Min barndoms rike i Hjertnesskogen. Foto: Finn Bjurvoll Hansen

Vest for Sandefjords havn ligger den vakre Hjertnesskogen som har blitt spart for nedbygging. Området tilhørte tidligere gården Hjertnes som lå der hvor rådhuset ligger. Under Sandefjord Bads storhetstid 1837-1939 ble området opparbeidet som parkområde med stier og hvilebenker.
De største jettegrytene helt nede ved Leikvollgaten ble renset og inngjerdet, Den største fikk trapper slik at de besøkende kunne gå ned i den. En brosjyre laget i 1912 sier at de to dypeste av jettegrytene når en loddrett dybde på 22 fot.
Svarttjern beliggende samme sted ble demmet opp, og åssiden ned mot fjorden ble beplantet med eksotiske trær.

Her har Virik Nærmiljøutvalg (NMU) nedlagt et betydelig og verdifullt arbeide i samarbeide med Sandefjord Kommune. Nå kan man igjen tydelig se fotballslettene Øvre og Nedre Myra, skibakkene, hoppbakkene, Svarttjern, jettegrytene, toppen av åsen «Seilern», også kalt «Utsikten», og en stor flott bålplass ved Øvre Myra. Jeg anbefaler absolutt en tur for å se hvor fint det har blitt og bli oppdatert på historien i området.
Gamle Virik skole hadde alle sine aktiviteter her, sommer som vinter.
De har i løpet av 2010-11 ryddet området og satt opp flotte informasjonstavler. Ansvarlige for disse har vært Osvald Rydjord og Finn Setlo. Ildsjel og kontaktmann for Virik NMU er leder Rolf Vidar Stangeby, tlf. 908 27 601.

Øvre Myra ble opparbeidet ca 1920 som fotballslette beliggende nord-syd. Under krigen gikk unggutter fra Hole, Bærløkka, Bjørvik som hadde hest og kjerre sammen med flere andre  i gang med å opparbeide en større bane. Litt lenger mot syd lå en annen eldre fotballøkke; Nedre Myra. Guttene dannet «Uredd Virik», og trente fotball så snart muligheten ga seg. Like etter krigen var 7 av dem kjernen i Ballklubbens småguttelag som ble kretsmestere.

Det lå også en hoppbakke på den vestre kollen hvor det var mulig å hoppe 14-15 meter. På samme kollen ble det også gjemt våpen i ura under krigen. Leter man på bålplassen vil man kanskje finne initialer hakket inn i berget av noen som holdt til her på denne tiden.

Bildet ovenfor er tatt på toppen av fjellet på selve «Utsikten» hvor hvalfangerkonene med sine barn sto og skuet mot syd utover fjorden for å være de første til å oppdage hvalkokeriene og hvalbåtene når de kom fra Sydishavet i mai. Kikkerter ble flittig brukt i tillegg til å lytte på Tjøme Radio. Deretter gikk jungeltelegrafen og ingen gikk glipp av ankomsten.
Fjellet ble også tidligere brukt av losen for å speide etter seilskuter som hadde heist sitt losflagg og derved ønsket los inn fjorden.