler en stopp ved Andersbonn. Her er det merket løyper innover til fine utkikkspunkter (Knappen og Farmenrøysa), og til et minnesmerke fra 2. verdenskrig ved Høymyr. Området ble brukt av motstandsbevegelsen, og engelske fly slapp ned våpen og forsyninger til "Gutta på skauen" ved Høymyr.
Om Høymyr, se denne linken http://kodal.info:80/index.php?title=Flyslippet_ved_H%C3%B8ymyr&printable=yes


Kilde: http://www.sb.no/article/20040518/NYHETER/105180011
http://www.sb.no/nyheter/gratulerer-med-dagen-1.838522

Gratulerer med dagen!
Tale ved Ekeberg

Av: Kathe Nielsen 11.01.2010

Som lotte, og på vegne av Sandefjord Lotteforening, er jeg stolt av å ha fått den ære å skulle stå her i dag og hedre minnet til de falne i Sandefjord under den annen verdenskrig.
Vi minner i dag 12 menn som under krigen mistet livet her i Sandefjord.
Den 28. desember 1944 kom et skadeskutt alliert fly inn over Sandefjord og styrtet på Jahres Fabrikker. Klokka kvart på åtte om kvelden gikk flyalarmen over Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav høyde fra nordøst. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen. Da flyet passerte Framnes mekaniske verksted, hørtes skudd fra tysk antiluftskyts og noe senere en eksplosjon. Jeg vet det er mange som husker denne dagen. Besetningen besto av syv tapre unge menn, seks kanadiere og en engelskmann, den eldste 28 år, og den yngste kun 20 år.
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble anlagt i Jernbanealleen i november 1941. Da kom det 200 fanger. Disse drev med lossearbeid på bryggene og en del jordbruksarbeid. Leiren ble avviklet omkring årsskiftet 1942-43. Vi legger ned krans på minnestøtten til to krigsfanger som ble skutt av sine voktere da de forsøkte å ta imot matpakker som ble kastet over piggtrådgjerde av folket her i byen.
Vi mistet også to milorg-menn fra Sandefjord. Det var Gunnar Onshus, som var leder for mil.org i Sandefjord og Karl Ludvig Sørensen. De ble henrettet på Trandum i oktober 1944.
Vi minnes også flyløytnant Odd Gjestrum Jonassen som omkom under flytokt utenfor Shetland 10. juni 1944. Jonassen hadde flysertifikat allerede før krigen, var navigatør og telegrafist i 333 skvadronen med løytnants grad og flere utmerkelser.
På denne dagen vår nasjonaldag bør vi tenke på hva fred og frihet betyr for oss, og hva hver enkelt av oss kan bidra med for å bevare denne friheten, både ved handlinger og ikke minst holdninger.
Vi ønsker aldri mer krig i Norge.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned disse to kranser.

Sjømenns minne
Vi minnes her alle de sjømenn som har fått sin grav på havet, minnes dem med respekt for den innsats de gjorde for land og folk. Krigsdødsfallene vitner sterkt om hva sjøfolkene ofret under de to verdenskrigene. Tapene var store, både av mennesker og materiell.
De fleste sjøfolk mistet livet som følge av torpederinger, først og fremst fra tyske ubåter, men også japanske.
De var 30.000 sjøfolk som deltok i å holde forsyningslinjene åpne, og det største norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen.
Sist, men ikke minst, minnes vi også de ektefellene, forlovede, kjærester eller barn som ventet her hjemme. Mange ventet dessverre forgjeves, og sorgen var stor da vissheten om at deres kjære aldri ville komme hjem igjen.
Vestfold var det fylket i landet som hadde de fleste krigsdødsfall i forhold til folketallet. Dette sier noe om sjøfolkets deltagelse.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned denne krans for å minnes disse sjømenn.
Arkivartikkel fra 18.05.2004


http://www.sb.no/article/20040508/NYHETER/105080019
Gutta som dukket frem fra skauen
8. mai er en skattet dato i Norge. I Andebu var det ikke bare hvitveis som dukket opp i skogen i maidagene i 1945.
Nyheter, Publisert: 08.05.04, Bjørn Ulstad bjorn.ulstad@sb.no
 


FOTO: PRIVAT

Dag Håkon Pettersen har funnet frem et bilde som inngår i arven etter hans far – som riktignok var en av dem som "ikke var til stede da bildet ble tatt", som det heter i avisbildetekster. Milorgkarer fra Andebu, med brengun og geværer, ble oppstilt foran herredshuset i Andebu, og foreviget for ettertiden.
– At navnene på alle sammen er kjent skyldes at hedersmannen Nils Grytnes, tidligere formannskapssekretær i Andebu, selv er med på bildet, som også henger i Herredshuset, forteller Dag Håkon Pettersen.

1. rekke fra venstre:
1. Andreas Honerød
2. Hartvik Hokstad
3. Ole Bjure
4. Nils Gulli
5. Edvald Moland
6. Erling Askjem
7. Johan Sjue

2. rekke fra venstre:
1. Sverre Dokken
2. Anton Sønseth
3. Hans Einar Solheim
4. Gunnar Framnæs
5. Karl Nordskog
6. John Hotvedt
7. Leif Kolkinn
8. Arne Skjelland
9. Tidemand Hillestad
10. Hjalmar Andersen
11. Trygve Bakkeland
12. Johan Christiansen
13. Odd Gallis
14. Harald Skjelland
15. Sverre Bøen
16. Johannes Tveita
17. Einar Moe
18. Eugen Sundseth
19. Lars O. Skjelbred

3. rekke fra venstre:
1. Knut Hynne
2. Henrik K. Haugberg
3. Nils Bø
4. Ole Rød
5. Harald Askedal
6. Kolbjørn Hotvedt
7. Johan Hotvedt
8. Asbjørn Skjelland
9. Anton Dahl
10. Ingar Stålerød
11. Ingar Ellefsrød
12. Artur Torp
13. Rolf Skatvedt
14. Åsmund Tolsrød
15. Samuel Gravdal
16. Sverre Skatvedt
17. Jørgen Skjelland
18. Lars Haugberg
19. Nils Grytnes
20. Gustav Gulli

4. rekke fra venstre:
1. Reinhardt Johansen
2. Edvard Gran
3. Oddmund Kjærås
4. Kristian A. Hotvedt
5. Henry Vinnelrød
6. Reidar Gjermundrød
7. Anders Rød
8. Toralv Solberg
9. Nils Berg
10. Henrik J. Stålerød
11. Jakob Skatvedt
12. Sverre Kjærås Haugan
13. Eivind Mailund
14. Arne Flaatten
15. Alf Fevang
16. Rolf Borgen
17. Kristian Gurijordet
18. Sverre Møyland
19. Helge Gravdal
20. Hans Dahl
21. Mathias Skjelbred
22. Johan Aadne
23. Ole Høijord

5. rekke fra venstre:
1. Einar Lensberg
2. Hans Gran
3. Kristian Bakerød
4. Ivar Trolldalen
5. John Moland
6. Håkon Trolldalen
7. Hans Aasenden
8. Kåre Holt
9. Anton Hillestad
10. Asbjørn Aasenden
11. Stener Sørensen
12. Nils Askjem
13. Arnt Askjem
14. Peder Moen
15. Olav K. Berg
16. Kaare Kjæraas
17. Rolf F. Bache-Wiig
18. Arne Holt
19. Jørgen Askjem
20. Mathias K. Torp
21. Lars Gravdal
22, Edvard Gravdal
23. Ole Skatvedt

Bildet foran Andebu Herredshus står også på side 130-131 i boken:
Rismyhr, Øystein; Bygd og by i gamle dager. Bind 3. Dagliglivet i storkommunen Sandefjord. Etterkrigstid og rettsoppgjør.
Oppdragsforlaget.no 2017. ISBN 978-82-690176-2-5
Ingen er i dag i live av dem som er avbildet. Den siste som gikk bort, var trolig Johan Vesle Hotvedt. Han døde i 2015.

Milorgkarer fra Andebu.
Bilde på side 257 i boken:
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Samme bilde som ovenfor, men dessverre noe beskåret.


http://www.sb.no/article/20090512/NYHETER/587717318/1158
Sjokknatten for 65 år siden
 

Olaf Amundsen (til venstre) og Helge Evensen utenfor Indremisjonens Hus, dit de ble transportert etter arrestasjonen. FOTO: BJØRN HOELSETH

 

Bussene som Olaf Amundsen og Helge Evensen (til høyre) ble kjørt til Grini med sto parkert utenfor Teaterlokalet. FOTO: BJØRN HOELSETH


Natt til 19. mai 1944 ble 27 sandefjordinger arrestert av tyskere og norsk politi.

 Bjørn Hoelseth

I dag lever bare to av de 27 motstandsmennene som i en nøye planlagt razzia ble hentet av Gestapo, det hemmelige politiet til okkupasjonsmakten: Olaf Amundsen og Helge Evensen.
De glemmer aldri den vonde natten, som for flere av de arresterte førte til tortur, henrettelse eller død på vei til Tyskland. De fleste satt i fangeleiren Grini i Bærum til frigjøringen 8. mai 1945.
- Jeg ble tatt klokken halv tre om natten hjemme. Vi bodde like ved Asnes-butikken på Vindal, forteller Olaf Amundsen.
Moren fikk sjokk da det dundret på døren. Huset var omringet, så det nyttet ikke å flykte. Heller ikke kunne han få snappet til seg en revolver, skjult under taksteinen over terrassen.
Det bar i bil rett til Indremisjonens Hus i Landstads gate der de arresterte ble samlet.
Amundsen var på den tiden matros om bord i stykkgodsbåten «Løven I». Også broren Hans var med i den lokale motstandsbevegelsen, men han lå i dekning og unngikk arrestasjonen.

En var alt skutt

- Jeg ble først forsøkt arrestert i familiens hjem i Stockfleths gate, men var ikke hjemme fordi jeg jobbet i den såkalte Arbeidstjenesten i Tjølling på den tiden. Tyskerne fikk greie på hvor jeg var og hentet meg like før klokken seks om morgenen, forteller Helge Evensen.
- Det første som møtte meg i Indremisjonens Hus, var den livløse kroppen til lensmannsbetjent Torbjørn Vaale som akkurat da ble slept ut på gulvet slik at en utkommandert lege kunne skrive dødsattesten. Legen var Jan Due, som også var med i motstandsbevegelsen Milorg. Men det visste ikke tyskerne da, sier Evensen.
Torbjørn Vaale bodde like ved «Himmelstigen» nederst i Gokstadveien sammen med Dagfinn Knoph, som også var lensmannsbetjent i Sandar. Vaale hadde forsøkt å løpe fra tyskerne nedover veien, men ble skutt i ryggen og døde momentant.
- Jeg husket hva Vaale, som var lagfører i Milorg, hadde sagt til meg en gang: «Jeg lar meg aldri ta levende», sier Evensen stille.

Tyskerne visste mye

Gestapo hadde ventet med arrestasjonene i Sandefjord til medlemmene av motstandsbevegelsen trodde faren var over etter en tilsvarende razzia 16. mars. Mange av de aktive i Milorg hadde forlatt skjulestedene for å gjenoppta arbeidet i sine sivile yrker. Tyskerne hadde nærmest ved en tilfeldighet arrestert en våpeninstruktør tidligere på våren. Han kjente dessverre mange navn, og under nådeløs tortur ble han tvunget til å fortelle hva han visste.
Flere av dem som ble tatt i Sandefjord 19. mai, hadde fått instruksjon i våpenbruk og sprengstoff av den arresterte instruktøren. I tillegg hadde Gestapo tatt Reidar Steen, som arbeidet på Framnæs og som under grusom mishandling gjennom flere måneder hadde oppgitt navn.
- Jeg møtte Steen i Indremisjonens Hus. Han skulle identifisere dem som var arrestert, for ellers oppga vi bare dekknavnene våre. Mitt var «Truls». Steen var i en forferdelig forfatning. Alle tennene hans var slått ut. Han fikk så vidt gitt oss beskjed: «Jeg greide det ikke», sier Evensen.
Reidar Steen ble skutt på Trandum senere på året, sammen med Karl Ludvig Sørensen og Gunnar Onshuus.

Til Akershus og Grini

- Etter noen timers opphold i storsalen i Indremisjonens Hus ble vi skjøvet inn i to busser som sto parkert utenfor Teaterlokalet, forteller Olaf Amundsen.
I hans buss gikk transporten uten problemer, men den andre punkterte på vei til Oslo og hadde ikke med reservehjul.
- Den bussen satt jeg i, faller Evensen inn.
- Det var Hans Myra på Torvet som var blitt utkommandert som sjåfør av tyskerne. Og det ble et svare spetakkel etter punkteringen, med mye skriking, fekting med armene og trusler. Vaktene var nervøse, svettet og bannet og truet med våpnene sine.
Til slutt kom begge bussene fram til Oslo, men sterkt forsinket. Gestapo hadde gått hjem fra Victoria Terrasse. Derfor ble alle etter en stund sendt til Akershus og cellene der. Det kan ha reddet noen av oss, mener Evensen.
På vei gjennom Vestfold ble bussene passert av en åpen bil. I den satt Gestaposjefen Fehmer og en tysker til. I baksetet satt Reidar Steen og Karl Ludvig Sørensen sammenlenket. De var spesielle fanger, og ble altså skutt uten lov og dom senere samme år.
- Det var tøffe forhold på Akershus, men jeg unngikk tortur og kom på Grini et par måneder senere, forteller Olaf Amundsen.
Også Evensen havnet der.

Hjem til frigjøring og fred

Forholdene på Grini var relativt gode sammenlignet med konsentrasjonsleirene i Tyskland, men maten var elendig og fangene gikk gjerne ned både 20 og 25 kilo i løpet av kort tid. Den tynne «stormsuppa» og noen brødbiter utgjorde kosten. Fangene fikk både straffeeksersis og ble satt i hardt fysisk arbeid, av og til i «utekommando».
- Jeg fylte 20 år på Grini 22. desember 1944, sier Evensen.
- En stund trodde jeg at alderen var til fordel for meg, inntil jeg ble fortalt at jeg var gissel og X-fange. Jeg var «på lager» og skulle skytes dersom tyskerne ble provosert av en eller annen Milorgaksjon. Men det gikk altså bra. Etter en tids opphold i en fangeleir på Mysen, der vi skulle bygge våre egne gassovner, kom den store dagen 8. mai. Jeg ble sendt hjem til Sandefjord i en kombinasjon av sykebil, tog og privatbil, minnes Helge Evensen.
10. mai tok han imot «Grinibussen» på Torvet med de andre sandefjordingene fra fangeleiren og klatret opp på busstaket i begeistringen.
- Jeg var i en utekommando ved Ljan 8. mai hvor vi var tvunget til anleggsarbeid, minnes Olaf Amundsen, Grinifange nr. 11.204.
Da han kom hjem til Vindal i frigjøringsdagene, hadde familien strødd bjerkeløv som velkomsthilsen. Det var et stort øyeblikk.

Publisert tirsdag 12. mai 2009 kl. 06:00.


Olaf Amundsen, født 29.02.24, bor: Korsvikveien 6, 3234 Sandefjord.

 

http://www.sb.no/article/20040316/NYHETER/103160020
Vil aldri glemme 16. mars
16. mars 1944 glemmer han aldri, Kristian Haugberg. Det var den natten den store opprullingen fant sted.
Nyheter, Publisert: 16.03.04, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
 


Kristian Haugberg i dag, 60 år senere. Han ønsker at folk i Sandefjord skal bli minnet om det tragiske som skjedde 16. mars 1944.
FOTO: PER LANGEVEI

– Vi som var med i Milorgs etterretningsgruppe i Sandefjord under okkupasjonen, ledet av Reidar Steen, visste at arbeidet var farlig. Det fikk alle i den lokale motstandsbevegelsen erfare tre år tidligere, da en gruppe sandefjordinger ble arrestert, forteller 82-åringen, mens han ser ut over det snødekte landskapet i Marum fra kjøkkenet i terrasseleiligheten.
– Av disse ble jo tre dødsdømt og henrettet av tyskerne: Øyvind Ask, Johan Midttun og Andreas Bertnes. I mellomtiden var det illegale arbeidet tatt opp igjen med full styrke, slik at Sandefjord-avsnittet innenfor Milorg-distrikt D15 i 1944 var godt organisert og telte flere hundre medlemmer.
– Men så skjedde det tragiske at en person i distriktet ble arrestert, torturert og tvunget til å oppgi navn til tyskerne. Kort tid etter slo de til, sier Haugberg stille.
Advart i tide
– Selv var jeg på jobb hos min arbeidsgiver, murmester og entreprenør Lars Hansen i Kongens gate, da Thor Sulland kom innom på morgenen 16. mars. Han var svært alvorlig og sa jeg måtte forsvinne og gå i dekning omgående. Et stort antall Milorg-medlemmer var blitt arrestert om natten og i de tidlige morgentimene, blant dem etterretningssjefen Steen, som bodde litt lenger borte i Kongens gate. Det var i hans leilighet vi hadde hatt møter og avleverte rapporter om tyskernes militære aktivitet, skipstrafikken og deres pågående byggearbeider i distriktet.
– Jeg forlot arbeidsplassen etter å ha gitt kontorsjef Eyvind Wilhelmsen beskjed om at noe viktig personlig var skjedd som jeg måtte ordne opp i, og gikk i dekning. Det jeg fikk vite i dagene og ukene som fulgte, var forferdelig. Reidar Steen, avsnittssjefen Gunnar Onshuus, telegrafisten John Abrahamsen som sørget for kontakten med London, var tatt, sammen med mange Milorg-medlemmer over hele Vestfold. Vi hadde nok vært uforsiktige. Gestapo hadde lekt katt og mus med oss, sier Haugberg.
Ikke ettersøkt
Av en eller annen grunn sto Haugberg ikke på tyskernes liste over ettersøkte i mars og kunne en tid operere i "halvdekning" med skifte av oppholdssted, inntil det ble for risikabelt, og han og andre dro "på skauen" i indre Vestfold for å leve permanent i skjul der mens de forberedte seg på alliert invasjon og frigjøring. Men ellers hadde Abwehr og Gestapo skaffet seg god oversikt over hvem som tilhørte den lokale motstandsbevegelsen. De fikk kjennskap til D15`s ledelse, noen av våpenlagrene og navn på medlemmer.
29 personer i Sandefjord ble tatt denne våren, inklusive de som ble arrestert i en ny aksjon 18. og 19. mai. Blant dem var Olaf Amundsen, Einar og Mikael Andersen, Johan Bakke, Arne Ekrheim, Helge Evensen, Øivind Fagerli, Asbjørn Gulliksen, Gunnar Heimdal, Arne G. Haakonsen, Helge Haavaldsen, Leif Jacobsen, Jørgen Jonassen, Dagfinn Knoph, Sigvald Myhre, Ivar Pedersen, Karsten Schau, brødrene Erik og Karl Ludvig Sørensen, Kjell og Sverre Tonstad, Einar Vigen, Thor Wennerød og Asbjørn Østbye.
Tragiske skjebner
Tre av dem som ble tatt i Vestfold i mars og mai, Reidar Steen, Gunnar Onshuus og Karl Ludvig Sørensen, ble henrettet på Trandum 30. oktober og først funnet etter frigjøringen. Torbjørn Vaale ble skutt utenfor Gokstadveien 8 den 19. mai, visstnok under fluktforsøk i forbindelse med arrestasjonen. Øivind Fagerli omkom om bord i fangeskipet "Westfalen" på vei til NN-leir i Tyskland da skipet gikk ned utenfor svenskekysten 8. september 1944.
Milorg mistet flere medlemmer enn disse i Sandefjord. Et hundretall personer i faresonen dro til Sverige, noen sammen med sine familier, slik at tallet på "eksporterte" kom opp i 150.
Kristian Haugberg vil nødig snakke om seg selv, og ber om at hans egen innsats ikke blir trukket frem. Det er 60-årsmarkeringen og minnet om kameratene som skal fremheves.
Men vi vet at han og bestevennen og kampfellen Øystein Barth, som gikk bort for kort tid siden, gjorde en stor innsats på skauen sommeren, høsten og vinteren 1944 frem til 8. mai 1945. De påtok seg noen av de farligste og fysisk mest strabasiøse oppdragene – å være kurer for Milorg-ledelsen i Vestfold under Josef Haraldsen ("Martin"). De flyttet fra skjulested til skjulested i Vestfoldskogene, tok imot slipp fra England, lærte våpenbruk og sprengningsteknikk og forberedte seg på alle alternativer mot slutten av krigen.
Kristian Haugberg overlevde. Men han glemmer aldri 16. mars for 60 år siden.
Vi som var med i Milorg under okkupasjonen, visste at arbeidet var farlig
KRISTIAN HAUGBERG, KRIGSVETERAN

 

.

Historiestudent Heidi Bjørvik Johannessen tar masteroppgave på sivil motstand i Sandefjord under krigen. Her benytter hun anledningen til å få førstehånds informasjon fra f v Paul Karlsen, Kristian Haugberg og Georg Bye, alle fra Sandefjord.
Hentet fra linken http://www.hedrumhistorielag.no/Hedrum%20bygdetun/2009/Krigsveterandagen.htm

Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien 1, 3226 Sandefjord
Kristian Haugberg, født 12.05.21, bor: Stockfleths gate 26, H 0205, 3210 Sandefjord. Se også denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=162
Odd Georg Bye, født 28.05.27, bor: Mosserødveien 15, 3226 Sandefjord

 

3527

Johannessen, Heidi Bjørvik

Sivil motstand i Sandefjord under okkupasjonen 1940-45, med hovedvekt på flyktningtransporten til Sverige

h-07

UiO


http://www.sb.no/article/20050303/NYHETER/103030044
Gutta forteller krigshistorier
Heidi får hjelp av menn med 720 års erfaring når hun skal skrive oppgave om Milorg.
Asle Rowe asle.rowe@sb.no
Artikkel i Sandefjords Blad 03.03.05
 


Heidi Bjørvik Johansen noterer flittig når Milorg-veteraner fra Sandefjord forteller sin historie. Fra venstre: Rolf Gustavsen, Leif Eid Lia, Paul Karlsen og Helge Evensen.
Foto: Kurt André Høyessen

Heidi Bjørvik Johansen studerer historie ved Universitetet i Oslo, og skal ta en master om motstandsbevegelsen i Sandefjord.
Som oppvarming til masterstudiene, som begynner til høsten, skriver hun en oppgave på mellomfagsnivå om flyktningtransporten fra Sandefjord til Sverige under krigen. Hun får god hjelp av ni motstandsmenn som kan fortelle om hvordan det egentlig var. Til sammen er de 720 år, men fortsatt spreke nok til å gi Heidi en gjenfortelling av de dramatiske dagene i Sandefjord under krigen. I går møttes de på Framnessenteret.
Tidlig interessert
Heidis bestefar, Ola Bjørvik, var en motstandsmann fra Sandefjord, og det er han, samt onkelen hennes, Tor Bjørvik, som er formann i Hedrum historielag, som har vekket hennes interesse for krigshistorie.
– Bestefar var aktiv i Milorg, og det var spennende å sitte på fanget hans og høre på historiene han fortalte. Det var nok slik jeg ble interessert i krigshistorie. Veteranene jeg snakker med i dag har også mange spennende historier å fortelle, blant annet om hvordan de opplevde å ta imot flyslepp i skogen og hvordan de opplevde å bli arrestert, utsatt for harde avhør og torturert, sier hun.
En ener
Ola Bjørvik døde i juli i fjor. Hans gamle Milorg-kolleger har bare lovord å komme med.
– Han var en ener i motstandsbevegelsen, sier Rolf Gustavsen.
– En ener med tre stjerner, legger Leif Eid Lia til.
Veteranene er svært positive til at Heidi Bjørvik Johansen skal gjøre en masteroppgave av deres gamle bravader.
– Det er viktig at historien blir tatt vare på, og nå er det sikkert like før hun ikke hadde fått noe av oss, sier 80 år gamle Rolf Gustavsen.
Spesielt
Den kommende mastergradsstudenten har lest mye krigshistorie, og har deltidsjobb på Forsvarsmuseet, hvor hun formidler krigshistorien til ungdomsskoleelever. Hun sier det er helt spesielt å snakke med dem som var med på å skrive historien.
– Det blir ikke det samme å lese om denne historien i bøker. Derfor vil jeg utnytte muligheten til å snakke med dem som opplevde det. Det er viktig å formidle denne kunnskapen videre, sier hun.
Det er viktig at historien blir tatt vare på.
Rolf Gustavsen

Rolf Gustavsen, født 10.03.25, bor: Langes gate 4, H 0302, 3210 Sandefjord
Leif Eid Lia, født 11.07.22, bor: Kåsavegen 1, 3679 Notodden
Paul Karlsen, født 24.02.24, bor: Midtåsveien 1, 3226 Sandefjord
Helge Evensen, født 22.12.24, bor: Langes gate 4, H 0304, 3210 Sandefjord
 


http://www.sb.no/article/20031204/NYHETER/112040005
Siste møte med Milorg
Så å si hvert år siden krigen har Inger Marie Winge-Sørensen møtte sine tidligere Milorg-kollegaer. Lørdag var det slutt.
Nyheter, Publisert: 04.12.03, Kristin Berge
 


Inger Marie Winge-Sørensen avleverte sammen med sin Milorgforening, fane og dokumenter, til Hjemmefront-museet.
Arkivfoto .

I foreningslovens paragrafer skrev Milorg-gruppen i 1945 at den dagen medlemstallet hadde sunket til under fire mannlige av den opprinnelige gruppe, skulle foreningens fane, forhandlingsprotokoll, medlemsfortegnelse og andre saker som var i foreningens eie, overlates til Artellerimuseet eller museet opprettet av Milorg.
Søndag skjedde denne overleveringen ved Lutvann heimevernsleir. De åtte gjenlevende, deriblant Inger Marie Winge-Sørensen fra Sandefjord, ga fanen og sine dokumenter til Hjemmefrontmuseet.
– En epoke er over og det er ikke grunn til å gjøre det større enn det er, sier Milorg-veteranen Winge-Sørensen.
– Det var en høytidelig og fin seremoni, men det var vemodig, innrømmer hun.
Hvert år siden krigen har Milorgforeningen 13222 møttes en gang i året.
– Jeg har riktig nok ikke hatt anledning til å dra til Oslo hver gang, sier Winge-Sørensen.
Under krigen gikk hun med beskjeder og fungerte som «tilfeldig forbisyklende» vakt under skytetrening og annen aktivitet i terrenget.
– Da han som har vært leder de siste 30 årene døde i vinter, var det ingen av oss som var klare til å ta over. Alle er jo over 80 år, unntatt jeg, sier Winge-Sørensen. Selv fyller hun 80 år kommende sommer.

Inger Marie Winge-Sørensen, født 06.07.24, bor: Jernbanealleen 36 C, H 0307, 3210 Sandefjord.

 

http://www.sb.no/article/20040112/KULTUR/101120016
Den mindre kjente krigen
Kultur, Publisert: 12.01.04
 

Adolf Hitler var så rasende over all den «ugagn» de allierte radioagentene og telegrafistene gjorde i tyskokkuperte land at han sendte ut et eget hemmelig «Führerbefehl» forholdsvis tidlig i krigen: Skyt dem umiddelbart etter pågripelse! Det var en ordre som var i strid med all folkerett og alle konvensjoner og derfor bare kjent av høyere tyske offiserer og hemmelige tjenester. Men den ble satt ut i livet i en lang rekke tilfelle. Førerordren viste hvilken betydning radioagentene ble tillagt. De «ødela» for den tyske krigsmakten, hemmet eller hindret viktige operasjoner, påførte okkupasjonsstyrkene store tap og bandt opp store militære ressurser i de tilfellene der agentene i samarbeid med militære motstandsbevegelser fikk tyskerne til å tro at invasjonen mot Kontinentet ville komme på helt andre steder enn i Normandie. Midt-Norge var scenen for et slikt narrespill.
Litteraturen om radioagentene under annen verdenskrig er etter hvert blitt relativt fyldig. Hemmelig materiale er blitt nedgradert, og taushetsløftene «lettet» en smule på. Historikere har kunnet boltre seg i flere åpnede arkiver. Men fortsatt føler mange agenter seg bundet av sine løfter om absolutt taushet, ja, enkelte har tilintetgjort personlige arkiver like før de gikk bort.
På denne bakgrunn er det en imponerende jobb Magne Lein, selv svakstrømutdannet, radioamatør og historiebevisst redaktør og lærebokfor- fatter, har utført med denne boken. På en systematisk og innsiktsfull måte tar den for seg hele det brogede bildet av det vi noe upresist kan kalle «radiospionasje». Han gir en samlet oversikt over norske radiooperatører i Secret Service, SOE/Kompani Linge, XU, Milorg og sovjetisk tjeneste 1940-45. Vi får kunnskap om de ulike britiske tjenestenes egenkarakter, formål og operasjonsmetoder, når og hvor de ulike radiostasjonene på norsk jord var aktive og hva de formidlet av viktig militær etterretning. Radiospionenes bidrag i jakten på det tyske slagskipet «Tirpitz» kan ikke vurderes høyt nok. Tungtvannsaksjonen på Rjukan kan knapt tenkes uten hjelp av modige telegrafister.
Forfatteren har gjennomgått flere hyllemeter bakgrunnsmateriale og intervjuet alle gjenlevende radioagenter som har vært i stand til eller villig til å stå frem. Flere av dem døde mens boken ble skrevet, eller like etter. Det var derfor på høy tid at «Spioner i eget land» ble laget.
Et virkelig «scoop» har forfatteren gjort gjennom avsløringen av radiosambandet mellom norske myndigheter i Oslo og Stockholm, der det superhemmelige svenske etterretningsorganet C-byrån bisto nordmennene, mens andre svenske tjenester arresterte de involverte så fort man kom over dem.
For vestfoldinger er det spesielt interessant å lese kapitlet om Hans B. Clifton og hans eventyrlige virksomhet som radiotelegrafist og sjømilitær etterretningsagent med stasjonene Njård og Lillemor.
Boken er til dels bra illustrert og inneholder artige anekdoter og personlige minner i intervjuer med nålevende agenter. For den teknisk interesserte har den også med spesialinformasjon for reléligaentusiaster og radio- nerder.
Bjørn Hoelseth


http://www.sb.no/article/20050515/NYHETER/105150022
Historietur til fraflyttet gård
Onsdag arrangerer Hedrum historielag tur til Knarvika, en fraflyttet gård ved nordenden av Goksjø. Der vil familien Tutvedt fortelle om gården, og flere vil fortelle fra traktene ved Goksjø.
Nyheter, Publisert: 15.05.05, Jan Eric Møller

Under krigen var Knarvika et senter for hjemmefronten. Mange kjente mennesker fra Larvik- og Sandefjord-distriktet har oppholdt seg skjult der. Hans Russeltvedt og flere motstandsfolk som var der under krigen vil fortelle fra den dramatiske tiden for over 60 år siden.
For de som ønsker en fottur først, blir det en tur på ca. tre km med utgangspunkt Hagnes bru. Turen går forbi den fraflyttede gården Gunnerød, opplyser Tor Bjørvik i historielaget.

Hans Russeltvedt, født 17.12.22, død 23.11.2006 i Larvik. Siste adresse: Øvre Fritzøegate 43, 3264 Larvik.

 

http://www.sb.no/article/20050517/NYHETER/105170002
Minnet dem som ga oss frihet
– 60 år er gått siden kvinner og menn lovet hverandre: Aldri mer krig!

Nyheter, Publisert: 17.05.05, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
 


Major Bjørn Hansen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg. Deretter fulgte en seremoni ved Sjømænds minnesmerke.
FOTO: BJØRN HOELSETH

Slik innledet major Bjørn Hansen da han på vegne av Forsvarsforeningen minnet de falne i annen verdenskrig på Ekeberg gravlund. Han mente det var blitt en verdifull og nødvendig tradisjon, denne minnestunden hver 17. mai.
Som vanlig var et stort antall krigsveteraner, pårørende og andre interesserte møtt fram ved de alliertes graver. Etter markeringen ved de britiske og kanadiske flyvernes og de russiske krigsfangenes siste hvilested, beveget alle seg til de tilsvarende gravplassene for hjemmefrontens og utefrontens enkeltskjebner: Karl Ludvig Sørensen, Gunnar Onsruud og Odd Gjestrum Jonassen.
Ofret seg for oss
– Vi minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for at du og jeg og kommende generasjoner skulle få leve lykkelig og i fred med hverandre, sa Hansen.
– I dag kan vi la våre tanker vandre rundt i en urolig verden for å se om vår jord virkelig er blitt slik som så mange var villig til å ofre alt for. Vi trenger ikke vandre langt før vi møter en verden full av krig, terror og vold. Aldri har menneskeheten vist større oppfinnsomhet når det gjelder å produsere våpensystemer som kan drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, sa taleren.
Motarbeide det onde

– Det er ikke nok at vi minnes våre kamerater ved høytidelige anledninger. Hver eneste dag må vi kjempe for de idealer de kjempet for. Hver dag må vi motarbeide de onde krefter som får større og større innflytelse i en urolig verden, oppfordret major Hansen.
– Det er på den måten vi kan hedre de falne og gi dem den hyllest de fortjener. Vi må ikke tillate at deres liv ble ofret forgjeves. Det er i dyp ærbødighet jeg legger ned disse kransene som minne, sa Bjørn Hansen.



Se denne linken om XU i Vestfold: http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=105557
Personlig om XU
Gunnar Fredrik Kværk: «Kværk om XU»
18.05.2005 kl. 11:00 Kilde: VG
133 sider Ekeskogens forlag

I 1943 trengte London informasjon om hva tyskerne hadde i bunkerne i skogen mellom Sandefjord og Larvik.
En frekk og dyktig kar i Sandefjord, Anders Mohn Abrahamsen, fikk en elektriker til å gjennomføre en kontroll av tyskernes alarmsystem. Mohn Abrahamsen tok på kjeledress og slo følge med elektrikeren fra bunker til bunker og nappet med seg lagerlister og kart som hang på en spiker på innsiden av døren i hver bunker.
Denne og mange andre historier fra den illegale hverdagen er boken «Kværk om XU» fylt med. Den 88 år gamle Gunnar Fredrik Kværk har skrevet en bevegende erindringsbok om sin tid i XU, den største hemmelige etterretningsorganisasjonen i det okkuperte Norge.
XU var organisert i smågrupper med ulike geografiske ansvar. Kværk hadde base i Drammen, med kontaktnett i Buskerud, Vestfold, Telemark og deler av Sørlandet. Da Kværk, hans forlovede og hans far måtte forlate Drammen, fortsatte de tre arbeidet i hovedstaden. Kværk selv ble leder med stort ansvar.
Gjennom Ragnar Ulsteins trebinds verk vet vi atskillig om etterretningstjenesten i Norge. Med personlige beretninger fra aktørene får vi et innblikk i arbeidet og tankeverdenen til dem som var villige til innsats i motstandskampen. Kværk er ærlig på at feilvurderinger ble gjort og unødige sjanser tatt, her er alvor og humor.
Kværk forteller om innsatsen til «Kontoristen» som arbeidet i tysk tjeneste i Drammen og skaffet XU en lang rekke viktige dokumenter, det var senere seksjonssjef  Trond Johansen i E-tjenesten. Og han skriver med varme om arbeidet til XU-lederne Øistein Strømnes og Anne-Sofie Østtvedt, som med sitt dekknavn Aslak overrasket mange da maskene falt ved krigsslutt.
Denne lille boken er fascinerende og et verdifullt personlig bidrag til krigshistorien store mosaikk.
GURI HJELTNES

(VG 18.05.2005 kl. 11:00, Sist oppdatert 21.06.2005 kl. 11:09)
 


Aktuell side om Milorgs sambandssjef Salve Staubo: http://www.maritimt.net/jps/index.htm

 

http://g.api.no/obscura/www.op.no/698x698r/03207/1272571024000_119_3207855698x698r.JPG

Bilde 135
Dette er et bilde av Hjemmefronten i Larvik tatt utenfor Farris Bad i 1945. Min far Thorleiv Thoresen er i lys skjorte i midten, han var en av de yngste i troppen og han fyller 85 aar i sommer. Innsendt av Ragnar Utklev Thoresen
http://www.op.no/lesernes/article2505908.ece?start=134

 

Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995.

Harald Haraldsen, tre personer i Sandefjord ved dette navn, alle døde pr. okt. 2010;
Født 12.11.27, død 01.07.2000, siste adresse: Ringveien 20, 3225 Sandefjord
Født 12.12.25, død 19.11.2006, siste adresse; Kvartsveien 6, 3214 Sandefjord. Tidl.: Hamburgkilen 18, 3233 Sandefjord.
Født 17.10.17, død 17.01.1965. Utelukket da han ikke levde i 1995.
Marcus Myhre, født 27.01.19, død 30.10.2006, tidl. adresse: Helgerødveien 212, 3233 Sandefjord.
Finn Kopstad, født 17.01.23, død 10.06.1995 (en mnd. etter avisartikkelen ovenfor), siste adresse: Sjuveengveien 2, 3218 Sandefjord.
Arne Stokke, født 25.11.21, bor: Jernbanealleen 36 C, H 0301, 3210 Sandefjord.
 

Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995

Frode Fiskaa, født 27.04.1951, bor: Hauanveien 27, 3213 Sandefjord.
Bjørn Kvarenes, født 03.07.1939, bor: Åbolveien 34, 3225 Sandefjord
 

Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995

Einar Salmén, født 30.06.1923, bor: Lunaveien 1, 3213 Sandefjord.
 

Avisartikkel, ukjent avis og dato (trolig 1945/46); "2 som ofret livet. Vakkert minne om Tjøllinggutter".

Liste over "Special Forces" - Norwegian Secret Agents på denne linken http://www.specialforcesroh.com/browse.php?mode=viewroll&sort=u&catid=39&page=1

Om Birger Bostrøm fra Bamle på denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=369

Om Trygve Nordseth fra Nøtterøy på side 9 på denne linken http://www.nrof.no/images/Marketing/Lokale%20sider/%C3%98stlandet/Vestfold/NROF%20Budstikke%20%20nr%204%20-%202008.txt.pdf

Om Arvid Dammen, Stokke på denne linken http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=214

Om Hjalmar Berge fra Horten på denne linken http://www.gjengangeren.no/nyheter/viktigere-enn-tungtvannsabotasjen-1.420769

Om Olav Ringdal på denne linken http://translate.google.com/translate?hl=no&sl=en&u=http://dbpedia.org/resource/Olav_Ringdal&ei=e9RSTbamK43Fswa16OnWBg&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=7&ved=0CEMQ7gEwBjha&prev=/search%3Fq%3Dmilorg%252Bsandefjord%26start%3D90%26hl%3Dno%26sa%3DN%26rls%3Dcom.microsoft:no:IE-SearchBox%26rlz%3D1I7SKPB_no%26prmd%3Divns
og denne linken http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Ringdal_jr.
og denne linken http://wapedia.mobi/no/Olav_Ringdal_jr.

Om Gunnar Kaardahl fra Horten på denne linken http://www.oddvaroggerd.com/26476111

Om Harald Olsen fra Tønsberg på side 14 på denne linken http://www.kulturmagasinet.info/Forside_files/Kult%20nr.2-2010.pdf

Om Sigurd Becker fra Skien på denne linken http://www.varden.no/kultur/her-la-han-skjult-for-tyskerne-1.302733

Om Odd E. Isøy på denne linken http://uk.ask.com/wiki/Odd_Is%C3%B8y?qsrc=3044

Om hornminer, se http://larvikinaerfortid.origo.no/-/bulletin/show/116576_hestekrybber-minneboesser-og-steingjerde-ved-kr-fr?ref=mst

Om slipplassen Høymyr ved Merkedammen i Re, se denne linken http://hht.no/article.php?ar_id=4714&fo_id=603

Boken "Svik og gråsoner. Norske spioner under 2. verdenskrig" av Tore Pryser på denne linken http://www.spartacus.no/admin/Bokmateriell/l5EudYOD_488_Svik%20og%20gr%E5soner%20smakebit.pd

Per Gjendem: Gjennomgang av mediedrapet på historie-revisjonist og P4-debattant Erling Fossen


 

Olav Ringdal ble født i Sandefjord og var sønn av skipsreder Olav Ingvald Ringdal og Ragna Margrethe Støverud, Olav Ringdal jr. tok eksamen ved handelsskolen og studerte jus ved Universitetet i Oslo da krigen kom til Norge i 1940. I løpet av krigen ble han selv medlem i Milorg, hvor han arbeidet med propaganda og illegale aviser, blant annet avisen Fritt land. Han ble trent opp av motstandsmannen Gregers Gram, som også var aktiv i motstandsbevegelsen.

Om svensk-norsk grensetreff og MilOrg på vestkysten av Sverige.