Hjertnesskogen
Hjertnesåsen
Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake
til meny for krigsminner
Tilbake
til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Vest for byens havn ligger den vakre Hjertnesskogen som har blitt spart for
nedbygging. Området tilhørte tidligere gården Hjertnes som lå der hvor
nåværende rådhuset ligger. Under Sandefjord Bads storhetstid 1837-1939 ble
området opparbeidet som parkområde med stier og hvilebenker.
De største jettegrytene helt nede ved Leikvollgaten ble renset og inngjerdet,
Den største fikk trapper slik at de besøkende kunne gå ned i den. En brosjyre
laget i 1912 sier at de to dypeste av jettegrytene når en loddrett dybde på 22
fot.
Svarttjern beliggende samme sted ble demmet opp, og åssiden ned mot fjorden ble
beplantet med eksotiske trær.
Her har Virik Nærmiljøutvalg (NMU) nedlagt et betydelig og verdifullt arbeid i
samarbeid med Sandefjord Kommune. Nå kan man igjen tydelig se fotballslettene
Øvre og Nedre Myra, skibakkene, hoppbakkene, Svarttjern, Jettegrytene, toppen
av åsen; "Seilern" ("Utsikten") og en stor flott bålplass
(ved Øvre Myra). Jeg anbefaler absolutt en tur for å se hvor fint det har blitt
og bli oppdatert på historien i området.
De har i løpet av 2010-11 ryddet området og satt opp flotte informasjonstavler.
Ansvarlige for disse er Osvald Rydjord og Finn Setlo.
Øvre Myra ble opparbeidet ca 1920 som fotballslette beliggende nord-syd. Under
krigen gikk unggutter fra Hole, Bærløkka, Bjørvik som hadde hest og kjerre
sammen med flere andre i gang med å opparbeide en større bane. Litt lenger
mot syd lå en annen eldre fotballøkke; Nedre Myra. Guttene dannet "Uredd
Virik", og trente fotball så snart muligheten ga seg. Like etter krigen
var 7 av dem kjernen i Ballklubbens småguttelag som ble kretsmestere.
Det lå også en hoppbakke på den vestre kollen, hvor det var mulig å hoppe 14-15
meter, og med sletta like nedenfor balløkka. På samme kollen ble det også gjemt
våpen i ura under krigen. Leter man på bålplassen vil man kanskje finne
initialer hakket inn i berget av noen som holdt til her på denne tiden.
Den høyeste åsen med flott utsikt sydover kalles "Seilern". På denne
åsen hadde losen sitt utsiktspunkt for å speide etter seilskuter som hadde
heist sitt losflagg og derved ønsket los inn fjorden.
***************
I fjellskråningen rett vest for åsen "Seilern" finner man en stor
utsprengning. En av bombene fra et engelsk fly som på slutten av krigen slapp
bomber over Framnes og havnen i Sandefjord traff fjellet og eksploderte mot
fjellveggen. Før husene på jordet øst for Ranvik Ungdomsskole ble bygget, ble
grunnen grundig sjekket da det var mistanke om at en bombe hadde blitt liggende
i grunnen uten å eksplodere, men ingen ting ble funnet. Etter krigen var det
mange som har plukket hylser på jordene etter mitraljøser og sporlysammunisjon
far de engelske bombeflyene.
Fikling med en blindgjenger førte også til en tragisk ulykke der to Virikelever
ble drept da de "lekte" med slik ammunisjon.
|
|
|
Sandefjords Presse 20.04.1945 |
Jan Christian Jansen, begravet 25.04.1945, Ekeberg,
Felt F05, Rad 00, Gravnr. 051 http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=5050840 Sønn av Kristian Annar Jansen og Randi
Jansen, bodde på Lund, Ranvik (fra 1939).
Kjell Normann Mikkelsen, begravet 25.04.1945, Nybo, Felt B01, Rad 05, Gravnr. 004
|
|
|
Sandefjords Presse 26.04.1945 |
|
|
|
Opplysningsskilt på toppen av Seilern, Hjertnesskogen. Foto: 16.03.20 BMO |
|
|
|
Fra utsiktspunktet Seilern, Hjertnesskogen, foto: 16.03.20 BMO |
|
|
|
Fjellskråningen
vest for Seilern. Foto: Bjørn Marum Olsen 26.02.2012 |
|
|
|
Fra Øvre Myra, Hjertnesskogen. Foto: 16.03.20 BMO |
|
|
|
Opplysningsskilt ved Øvre Myra, Hjertnesskogen. Foto: 16.03.20 BMO |
|
|
|
Bombenedslaget ligger midt i bildet. 1956. |
***************
Det ble satt opp nye master i Hjertnesskogen for fremføring av elektrisk
strømforsyning til Ranvikskogen. På et av
betongfundamentene er det preget inn en motstandsmarkering som må være gjort
under støpingen. Man kan tydelig se kongesymbolet H7 og datoen 3-10-1941. I
tillegg er det flere andre ikke fullt så tydelige inskripsjoner.
Jeg har den 03.04.08 tatt en god del bilder av inskripsjonene på fundamentet
som jeg skal legge ut noen av etter hvert.
|
|
|
Fundament
i Hjertnesskogen med flere inskripsjoner. Sett fra nord retning sydover. På
foto: BMO |
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=3469
Du må være medlem for å se bildene.
|
|
|
Fundamentet ligger midt i bildet. Flyfoto fra 1956. |
Reportasje i Sandefjords Blad 06.04.10: http://www.sb.no/kultur/hvem-laget-dette-1.5150632
Hvem laget dette?
Hjemmefront
E. H.
Jeg
ble fortalt at det var noen hjemmefrontgutter som gjorde dette. Hvem det skal
ha vært vet jeg dessverre ikke. Dette er ett fundament til en av mastene for
strømforsyning til det tyske testanlegget for flymotorer på Ranvik.
Artikkel i Sandefjords Blad 04.05.10 side 3:
Skrevet av Sigurd Øie
H7-mysteriet uløst
Ingen kan si sikkert hvem som risset inn tegn i lysmastfundament på Nedre Myra
under krigen.
Historieinteresserte Osvald Rydjord kom over inskripsjonen på en av sine turer
for å lete etter fornminner, og spurte i Sandefjords Blad hva dette var for
noe.
I lysmastfundamentet på åsen like vest for Øvre og Nedre Myra er det gjort
flere inskripsjoner, trolig gjort da støpen var ny. Særlig H7-tegnet er laget
dypt i sementen, men også de andre inskripsjonene ser ut til å være risset i
fersk mur, tror Rydjord.
Forvitret
Jeg foretok nærmere undersøkelse av det som er risset inn på motsatt side av
H7-tegnet, og tolket det til "Kongshorden har møte den 3/10 1941".
Etter 70 år er inskripsjonene noe forvitret, men en av mine gamle elever fra
Ranvik ringte og fortalte at han hadde tolket inskripsjonen til det samme for
mange år siden, sier Rydjord.
Også i Sandefjord ble det tegnet inskripsjoner som "Leve Kongen" og
"Leve Kong Håkon". Høsten 1941 måtte en rekke kjente menn fra
Sandefjord og Sandar marsjere ut til Framnes og til Hystadveien for å fjerne
det som var skrevet, og tyskerne truet med portforbud om skrivingen fortsatte.
Det skriver Finn Olstad i Sandefjords Historie.
Ingen sikre svar
Hvem har så laget H7-tegnet i Hjertnesskogen? det har ingen kunnet gi svar på,
og jeg har kontaktet flere som kanskje kunne ha kjennskap til det.
Inskripsjonen ser ut til å være ukjent for alle som ikke har ferdes forbi
fundamentet. Men det er kanskje snakk om det eldste krigskulturminne i
Sandefjord, og trolig det eneste H7-tegnet som finnes i byen. det mener Bjørn
Hoelseth, sier Osvald Rydjord.
Jeg tror inskripsjonen er gjort av noen som kaller seg Kongshirden. Kongshirden
var en motstandsgruppe som ble dannet i Tønsberg vinteren/våren 1941. Kanskje
gruppen, eller noen fra gruppen hadde møte i Hjertnesskogen? Kongshirden var
nok ikke alminnelig kjent da, så jeg tviler på at det er guttestreker, sier
Rydjord. Han håper at minnesmerket blir tatt vare på, og ikke ødelagt.
|
|
|
Artikkel
i Sandefjords Blad 04.05.10 side 3. |
|
|
|
Opplysningsskilt
ved inngang fra vest, Ranvikveien (Christensensjordet) til Nedre Myra, Hjertnesskogen. Foto:
16.03.20 BMO |
|
|
|
Inngang fra vest, Ranvikveien (Christensensjordet)
til Nedre Myra, Hjertnesskogen. Foto: 16.03.20 BMO |
