Hjertnesskogen
Hjertnesåsen

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

Vest for byens havn ligger den vakre Hjertnesskogen som har blitt spart for nedbygging. Området tilhørte tidligere gården Hjertnes som lå der hvor nåværende rådhuset ligger. Under Sandefjord Bads storhetstid 1837-1939 ble området opparbeidet som parkområde med stier og hvilebenker.
De største jettegrytene helt nede ved Leikvollgaten ble renset og inngjerdet, Den største fikk trapper slik at de besøkende kunne gå ned i den. En brosjyre laget i 1912 sier at de to dypeste av jettegrytene når en loddrett dybde på 22 fot.
Svarttjern beliggende samme sted ble demmet opp, og åssiden ned mot fjorden ble beplantet med eksotiske trær.

Her har Virik Nærmiljøutvalg (NMU) nedlagt et betydelig og verdifullt arbeid i samarbeid med Sandefjord Kommune. Nå kan man igjen tydelig se fotballslettene Øvre og Nedre Myra, skibakkene, hoppbakkene, Svarttjern, Jettegrytene, toppen av åsen; "Seilern" ("Utsikten") og en stor flott bålplass (ved Øvre Myra). Jeg anbefaler absolutt en tur for å se hvor fint det har blitt og bli oppdatert på historien i området.
De har i løpet av 2010-11 ryddet området og satt opp flotte informasjonstavler. Ansvarlige for disse er Osvald Rydjord og Finn Setlo.

Øvre Myra ble opparbeidet ca 1920 som fotballslette beliggende nord-syd. Under krigen gikk unggutter fra Hole, Bærløkka, Bjørvik som hadde hest og kjerre sammen med flere andre i gang med å opparbeide en større bane. Litt lenger mot syd lå en annen eldre fotballøkke; Nedre Myra. Guttene dannet "Uredd Virik", og trente fotball så snart muligheten ga seg. Like etter krigen var 7 av dem kjernen i Ballklubbens småguttelag som ble kretsmestere.

Det lå også en hoppbakke på den vestre kollen, hvor det var mulig å hoppe 14-15 meter, og med sletta like nedenfor balløkka. På samme kollen ble det også gjemt våpen i ura under krigen. Leter man på bålplassen vil man kanskje finne initialer hakket inn i berget av noen som holdt til her på denne tiden.

Den høyeste åsen med flott utsikt sydover kalles "Seilern". På denne åsen hadde losen sitt utsiktspunkt for å speide etter seilskuter som hadde heist sitt losflagg og derved ønsket los inn fjorden.

***************

I fjellskråningen rett vest for åsen "Seilern" finner man en stor utsprengning. En av bombene fra et engelsk fly som på slutten av krigen slapp bomber over Framnes og havnen i Sandefjord traff fjellet og eksploderte mot fjellveggen. Før husene på jordet øst for Ranvik Ungdomsskole ble bygget, ble grunnen grundig sjekket da det var mistanke om at en bombe hadde blitt liggende i grunnen uten å eksplodere, men ingen ting ble funnet. Etter krigen var det mange som har plukket hylser på jordene etter mitraljøser og sporlysammunisjon far de engelske bombeflyene.
Fikling med en blindgjenger førte også til en tragisk ulykke der to Virikelever ble drept da de "lekte" med slik ammunisjon.

 

Fjellskråningen vest for Seilern. Foto: Bjørn Marum Olsen 26.02.2012

 

Hjertnesskogen

Bombenedslaget ligger midt i bildet. 1956.

 


***************

Det ble satt opp nye master i Hjertnesskogen for fremføring av elektrisk strømforsyning til Ranvikskogen. På et av betongfundamentene er det preget inn en motstandsmarkering som må være gjort under støpingen. Man kan tydelig se kongesymbolet H7 og datoen 3-10-1941. I tillegg er det flere andre ikke fullt så tydelige inskripsjoner.
Jeg har den 03.04.08 tatt en god del bilder av inskripsjonene på fundamentet som jeg skal legge ut noen av etter hvert.

Fundament i Hjertnesskogen med flere inskripsjoner. Sett fra nord retning sydover. På foto: BMO
Fotograf: Mitt barnebarn Aron Johan Dahl, 5 år. Bildet er tatt 17.03.2012.


http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=3469
Du må være medlem for å se bildene.

 

 

Hjertnesskogen 2

Fundamentet ligger midt i bildet. Flyfoto fra 1956.

 


Reportasje i Sandefjords Blad 06.04.10: http://www.sb.no/kultur/hvem-laget-dette-1.5150632
Hvem laget dette?

Hjemmefront

E. H.

Jeg ble fortalt at det var noen hjemmefrontgutter som gjorde dette. Hvem det skal ha vært vet jeg dessverre ikke. Dette er ett fundament til en av mastene for strømforsyning til det tyske testanlegget for flymotorer på Ranvik.

Artikkel i Sandefjords Blad 04.05.10 side 3:
Skrevet av Sigurd Øie
H7-mysteriet uløst
Ingen kan si sikkert hvem som risset inn tegn i lysmastfundament på Nedre Myra under krigen.
Historieinteresserte Osvald Rydjord kom over inskripsjonen på en av sine turer for å lete etter fornminner, og spurte i Sandefjords Blad hva dette var for noe.
I lysmastfundamentet på åsen like vest for Øvre og Nedre Myra er det gjort flere inskripsjoner, trolig gjort da støpen var ny. Særlig H7-tegnet er laget dypt i sementen, men også de andre inskripsjonene ser ut til å være risset i fersk mur, tror Rydjord.
Forvitret
Jeg foretok nærmere undersøkelse av det som er risset inn på motsatt side av H7-tegnet, og tolket det til "Kongshorden har møte den 3/10 1941". Etter 70 år er inskripsjonene noe forvitret, men en av mine gamle elever fra Ranvik ringte og fortalte at han hadde tolket inskripsjonen til det samme for mange år siden, sier Rydjord.
Også i Sandefjord ble det tegnet inskripsjoner som "Leve Kongen" og "Leve Kong Håkon". Høsten 1941 måtte en rekke kjente menn fra Sandefjord og Sandar marsjere ut til Framnes og til Hystadveien for å fjerne det som var skrevet, og tyskerne truet med portforbud om skrivingen fortsatte. Det skriver Finn Olstad i Sandefjords Historie.
Ingen sikre svar
Hvem har så laget H7-tegnet i Hjertnesskogen? det har ingen kunnet gi svar på, og jeg har kontaktet flere som kanskje kunne ha kjennskap til det. Inskripsjonen ser ut til å være ukjent for alle som ikke har ferdes forbi fundamentet. Men det er kanskje snakk om det eldste krigskulturminne i Sandefjord, og trolig det eneste H7-tegnet som finnes i byen. det mener Bjørn Hoelseth, sier Osvald Rydjord.
Jeg tror inskripsjonen er gjort av noen som kaller seg Kongshirden. Kongshirden var en motstandsgruppe som ble dannet i Tønsberg vinteren/våren 1941. Kanskje gruppen, eller noen fra gruppen hadde møte i Hjertnesskogen? Kongshirden var nok ikke alminnelig kjent da, så jeg tviler på at det er guttestreker, sier Rydjord. Han håper at minnesmerket blir tatt vare på, og ikke ødelagt.
 

 

Artikkel i Sandefjords Blad 04.05.10 side 3.