Gamle lokalhistoriske bilder -
supplert med en del ikke riktig så gamle bilder

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

http://bildetyveri.no/4612/dele-eller-stjele-unnga-a-bli-bildetyv

Disse sidenes bildesamling har etter hvert har blitt stor og uoversiktlig, og vil etter hvert bli oppdelt i geografiske seksjoner/temaer.
OBS: Ønsker du å bruke bilder fra disse sidene tatt av undertegnede (BMO) ber jeg om at tillatelse innhentes. Viser til lov om opphavsrett https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2/

I andre tilfeller hvor bildet er hentet fra andre kilder ber jeg om at den opprinnelige kilden alltid oppgis (hvis den er kjent).


Se SLS nye digitale bildesamling i samarbeide med Sandefjord Bibliotek på denne linken.
Bildegruppens leder er Otto Aagesen, mobil 986 73 087, epost otto.aa@sfjbb.net




Annen link til nettsted med gamle lokalhistoriske bilder; http://www.lardex.net/joomla/
Se omtale i Sandefjords Blad 06.12.2011 side 4, og på denne linken http://www.sb.no/kultur/byens-historie-pa-nett-1.6652365

*** Link til gamle ukjente uidentifiserte bilder. Kjenner du igjen sted/personer på disse bildene så er jeg meget takknemlig for en epost.***

Link til informasjon om det gamle Stub-badet hvor jeg lærte å svømme midt på 1950-tallet.



 Hendelser:

Den store bybrannen natt til fredag 16. mars 1900 og andre større bybranner i 1915 og 1922.

Den store eksplosjonen på Vonheim i Kodal 29.12.1951.

Bildene er forsøkt sortert på område/gate for om mulig å gjøre søk enklere:

Sentrum

Brygga

Hjertnes, Stub

Preståsen

Virik, Hauan, Ekeberg
Kjellberg	Marum
Furustad/Førstad	Store Bergan
Jåberg	Lofterød
	Granholmen

Haukerød

Sande

Åbol

Fevang

Gokstad	Råstad
Helgerød	Bogen
Engø
Knattholmen/Nattholmen

Krokemoa

Bugården

Grønli, Kamfjordkilen	Ormestad
Heimdal	Buer
Framnes	Langeby
Vindal	Vøra
Vera
Asnes
Tangen
Varden, Ringkollen	Folehavna

Djupsund, Kastet
Skjellvika
	Yksenøy
	Tønsberg tønne

Omkringliggende områder, nabokommuner:

Kodal	Stokke
Geirastadir, Heia
Andebu
	Lågendalen
	Svarstad

Midt på bildet; Villaen "Sunbeam", Hystadveien 72, eiet og bygget av kaptein og skibsreder Nielsen-Alonso; en av byens mest fargerike sjøfolk i sin tid.
Huset var tegnet av daværende bestyrer på Skiringssal Folkehøyskole Per Thoresen etter et fotografi som Nielsen-Alonso hadde av en amerikansk sørstatsbolig.
Huset ble dessverre revet ca 1974.
En liten utforkjøring med denne ukjente bilen førte til at jeg tilfeldigvis tok bildet. Jeg bodde selv i huset til høyre i bildet; "Fjeld", Hystadveien 70. Ukjent år.
Foto: BMO

20.03.2012 fra hansemann@getmail.no
Hans Jørgen Gjertsen, St. Georgsvei 55, 0280 Oslo
(Tidligere Hystadveien 107)
Dette huset må vel ha vært et av Norges mest originale bygning som ble selvfølgelig revet av vandaler i Sandefjord.

Sandefjords Blad 20.07.1984

Fra samme sted utenfor Hystadveien 70. Trafikkulykke 28.08.1959. Kollisjon mellom motorsykkel og personbil. Politiets samling.	Samme sted og dato, sett nordover Hystadveien.

Minne fra Furustadgrenda 1961. Sett i retning nordover. Misjonshuset ligger til venstre midt på bildet. Bildet eies av Erik Moholdt Mathisen.

Sammenlign gjerne tegningen på eggkartongen med bildet ovenfor.
Anbefaler et besøk på Furu Egg AS http://www.furuegg.no/ Furustadlia 30, 3232 Sandefjord.

Bilde på side 310 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5.
Skuterederen Nils Torvald Nielsen-Alonso var en av pionerene i hvalfangsten på Afrika-kysten og i Sydishavet, og hadde gjort det bra i bottlenosefangst.
Han ga i 1918 en musikkpaviljong i gave til byen. Den ble oppført midt i Byparken, men ble senere flyttet til parken i Preståsen hvor den ble ødelagt i brann to ganger hvoretter den i 1925 ble oppført som en serveringspaviljong.

Bildet står også på side 152 i boken "Sandar" Bind II av Vilhelm Møller 1980.
Bildetekst: Byparken med den gamle paviljongen. Bildet er tatt 1918, og er fra fotograf Fred Hansens (nå fotograf Anne Thorsens) arkiv.

Bildet står også i Sandefjords Blad 1918 på side 19 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Den første musikkparade i byen vår. Musikkpaviljongen er blitt innviet. Skipsreder Nielsen-Alonso har skjenket Sandefjord by en musikk-paviljong som er reist i Byparken, og igår ble den høytidelig innviet (9. juli). Kapellmester P. O. Bruun dirigerte byorkesteret, og i en mellomavdeling sang Den Norske Studentsangforening.
"Og naar publikum blot vil føre sin konversation litt mere pianissimo og tilfældige bikjer indstiller sine solonumre, naar blot cyklisterne vil la være at ringe som til brandallarm like i et doice-parti, og naar vore yngste poder ikke begynder at konkurrere med musikerne om tonehøidene saa tror jeg det er utsigt til at musikparaden skal bli "notre place de plaisir - ". Justus.

Roar L. Tollnes: Byparken http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1997a.html
http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host199745.PDF

Bildet står på side 339 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Paviljongene, Preståsen. Til venstre restauranten, til høire musikk-paviljongen.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var199645.PDF

Nabohuset til "Sunbeam" mot syd; Hystadveien 74; het "Alfatun". Ses helt til høyre på bildet. Her bodde jeg mine første barneår i 2.etg. hos min tante Hulda Marum Hansen.
Bildet er fra side 277 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5.
Bildetekst: Fly ved havnen. Fotograf: Fred Hansen. Bebyggelsen ved Hystadveien i bakgrunnen. Foto er utlånt av Sandefjordmuseene.

Avisartikkel om flyet, se nedenfor.

Fra siden http://www.sb.no/nyheter/forste-fly-i-sandefjord-nodlandet-i-badeparken-1.7396562
Bildetekst: Hans Fleischer Dons var Norges første flyger i det første norske flyet «Start». Men alt gikk ikke etter planen da Dons skulle ta en æresrunde over Sandefjord. (Foto: fargefilm.no)

Avisartikkel i Sandefjords Blad 13.06.2012; se linken http://www.sb.no/nyheter/forste-fly-i-sandefjord-nodlandet-i-badeparken-1.7396562

Første fly i Sandefjord nødlandet i Badeparken

For 100 år siden fløy Norges første flyger, Hans Fleischer Dons, over Sandefjord. Men noe gikk galt.

Av:

Janne Grytemark og Kåre Gåsholt

Publisert

13.06.2012

Dons måtte nødlande, og han unngår så vidt å ta livet av en mann som satt på en benk i Badeparken.

På dagen hundre år senere samlet en liten gruppe entusiaster seg på Kurbadet for å minnes Dons og hans strabasiøse ferd over Sandefjord.

Planen var å ta en æresrunde i Vestfold.

– Dons var en av tre marinesoldater fra Horten som ville lære å fly etter at de fikk nyss om at Sverige ville bombe Karljohansvern med appelsiner for å mobbe nordmennene som ennå ikke hadde flymaskiner, forteller filmskaper Robert Hansen som har laget dokumentar om Dons og Norges første fly «Start».

Mistet høyde

Etter et opphold på flyskole i Tyskland, og sin første turné i Fredrikstad, skulle han fly tilbake til Horten 12. juni 1912.

– Planen var å ta en æresrunde i Vestfold, sier Hansen.

Men da Dons fløy over Sandefjord, fikk han motortrøbbel. Flyet mistet høyde, og motoren stoppet plutselig.

– Der måtte nødlandes

I boken «Start» av Roar Glenne, tidligere major i Forsvaret, står Dons egne ord om hendelsen.

«Der måtte nødlandes, og det i en fart. Jeg fikk øye på en grønn slette i nærheten av Sandefjord Bad. Like ved sjøen. Det bar nu meget nær over tretoppene i parken, og med kurs mot sjøen. Under landingen passertes over en hagebenk. En mann som satt på den, kom seg unna i en fart. Flyet gikk så nær over benken at forbindelsesstangen mellom hjulene traff benkens rygg og ble brukket. For øvrig gikk landingen bra. Utover strandlinjen og ut i sjøen».

– Man lurte på hva personen på benken tenkte. Han hadde sikkert aldri sett et fly før. At det må ha vært et sjokk, er det ingen tvil om, forteller Hansen og ler.

Havnet i sjøen

13. juni, 1912 prøvde Dons å ta av fra Sandefjord igjen.

– De slo jordet som den gang lå ved siden av Badeparken med slåmaskin, men lengden på flystripa var for kort, og flyet havnet i sjøen for andre gang, forteller Hansen.

Vingene på flyet måtte derfor demonteres, og flyet ble fraktet til Horten med marinebåt.

Startet i Horten 1. juni

Startskuddet for norsk militær luftmakt gikk i Horten 1. juni 1912, og dette ble markert i Horten på samme dato i år.

Denne dagen tok premierløytnant Hans Fleicher Dons av fra Borre ved Horten i flyet «Start». Han fløy over Oslofjorden til Moss og landet trygt på Øra ved Fredrikstad. Flygingen var ikke forhåndsannonsert i avisene, da Dons var redd for at noe skulle gå galt, forteller Forsvaret i en pressemelding før hundreårsmarkeringen i Horten.

1. juni i år ble flyturen gjentatt. Displaypilot Eskil Amdal fløy jubileets lakkerte F-16 over Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Horten etter å ha flydd ruten som Dons gjorde 1. juni 1912.

Hurtigkurs i Tyskland

Bakgrunnen for at Dons ble Norges første flyger, var at flykomiteen på ubåten “Kobben” ble dannet i Horten våren 1912.

Og så var de denne svensken som truet med å fly over Horten for å kaste appelsiner på folk på Karljohansvern, da. Premierløytnant Hans Fleischer Dons og de andre offiserer fra ubåten "Kobben" bestemte seg for å komme ham i forkjøpet, skaffe et fly og få det i lufta før svensken rakk å gjøre alvor av planene sine.

I klubben ble det derfor besluttet at løynant Dons skulle sendes til Tyskland for å få flygeropplæring - og han fikk noen ukers trening.

Kanskje ikke så rart, da, at landets første norske flyger hadde problemer med å lande og ta av i Badeparken i Sandefjord?

Og appelsintrusselen?

Historikere har i ettertid påpekt på at man ikke har noen skriftlige kilder som faktisk bekrefter den 100 år gamle appelsintrusselen.

– Det er mye mulig, men det er slik historien er blitt fortalt i de hundre årene som har gått. Dermed har det blitt en del av historien, så det blåser vi i, humrer flyleder Reidar Berntsen overfor Gjengangeren

Avisartikkel i Sandefjords Blad 1912 på side 13 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.

Sandefjords Blad 12.12.1998. Historisk fotoglimt. Tekst: Karsten Benjaminsen

Sandefjords Blad ukjent dato 2012. Fakta. Nødlandet i parken.
Nødlandet i parken 12.06.1912, Hans Fleischer Dons.pdf

Håndkolorert prospektkort. Hystadveien 74 helt til høyre i bildet. Sammenlign med bildet ovenfor. Ukjent år. Egen samling.

Flyfoto fra Hjertnesstranden sett fra øst. Håndkolorert. Traséen til Sandefjordsveien er strukket. Ukjent år, trolig rundt 1957-59. Egen samling.

Bilde tatt fra taket på Park Hotel, ukjent år. Fra min tid som gårdsgutt på hotellet tidlig på 60-tallet. Reparasjonsarbeide pågår på det store uret på hotellets østside utført av Dreyer fra et lokalt mekanisk verksted som trolig laget og monterte uret skal fire seg ned i tauet han er i ferd med å feste på kanten av taket, og jeg skulle sørge for sikringen (!). Foto: BMO

18.01.15 fra Svein-Anders Andersen sveiand@icloud.com
Jeg kjenner igjen mannen på taket av Park Hotel: Peder Dreyer. Hadde verkstedet sitt i underetasjen øverst i Storgata. Han bodde i huset vedsiden av Baker Johansen i Prinsensgate. Det var forøvrig han som laget den klokka på Park Hotel. Han var en flink blikkenslager. Hans sønn var rørlegger Dreyer i Rådhusgata.

Bildet er tatt ved samme anledning som bildet ovenfor. Foto: BMO

Bildet er tatt ved samme anledning som bildet ovenfor. Foto: BMO

Hystadveien sett sydfra i krysset med Leif Weldings vei. Ukjent dato og år, men trolig ca 1960. Politiets samling.

Hjertnesstranda, ukjent år. Strømbadet rett frem i bildet. Eget foto.

Hjertnesstranda, ukjent år. Stub til høyre. Eget foto.

Havnen sett fra stedet hvor jeg nå bor. Til høyre i bildet kan man se Hystadveien 72; "Sunbeam" (nå dessverre revet). Min far hvalskytter Johan Martin Olsen med sin hund cocker spaniel som han hadde med fra England i 1946 midt på bildet. Bildet er trolig tatt en gang i årene 1946-1950. Egen fotosamling.

Bildet står på side 250 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: "Strømbadet". Opprinnelig Samlagets Badehus, senere Badets.
Man kan tydelig se til høyre i bildet båtvraket som senere ble brukt som en del av bryggeanlegget.

Bildet sto også på side 22 i Sandefjords Blad 22.01.2011. Bildetekst: Poststemplet 6. juli 1903. Allerede i 1903 ser vi at det var plassert en hvalkjeve som portal her. Et strømbad var den gang betegnelsen på et hus der man kunne bade i åpen sjø - det første strømbad lagt på en flåte. Men i 1857 ble badet lagt på et hus på påler ved byens brygge. I 1869 ble det hele flyttet og satt på påler ved Hjertnesstranda med brygge til land der badende velger om man vil gå på dypet eller plaske i firkantede kummer som var beregnet for folk som ikke kunne svømme.
Tekst: Harald Fevang

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var199757.PDF

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Hvalporten ved Badets strömbad.

Brevkort. Trykket på baksiden: Eneberettiget 1909. M. Sørum. No 615. Egen samling.

Tollnes, Roar L.: Strømbadet http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1997a.html

Bilde av et 17.mai-tog med barn fra en barneskole, trolig Store Bergan skole. Bildet er tatt nordover i retning fra Hystadveien 74 hvor vi bodde i 2.etg. i årene fra 19?? til 1950. Til venstre ser man det fine inngangspartiet til Hystadveien 72 "Sunbeam". Egen fotosamling.

Bilde og tekst fra Bjørn Hoelseth 04.05.2021:
Hjertnesstranda og omgivelsene har ikke alltid vært som dagens. Sjøen gikk mye lenger "innover land", litt avhengig av lavvann og høyvann og springflo. På bildet til venstre ser vi datidens Hystadveien/Sandefjordsveien. Hjertnesjordene til høyre etter stranda og vannspeilet. Vi aner Kurbadets Societetsbygning. Den ble anlagt etter at arkitektene Henrik Nissen og Christian Bjong fikk oppdraget i 1902. Høyden der societetsbygningen ble reist (i dag Rådhuset/Park Hotel), ble kalt "Bellevuehøyden". Selve Badeparken ble forresten anlagt i 1902 - av ingen ringere enn slottsgartner Keyser. På 1950-tallet fikk parken noenlunde dagens utseende. Vi kan skimte noe av Hjertnes Hovedgård, og Brydeslottet. Kan noen gi flere opplysninger om den praktfulle villaen i forgrunnen, på Stub? Jeg antar at prospektkortet, utgitt av Richard Olsen bokhandel, er fra tiden mellom 1903 og 1914.

Bjørn Kapperud:
Hvis jeg ikke tar helt feil så er dette huset og barndomshjemmet til Byggmester Torolf Stenersen på Stubb.

Betina Kjemperud:
Mulig det er Stubbveien 2, som er avbildet (nå revet og blitt leiligheter).

Åse Lillian Andersen:
«Knausen» Stub har det vært en kaptein Dahl Hansen som har levet for lenge siden.

Jan Sorhaug:
Mine tippoldeforeldre dykker Elias Hansen (1854-1907) og Emilie Fredrikke Olavusdatter Dahl (1853-1932) flyttet fra Bjerggata til Stub (Hauan) en gang rundt 1900. De var besteforeldrene til Bodil som nevnt ovenfor. Mulig dette er huset deres?

Lars Petter Hansen:
Jan Sorhaug Elias og Emilie var mine oldeforeldre. Huset etter dem eies i dag av Hroar Buskerud.

Lisbeth Svendsen:
Den praktfulle villaen i forgrunnen på bildet er mitt barndomshjem. Leif weldingsvei 8 som det het den gangen. nå heter det muligens Stubbveien. Det var min farmor og farfar som eide det en gang i tiden. Kristian og Rackel Engeli. Så tok min far over.

Sandefjords Blad 16.01.1999. Historisk fotoglimt. Tekst: Karsten Benjaminsen

Hans Jørgen Gjertsen hansemann@getmail.no skriver 24.03.08:
I 1944 bodde vi på Kamfjord og husker godt at vi var nede i bombekraterne og forsynte oss med forvridde jernbiter (1944).
På Stub var bunkersen på Christensens eiendom flittig besøkt og det ble også senere laget en 8mm film som vi kalte "Våren 1945" innspilt i den samme, ca 3 min.
Vår familie bodde i Hystadveien 107, huset syd for skomaker Hansen. Far var 1.styrmann på Rossen, mor hjemmeværende. Jeg er født i 1941 og har 3 søsken Knut (1939), Anne (1944) og Tom (1950.
Gjertsen har lager følgende smalfilm fra 1957 som viser Stub-badet og Roklubbens lokale på Stub.
Han har også tatt følgende interessante bilde fra 1958:

Foto 1958: Hans Jørgen Gjertsen,

St. Georgsvei 55, 0280 Oslo (Tidligere Hystadveien 107)

Artikkel i Sandefjords Blad 24. mars 2001 "Historisk foto" - Da jernbanen gikk til brygga.

Sandefjord brygge. 1933.
Bildet står på side 20 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjord brygger i 1933 med Thor Dahl-bygningen i bakgrunnen.
Bildet står på side 3 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) nr 40 - Oktober 1977. Bildetekst: A/S Thor Dahls forretningsgård på bryggen 1933.

Bildet står på side 10 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) nr 9 - November 1960. Bildetekst: Hvalfangertrafikk på bryggen i Sandefjord i gamle dager.

Bildet står på side 402 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: På bryggen, når en hvalfanger skal sydover. I bakgrunnen A/S Thor Dahls forretningsgård med flere store hvalfangstkontorer.

Bildet står på side 11 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Inngangsdøren til Thor Dahls butikk på bryggen i 1911.
Lagerbygningene til venstre ble senere flyttet til Kamfjordverven.

Akvarell merket "Sandefjord 1958" av Helene Jahnsen. På baksiden; "Haukerød skole 1958. Kat. 725 Sandefjord Kommune." Haukerød gamle skoles lager.
Avfotografert av Bjørn Marum Olsen 14.08.2011.

Vinterbilde med snøtømming på bryggekanten, ukjent år. Bilde fra egen fotosamling.

Bildet viser mudring i "Hesteskoen" syd for Park Hotel 1955. Foto: Finn Setlo.

Bildet står på innsiden av forsiden på  bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Thor Dahls gate 1-3 Sandefjord hvor firmaet har sine kontorer og skipshandelen sine forretningslokaler.

Bilde fra egen fotosamling.

Bilde fra egen fotosamling. Påskrift på baksiden; E798B

Som d.o., men nærbilde av havnens vestside kalt Hjertnesstranda. Hystadveien går tvers over bildet.

Postkort "157 Sandefjord Havn", enerett Mittet & Co. A/S, Oslo. Ukjent år. Egen samling.

Postkort
P-11362-4 Sandefjord. Utsikt over sjøfartsbyen med Indre Havn.
Knut Aune Kunstforlag AS

Postkort
M/S Sandefjord
Norge: M/S Sandefjord - Larvik/Scandi Line
Normann: 04-S-583
Foto: Tore Sandberg

Postkort
M/S Bohus
Norge: M/S Bohus - Larvik/Scandi Line
Normann. 04-S-585
Foto: Tore Sandberg

Postkort
Sandefjord. Sommerhilsen.
Sandefjord indre havn. Båtkortesjen St. Hans aften.
Helland Grafisk Design & Media
Foto: Tore Sandberg

Postkort
Sandefjord. Sommerhilsen.
Sandefjord indre havn.
Helland Grafisk Design & Media
Foto: Tore Sandberg

Postkort
Sandefjord. God Jul og Godt Nytt år!
Julestemning fra brygga.
Helland Grafisk Design & Media
Foto: Tore Sandberg

Havnen fotografert fra vest fra Hystadveien. Strømbadet til høyre. Sandefjordsveien i forgrunnen er under bygging. Foto: BMO. Ukjent år.

Postkort
Commandør Chr. Christensen's Whaling Museum, Sandefjord, Norway
7504

Postkort
Sandefjord. God Jul og Godt Nytt år!
Fra Chr. Hvidts plass, Sandefjord
Helland Grafisk Design & Media
Foto: Tore Sandberg

Fra artikkelen "Hjertnes - fra futegård til kultursentrum" av Tor Bjørvik i Sandefjords Blads fredagsbilag "Helg" 20.02.09 side19.
Bildetekst: På dette bildet fra ca 1912 har vi sosietetsbygningene til høyre og uthusene på Hjertnes hovedgård bak furua til venstre.
Postkort utgitt av Trygve Berg, utlånt av Torkel Fagerli.

Bilde i Sandefjords Blad 1917 på side 18 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Dette bilde er tatt fra Kathrineborg. Som man ser, har man allerede begynt å bygge villaer langs den nye Hystadveien, og det vil vel ikke gå så mange år før det meste av de store arealer er bebygget. I bakgrunnen Badets societetsbygninger som ble reist ved århundreskiftet.

Den første badeparken. Foto trolig etter 1862 fordi vandreplanen og svovelpaviljongen er på på plass.
Bildet står også på side123 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Badets nyplantede park.

Kart på side 52 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Drikkebrönden, Badets nedre park.

Havnen på slutten av 1850-årene.
Bildet står på side 7 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjord i 1850-årene. Bemerk Fjellvikbakken på den andre siden av fjorden.

Eldre prospektkort sett over mot Huvik. Egen samling.

Bildet står på side 5 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjords havn sett fra Huviksiden i 1870-årene.

Tegning på baksiden av side 65 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932
Bildetekst: Oddefjell og den nye bryggen. Efter fyrdirektør Diriks skissebok 1864.

Bildet står også på side 10 i boken; Møller, Vilhelm "Sandar, bind II".
Bildetekst: Denne tegningen viser strandstedet "Oddefjell", d.e. den lave åsen som ligger mellom Fjellveien og de nåv. fiskebasarene. Tegningen er laget av "Fyr-Diriks" - fyrdirektør Diriks - og tidspunktet er sannsynligvis rundt 1860. Men Oddefjell med husene kan ha sett ut slik i lange tider forut. Vi ser at sjøen går helt inn til åsen, og en smal vei er bygd rundt odden. Det var sannsynligvis her de første husklyngene kom opp i slutten av middelalderen.

Tegning på side 68 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932
Bildetekst: Det gamle Oddefjell, sett fra sjøen. Efter blyanttegning av sløidlærer Bernhard Jansen, antagelig omtr. 1890. Huset midt på billedet er Christen Rasmussens.

Havnen ca 1870.
Bildet står på side 1 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) nr 40 - Oktober 1977. Bildetekst: Billede fra Sandefjord Brygge ca 1875.

Bildet står på side 8 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjord by i 1875 med P. C. Pedersens forretningsgård i Langgaden. Det var ingen nevneverdige forandringer i bybilledet da Thor Dahl i 1890 overtok O. C. Pedersens gård.

Bildet står på side 8 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjords havn ca 1860.

Fra artikkelen "Hjertnes - fra futegård til kultursentrum" av Tor Bjørvik i Sandefjords Blads fredagsbilag "Helg" 20.02.09 side 19.
Bildetekst: Hjertnesområdet sett fra Stub før sosietetsbygningene ble bygd, og før Hjertnes hovedgård fikk sin karakteristiske tårnprofil rundt 1884. På hovedgården er det en stor toetasjes hovedbygning mor øst, og en lang sidebygning mot sør.
Fotografiet er utlånt av Sandefjordsmuseene.

Postkort "166 Sandefjord", enerett Mittet & Co. A/S, Oslo. Ukjent år. Egen samling.

Bildet står på side 26 i Sandefjords Blad 23.10.2010. Bildetekst: Postkortet er stemplet 1931. Fotografen fra "Mittet" har for 80 år siden stått oppe på Stub-åsen, og bildet viser den daværende lokale bebyggelse samt hele Hjertnesstranda frem til motorbåtforeningens "Ulabrand". Til venstre i bildet er rekken av pene villaer langs Hystadveien godt synlige.
Tekst: Harald Fevang

Fra artikkelen "Hjertnes - fra futegård til kultursentrum" av Tor Bjørvik i Sandefjords Blads fredagsbilag "Helg" 20.02.09 side18:
Bildetekst: Hjertnesområdet ca 1920 med sosietetsbygningene midt på bildet. Strømbadet sees helt i høyre bildekant. Oppe i åsen til venstre ser vi Brydeslottet.
Fotografi trolig tatt av O. A. Hoffstad, utlånt av Torkel Fagerli.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Udsigt fra Stubs strömbad.

Prospektkort, ukjent år. Fra Hjertnes. Hystadveien til høyre. Sett fra nord. Egen samling.

Prospektkort, ukjent år. Hjertnes sett fra vest. Egen samling.

Postkort merket "7539 Sandefjord" utgitt av Mittet. Ukjent år. Egen samling.

Sel- og bottlenosefangere fortøyet på Huvikstranda 1912. I denne perioden ble fangsten hovedsaklig gjort langs den nordligste del av norskekysten av hvalfangere fra Vestfold.
Brevkort. Trykket på baksiden: Eneberettiget Richard Olsens Papirforretning. Egen samling.

Prospektkort merket "Sandefjord. Framnæs. 120404 Eneberettiget B. & H. Kristiania" .
Merket på baksiden: Fotograf Jørgensen Sandefjord Nr. K 12326-27.
Påskrevet: Lodd nr. 1647. Egen samling.

Bildet står på side 18 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Sandefjords havn i 1932. A/S Thor Dahls forretningsgård sees til høyre på billedet.

Bildet står på side 368 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Sandefjords havn. Byen i bakgrunnen.

Bilde på side 56 i boken; Olstad, Finn: "Sandefjords historie". Bind 2 - En vanlig småby". Sandefjord 1997.
Bildetekst: Indre del av havnebassenget, Kamfjordkilen, rommet i sin tid to skipsverft. I høyre bakgrunn lå Wierød eller Brydeverven/Grønliverven hvor det bare ble bygd 4 skip, det siste i 1893. Nedenfor bebyggelsen i forgrunnen lå en av stedets eldste verv, Kamfjordverven, hvor det siste skipet gikk av stabelen i 1919. Verven ble i lang tid brukt av A/S Thor Dahl og Framnæs  mek. Værksted til hvalbåtreparasjoner og som utstyrslager. Fotografiet fra 1935 viser bl.a. 6 av Thor Dahls hvalbåter i opplag like utfor verven.

Bilde står i Sandefjord Blads spesialutgave "Øyeblikk" 27.02.2004 side 2.
Bildetekst: Sandefjord har forandret "ansikt" ettersom byen har vokst. Dette bildet er fra siste halvdel av 1940-årene, og som man ser er forandringen frem til i dag åpenbar. "Den lille storbyen" har opplevd mange spennende øyeblikk - både før og etter at dette bildet er tatt.

På Framnesveien ved Fjellvik 05.05.1947 sett over mot Stub. Bilde: Politiets arkiv.
Ragnar Iversen skriver 27.05.2011: Veien på bildet er tatt ble lagt om i begynnelsen av 50-årene. Veien gikk rundt muren og fulgte landet frem til porten på “Fjeldvig” gården, hvor den fortsatte i overkant av en trafokiosk som stod der og fortsatte opp Huvikbakken. Fjellvikbakken som vi kjenner idag ble antagelig lagt på samme tid. Jeg tror Framnæs brukte denne “bukten” som veien går over idag som fyllplass? Det gikk også et ras fra Huvikåsen (der hvor butikken er) og ut i denne bukten på den tiden. Kanskje før veien ble lagt om? Det er antagelig det raset som var begynnelsen til den nye veien, og at den ble lagt om.
Jeg har en mistanke til at båten i bildets bakgrunn kan være en av korvettene som ble omgjort til hvalbåter etter krigen? De ble strippet ned og lå my på Kamfjordverven, antagelig så var det der de ble strippet, før de ble tatt til Framnæs for oppbygging.

Eldre prospektkort sett over mot Fjellvik. I forgrunnenn stenbruddet på Preståsens sydside hvor Fjellveibygget ligger i dag. Egen samling.

Sett nordover fra Fjeldvig. Man gjenkjenner den nedriggede båten fra bildet ovenfor. Framnefergen til venstre. Båten med maskinen i gang er ukjent.
Bilde fra egen fotosamling. Påskrift på baksiden: nr 56 1947.
Ragnar Iversen skriver 21.07.11: Fartøyet som ligger med fyr på kjelen er med all sannynlighet ERNESTO TORNQUIST. Framnæs II på vei ut fra fergeleiet på Framnæssiden.

Bilde sett mot Kilgaten. Fjeldvig ned til høyre i bildet. Bilde fra egen fotosamling. Påskrift på baksiden: A2 nr E 1387 A/2 Fotograf Jørgensen, Sandefjord.

Bilde fra Sandefjords Blad SLS's side 22.05.2010 side 24.
Bildetekst: Slik var Kamfjordkilen, Breili og litt av Grønli for bare tiår siden. Store arealer var rett og slett sump, som gradvis ble fylt opp med søppel og fyllmasse for å bli til industriområde. Legg merke til de nesten bilfrie gatene. Og se, det ligger ett enslig hus i høyre kant, langs Hegnaveien.
Tekst: Sven Erik Lund. Fotograf:: Ukjent

Kamfjordkilen sett fra vest. Framnesveien går langs husene i bakgrunnen. Gjennom brannrøyken fra søpledyngen helt til høyre i bildet kan man skimte Kamfjordverven. Ukjent år. Politiets samling.

Kamfjord sett fra brygga, ukjent år. Egen fotosamling.

Kamfjordverven: http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host1984101.PDF

Postkort merket "2-E-2 Sandefjord". utgitt av Normanns Kunstforlag A/S, Oslo, ukjent år. Egen samling.

Eldre postkort merket "142 Framnæs mek. Værksted" utgitt av Mittet i november 1949 opplag 500 stk som viser verkstedet slik det så ut straks etter krigen. Egen samling.

Bilde av skomaker Per Hansens hus (og skomakerverkstedet i den mindre bygningen helt venstre i bildet, nå revet) på Stub i nåværende Hystadveien 105.
Fotografen står på gårdsplassen til nåværende Hystadveien  107.
Bilde 21.03.12 fra:

Hans Jørgen Gjertsen, St. Georgsvei 55, 0280 Oslo (tidligere Hystadveien 107)

Bilde sett fra Stub og østover. Ukjent år, 1955? Foto: Finn Setlo.

Båtbrann på Stub 04.07.1948.
Legg merke til omgivelsene og hvordan det så ut på Stub den gang. Akkurat på dette stedet ligger i dag Color Lines adm.bygg.
Bilde: Politiets arkiv

Fra Stub sett over mot Framnæs mek. verksted. Ukjent år. Min bestefar Fredrik Andreas Keim Johnsen (født 1877, død 1953) med gitar. Egen fotosamling.

Havnen sett mot bryggen. Ukjent år. Min bestefar Fredrik Andreas Keim Johnsen (født 1877, død 1953) bak i båten. Egen fotosamling.

"Torodd" på Framnes mek. verksted, ukjent år. Egen fotosamling.

Framnes sett fra Ranvik 1955. Foto: Finn Setlo

Noe av hvalflåten 1955. Foto: Finn Setlo

Gamle Ranvikslippen på Ranvik brygge sett fra øst. De fine store villaene på bildet ligger inn til Hystadveien. Egen bildesamling. Påskrift på baksiden: K 11096.

Bilde i Sandefjords Blad onsdag 28.01.1997 side 2 som illustrasjon til artikkelen "Ranvik for 100 år siden?" av Søren Emanuelsson.
Se denne linken.
Bildetekst: Gammel årgang: Dette bildet har kommet meg i hende, men det er så gammelt at selv om jeg vet det er Ranvikområdet som er fotografert greier jeg ikke å orientere meg. Er det noen som er bedre kjent?

Postkort 7687 Sandefjord. Innseilingen. Utgitt av Mittet, ukjent år. Egen samling.

Postkort:

Postkort: Sandefjord, Vøra badestrand.
Mittet 1137/17

Postkort merket "7685 "Southern Empress" i Sandefjorden". Utgitt av Mittet, ukjent år. Egen samling.

Thor Dahls gate sett sydfra. Her har det skjedd et lite trafikkuhell på glatt vei. I bakgrunnen Folkets Hus og Nedre Kino. Ukjent år. Politiets samling.

Hjertnespromenaden sett østfra. Hjertnes hovedgård midt på bildet. Trolig 17. mai. Ukjent år. Egen samling.

Bildet står på side 27 i boken; Møller, Vilhelm "Sandar, bind II".
Bildetekst: Hjertnespromenaden ble anlagt i 1870-årene, og en rekke kjente, velsituerte borgere i Sandefjord og Sandar hadde bygd seg herskapelige hus der. Sandefjord ville gjerne innlemme Hjertnespromenaden i byen, av hensyn til de gode skattebetalere som bodde der. Men Sandar ville ikke gi fra seg området. Enden på de årelange forhandlinger ble at Sandefjord fikk Hjertnespromenaden og Badet, men måtte til vederlag også ta med Grønli.
Fotografi merket på baksiden: Fotograf Jørgensen merket Nr. K 12326/61.

Eldre postkort som viser den en gang så flotte Hjertnespromenaden. Man kan også til høyre se Sandefjord kirke som brant ned under bybrannen. Ukjent år. Egen samling.

Hjertnespromenaden 7, ukjent år (ca 1911). Thor Dahl kjøpte dette huset i april 1904 av skipsreder A. F. Klavenes for kr 24.000. I 1911 flyttet Ingrid og Lars Christensen inn i dette huset. De flyttet herfra i 1916 til Ranvik.
Bildet står på side 243 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Hjertnespromenaden, ukjent år.
Bildet står på side 171 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Brevkort. Påtrykt på forsiden: Sandefjord. Thaulows Gade. Eneberettiget Ludv. Foss.
Verdenspostforeningen K 7588.
Skrevet på baksiden; "Jeg gratulerer i anledning av dagen 91 28.10.1909. Fra Astrid Andersen".

Prospektkort, ukjent år. Påtrykket: Sømandshjemmet, Sandefjord. Egen samling.

Bildet står på side 407 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Maskinfabrikken "Nordmanden" hvor landskjente sykler ble laget og hvor den store bybrannrn 16.03.1900 brøt ut. Fabrikken ble opprettet 1. mars 1897.

Bildet står på side 1 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Maskinfabrikken Nordmanden hvor brannen startet ble helt utbrent. Som vi ser var det et skremmende syn som møtte folk dagen etter. Fabrikken lå omtrent der hvor byens tidligere brannstasjon lå. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

Bildet står på side 280 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Øverst i den gamle Kirkegaten. Efter branden 1882. Hele husrekken brente 1900. Til høire Kirkeparken.

Bildet står på side 26 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Midt i 1860-årene kjøpte bokhandler og redaktør H. S. Iversen det første 2. etasjes huset til venstre hvor også avisens ekspedisjon holdt til. Og her solgte Iversen dieflasker og øresprøyter mens Apoteket bl.a. solgte bøker.

Bildet står også på side 8 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Fra Kirkegatens øverste del. Fra venstre Eliassens gård med apoteket "Hvalen", Thv. Testmans hus med brennevinsutskjenkning, fra huset med gavlen mot gata solgte Testman øl. Børre Pedersens hus, "Råstadgården". På hjørnet hadde Axel Paulsen kolonialhandel. Videre baker Halvorsen, møbelsnekker Jensen og "Barstadgården". Hele husrekka brant ned. Til høyre skimter vi kirkeparken.

Bilde fra Benn Bolt:
Dette bildet viser Kirkegatens øverste del 1893. Fra venstre Eliassens gård med apoteket «Hvalen», Thv. Testmans hus med brennevinsutskjenkning, fra huset med gavlen mot gata solgte Testmann øl. Børre Pedersens hus, Råstadgården. På hjørnet hadde Axel Paulsen kolonialhandel. Videre baker Halvorsen. Hele husrekka brant ned. Til høyre skimter vi den gamle kirkeparken.

Bilde fra Benn Bolt: Her ser du kart over byen med de gamle kvartalene og de nye kvartalene og gatene i rødt tegnet over.

Bildet står på side 15 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Bokhandler og redaktør H. S. Iversens hus, hvor også Sandefjords og Sandeherreds Tidende startet.

Bildet står på side 328 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Kongens gate, et år etter branden.

Bilde på side 64 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932
Bildetekst: Langgaden, østligste del før branden.
Langgaden heter nå Kongensgate.
Bildet står på side 314 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Langgaden sett mot øst i 1880-årene.

Bildet står på side 5 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Langgaten (Kongensgate) med den gamle kirken i bakgrunnen. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

Bildet står på side 19 i boken; Møller, Vilhelm "Sandar, bind II".
Bildetekst: Øverste del av Langgaten (nå Kongens gate) sett fra det nåv. kryss Kongens gate/Dronningens gate. Denne del av gaten ble spart under bybrannen år 1900. På samme tomt som første hus til venstre ligger nå (1980) Østlandets Bygn.art.kompani. Øverst i gaten sees "Abelstedgården" som ble revet for å gi plass til Sjøfartsmuseets nybygg.

Utsnitt av postkort "S 135 Sandefjord. Kongens gate", enerett Mittet & Co. A/S, Oslo. Keimgården ses helt til venstre. Ukjent år. Egen samling.

Bilde står også på side 22 i Sandefjords Blad 19.03.2011. Bildetekst: Kongensgate ble anlagt etter bybrannen i 1900. Den het tidligere Langgaten og gikk før brannen nesten parallelt med den nåværende. Den endte da ved Kjærlighetstorvet, omtrent der Byparken ligger i dag. Postkortet er fra rundt 1950, og motivet er hentet fra området rundt nr. 16 der Dressmann holder til i dag. Tidligere hadde Dobloug forretning her. Vis a vis denne kjedebutikken holder i dag privatmegleren til i tidl. Andre Andresens lokaler. Da bildet ble tatt lå radioforhandler/elektrisk forretning Noer Sørensen her ved siden av tannlege A. Verde som drev fra 1935 og frem til 1985. Bortenfor var William Larsens butikk som drev med leketøy og kortevarer.
Tekst: Roger Davidsen

Keim-gården med "Keim-Johnsen's Elektrisk Forretning, telf 343" i krysset Kongensgate og Kirkegaten. 1913. Egen fotosamling.

Bildet står på side 5 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Sandefjord gamle kirke. Den store bygningen i forgrunnen til høyre er "Rådstua" (distriktfengsel, rettsal, bystyresal, m.m.). Huset helt i forgrunnen var byens første sykehus, ferdig i 1858, senere benyttet som pleiehjem.

Bildet står på side 38 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981. Bildetekst: Byens første kirke, innviet 1872.	Bildet står på side 6 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling. Bildetekst: Sandefjord første kirke som dessverre brant ned. Da kirkeklokkene falt var det som om jorden skalv. Kirken lå i kvartalet Rådhusgaten - Storgaten - Kongensgate. Den ble innviet 10. desember 1872. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host200256.PDF

Bilde på side 6 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961. Bildet sto i Sandefjords Blad i 1872..
Bildetekst: Byen har fått egen kirke. Ved avstemning i menigheten ble det med overveldende flertall uttalt at Sandefjord må få sin egen kirke. Og 10. desember 1872 ble byens første kirke innviet. Den nye kirke ligger på hjørnet av Storgaden og Nygaden og er blitt en vakker bygning.

Bildet står på side 61 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Kirkens interiør.
Bildet står også på side 6 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Interiør fra gamle Sandefjord kirke. Bare altertavlen og kirkesølvet ble reddet fra brannen. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

Skippergaden. Prospektkort. Ukjent år. Påtrykt: Berg & Høeg, Kristiania. 93503. Eneberettiget. Egen samling.

Bildet står på side 361 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Barnehjemmet i Lunden.

Bilde i Sandefjords Blad på linken http://www.sb.no/nyheter/27-av-29-har-fatt-oppreisning-hittil-1.6192386
Bildetekst: Lunden barnehjem holdt tidligere til i Lundenveien. I første halvdel av 60-tallet ble det revet, og driften flyttet til Lindgaards gate. Barnehjemmet ble drevet av Sandefjord menighet. Barnehjemmet Lunden ble opprettet i 1917.

Foto fra boken; I dag 11.01.2010 kommer historien til det tidligere barnehjemsbarnet ved Lunden barnehjem i Sandefjord ut i bokform. Forfatter: Oddmund Harsvik, Kristiansand  «Tapt barndom i barnevernets klør».

Prospektkort Hotel "Kong Carl", Sandefjord. Skrevet 2/10-09. Påtrykket på baksiden: Brevkort. 1029.

Bilde på side 54 i boken: Møller, Wilhelm; "Sandar", bind II.
Bildetekst: Sande skole 1951. Til venstre Pyntestuen og en del av Mølleråsen. Omtrent midt i bildet eiendommen "Knatten".

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host199257.PDF

Den nye skolen som ble bygget etter at den gamle brant i 17.06.1921.
Bilde sto også på side 153 i boken; Lien, Bjørgulv: "Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene". Sandefjord Kommune 1994. Bildetekst: Den nye Sande skole etter at den sto ferdig på Pyntestutraet i 1923.

Bilde på side 84 i boken; Lien, Bjørgulv: "Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene". Sandefjord Kommune 1994.
Bildetekst: Sande skole nederst i Dølebakken slik den så ut før brannen i 1921. Den ble bygd i 1866 og tatt i bruk i 1867. Den nærmeste fløya ble føyd til først på 1870-tallet, den andre i 1881. Foruten skole inneholdt bygningen kommunens administrasjon med folkeboksamling og lokale for Sandeherreds Sparebank.
Den gamle skolen brant i 17.06.1921.

Fra linken http://www.minskole.no/minskole/sande/pilot.nsf/vArt?Opennavigator&u=Skolen%20v%C3%A5r
1860: Skolen fikk flere elever og måtte få et større bygg
1867: Skolen var ferdig 1867 og fikk etter hvert enda et nytt navn. Sande Skole.
Elevtallet økte godt og det var 287 elever som gikk på Sande skole i 1901.
17 juni 1921: Skolen brant helt ned etter at en brann i nabohuset ikke var tid til å få stoppet. Det var for sterk vind og det var lite vann og få tak i.

Avisartikkel i Sandefjords Blad 1921 på side 22 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.

Eldre prospektkort fra Dølebakken. Egen samling.

Bilde på side 26 i Sandefjords Blad 13.11.2010
Bildetekst: Dette gamle postkortet befinner seg i en av byens mange småsamlinger, og er ikke spesielt sjeldent. Det er utgitt rundt 1910 i e tid med svært stor produksjon av postkort, og viser fire personer i en hestetrille nedover Dølebakken.
Til venstre sees huste som ble bygget som Sande skole i 1867. Folkebiblioteket holdt også til her fra 1891. Skolen brant ned i 1921 etter å ha  bli antent av gnister fra en naboeiendom. Inntil nylig kunne fortsatt brannskader på trærne tvers over veien tydelig sees.
I bakgrunnen ligger Mølleråsen med navn etter vindmølla der som brant i 1863. Selve møllerhuset sto helt frem til 1964.
Tekst: Harald Fevang

Sammenlign jernbanebildet ovenfor. Mølleråsen til høyre.
Bildet står på side 198 i boken Møller, Vilhelm; "Sandar", bind II, utgitt av Sandefjord Kommune 1980.
Bildetekst: Husmannsplassen Kirkeroa i Dølebakken innunder Mattisåsen. En del av bebyggelsen eksisterte inn til for noen få år siden.

Roar L. Tollnes: Huset på Mølleråsen

Prospektkort: Sandefjord. Sandarveien og Dølebakken. Poststemplet 9.X.34.

Sandefjord ca 1875, før bybrannen.

Bilde på innsiden av forsiden i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Parti av Sandefjord 1930. Foto: Dimitri Koloboff.

Prospektkort; Sandefjord. Flyvefoto. 62. Enerett: K. Harstad. Poststemplet 9.VI.33. Skrevet 9/6-33.

Sandefjord kirke sett sydfra. Bildet må være tatt fra et hus i Kongensgate. Ukjent år. Kirken ble innviet i 1903. Egen fotosamling.

Prospektkort Sandefjord kirke. Eneberettiget Ludv. Foss. N. Norman. Indvielsen 23. Oktbr. 1903. Sandefjords Kirke. Trykket på baksiden: K. 5416.

Ukjent bilde, trolig fra en bygård. Ukjent år. Egen fotosamling. Noen som vet hvor/hvem?

Ukjent bilde, men fra Byparken. Man ser forretningen til C. Oscar Schelbred i bakgrunnen. Sett fra øst. Ukjent år. Egen fotosamling.

Fra Virik. Marie og Peder Naufs hus. Fotografert fra Kjellbergveien like før Virik skole. Merk hesten i hagen. Egen samling.
Skrevet på baksiden: "Frk. Signe Markusen Kroken. Gledelig Jul ønskes af M. og P."

Samme motiv som ovenfor i Kjellbergveien. Marie og Peder Naufs hus på Virik. Egen samling.

Fra Kjellbergveien. Ukjent år. Egen fotosamling.

Helle Minkgård, Sandefjord. Foto: Jørgensen. Postkortet er fra rundt 1960. Egen samling.

Les på side 79 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5-3
Bildetekst: Postkort fra gårdsbruket Helle på Østerøya. Navn på bruk under Skogan. Her lå konsul Lars Christensens "Helle Fjærfe- og Pelsdyrgård" i sin tid (1953) med 621 høns, 30 haner, 45 kalkuner, 4 gjess, 11 ender, 13 fasaner, 2 påfugler og 617 mink pluss hvalper.

"Geirastadir Turisthytte", Kodal pr. Sandefjord. Foto: Jørgensen. Min barndoms mål for søndagsturer og skiturer. Vi reiste alltid hit. Nå er huset brukt som privatbolig. Egen samling.

Prospektkort, ukjent år. Merket på baksiden "Utgitt av UNI Forsikring". Egen samling.

Geirastadir. Sandefjords Blad 01.09.1941

Torget i Sandefjord, ukjent år. Sett nordover.
Huset i midten med hvitt gjerde tilhørte Søren Lorentz Christensen og hadde adresse Storgaten 2.
Huset til høyre tilhørte fra 1869 til 1889 hans sønn Chr. Christensen og hadde adresse Storgaten 1.

Bildet står på side 33 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Bildet står på side 117 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Torvets nordvestre hjøren. Slakter Pedersens hus til høyre.

Bildet står også på side 9 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Sandefjord, idyllisk og koselig, like før bybrannen.

Bilde på side 69 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Torvet og Storgaten. Hjørnehuset til venstre er Søren L. Christensens, bygget av ham.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Storgaden og Nedre Torv.

Bildet sto i Sandefjords Blad 18.06.2011 side 28.
Bildetekst v/ Roger Davidsen: Bildet er hentet fra torvets nordre del med sikt nordover mot Storgata. Det er et gammelt bilde, antagelig fra rundt 1890. Bildet heter "Storgaten og nedre torv", da Torvet slik vi kjenner det i dag ble kalt Nedre Torv, mens dagens Hvidts plass var kjent som Øvre torv. På bildet ser vi i forgrunnen til venstre tidligere "Skaaras gård", der kjøpmann Peder Gaaserud drev forretning med sjømannsutstyr og hyrekontor fra 1887. Huset ble opprinnelig bygget i 1839 av Søren L. Christiansen. Aner vi en vannpost foran gården? Fiskehandelen inntok en dominerende plass i torvmiljøet den gangen. Byen hadde på dette tidspunktet rundt 2600 innbyggere, Fiksekjerrer og vedlass var det som preget torvet, og bøndene benyttet slaktermester T. Pedersens gjerde til å binde hesten mens de var i byen. Her var det satt opp et "spiltau" med plass til ca. 10 hester. Den gamle slaktergården er nå revet og skiftet ut med dagens "IF-bygg", opprinnelig "Norske Liv-bygget". Den gamle Skaaragården er bebygget med et moderne 3 etasjers bygg med Urmaker Næss som den største forretningen i første etasje. Det er vel flere som husker den gamle "Grand Cafe" eller enda tidligere "Promenadecafeen" som holdt til i andre etasje frem til rundt 1980. Dette var i svært mange år et kjært og aktivt treffpunkt for blant annet sjøfolk. I bildets forgrunn står det i dag en skulptur til minne om postmester Ole Hansen som medvirket til at det første barnetoget startet i Sandefjord i 1884. I alle sine år holdt han tale til ungdommen på 17. mai.

Prospektkort: Sandefjord - Torvet. Skrevet 30/7-?. Poststemplet 30.VIII.09. Trykket på baksiden: No. 1336. A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania. Eneb. 1907.

Torget og Storgaten 1. Sandefjord Sangforening skal øyensynlig på tur til en av nabobyene. Ukjent år.
Bildet står på side 83 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Bildet står på side 119 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Torvets nordøstre hjørne. Sangforeningen skal på langtur.

Torget i Sandefjord, ukjent år. Sett nordover.
Huset til venstre med hvitt gjerde tilhørte Søren Lorentz Christensen og hadde adresse Storgaten 2
Bildet står på side 47 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Bildet står på side 7 i bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) Jubileumsnummer - 1. oktober 1962. Bildetekst: Storgaten i Sandefjord som den så ut i 1880-årene med Valbyegården i bakgrunnen. Sett sydover (motsatt retning av bildet ovenfor).
Bilde på side 3 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Storgaten, antagelig fra 1860-årene.
Storgaten 1880-årene før bybrannen. Valbyes gård i bakgrunnen hvor kjøpmann Thor Dahl hadde sin Skibs- & Husholdningshandel 1. oktober 1887.

Maleri merket "Sandefjord Torg 1890". Ukjent kunstner. Maleriet ovenfor er en kopi av et maleri som tilhører Sandefjord Kommune. Egen samling.
Et gammelt fotografi av den hvite bygningen ovenfor henger på veggen i Sandefjord Lokalhistoriske Senter, Pukkestad.

Maleriet står avbildet på forsiden av bladet "Thor-Glimt" (Bedriftsavis for A/S Thor Dahl) nr 40 - Oktober 1977. Bildetekst: Sandefjord Torg i 1890-årene. Maleri av Laurits L. Bryn. Original i Sandefjord Kommune.

Et gammelt fotografi av den hvite bygningen på maleriet ovenfor henger på veggen i Bymuséets vestre sidebygning (se bildet nedenfor). Rommet disponeres i dag av Sandefjord Lokalhistoriske Forening.
Bildet står også på side 270 i boken; Hougen, Knut: "Sandefjords historie. Del II. Kjøpstaden fra 1840 til 1930", Oslo 1932.
Bildetekst: Torvet. I bakgrunnen "Skaara-gården".
1899 fikk torvet en ny utvidelse, idet sparebanken bevilget kr 10.000 til å kjøpe og rive "Skaara-gården", så het nu den gamle "Hasche-gård" (se bind I side 295 under Høsts tegn. nr 4). Ved disse utvidelser fikk torvet sin nåværende størrelse.

Storgaden.  Eneberettiget: Berg & Høeg, Kristiania. 98501. Prospektkort, ukjent år. Egen samling.

Bildet står på side 34 i boken Møller, Vilhelm; "Sandar", bind II, utgitt av Sandefjord Kommune 1980.
Bildetekst: Et situasjonsbilde fra den gamle Storgaten. Noen vil sikkert karakterisere det som en idyll, sammenlignet med med våre dagers travelhet.

Skippergaten. Merket 1311, håndkolorert. Ukjent år. Egen samling.

Bildet sto også på side 26 i Sandefjords Blad 12.02.2011. Bildetekst: Postkortet viser Skippergaten fra 1905. Gaten het tidligere Bakgaden. Kortet hører til i Eric Sandtrøs samling. Det eldste huset i denne gaten er nr. 6. det ligger bakenfor dette bildet. Huset er fredet og den eldste delen er datert tilbake til 1668. Postkortmotivet viser at Havnesporet; det gamle togsporet ned til bryggene, krysser gaten rett foran "Arnt Andresen Kul - og Vedforretning". Dette sporet ble anlagt i 1883 fordi jernbanestasjonen lå så langt utenfor sentrum. Det var også her er jernbanevogn kort tid etter åpningen løp løpsk og tok m ed seg grindene ved gateovergangene og stoppet først mot en lyktestolpe som hindret vognen å gå rett på sjøen. Ved vanlig trafikk skulle en mann gå foran vognen og varsle med en bjelle. Fremover mot 1930-tallet minsket trafikken på Havnesporet, og i 1929 kjøpte Sandefjord Kommune sporets grunnarealer for kr 12,272. Sporet ble så nedlagt samme år.
Tekst: Harald Fevang

Avisartikkel i Sandefjords Blad 1916 på side 17 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.

Akvarell fra Bjerggaten merket utydelig signatur og 1957. Haukerød gamle skoles arkiv. Avfotografert av Bjørn Marum Olsen 14.08.2011.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Udsigt fra "Varden".

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Parti fra "Varden".

Området ved Buer skole, ukjent år mellom 1958-1971.  Sett fra syd.
Skolen ble bygget og tatt i bruk høsten 1958. I 1971 ble det i tillegg bygget en gymnastikksal,

Bildet er tatt vestfra i retning mot Tallakshavn og Tønsbergfjorden. Den store øya øverst til høyre i bildet er Havneholmen. Det hvite huset midt på bildet har adresse Tallakshavn 40. Ukjent år. Egen fotosamling.

Gården ovenfor er avtegnet på side 54 i boken: Berg, Lorens; "Sandeherred - en bygdebok", Olaf Norlis Forlag Oslo 1918.
Bildetekst: Tallakshavn. Tegning av H. Holmen.

Eldre prospektkort fra Lystad, ukjent år. Sett fra syd. Fjellet ved Jotun til høyre.
Bildet står også på side 321 i boken Møller, Vilhelm; "Sandar", bind III, utgitt av Sandefjord Kommune 1985.
Bildetekst: Dette bildet fra Lystad er tatt en gang mellom 1904 og 1909, og viser den nyanlagte Hystadveien. Stranden skimtes så vidt til høyre. Som vi ser er bebyggelsen fremdeles svært spredt.

Lystadslippen i forgrunnen. Jotuns område til høyre. Ukjent år og fotograf.

Jotun Fabrikker på Gimle 1955. Foto: Finn Setlo

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Djævleporten.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var200552.PDF

Fra linken http://www.sb.no/bildegalleri/husker-du/bilder-1979-1.6012855?=&bilde=7
FOTO: Olaf Akselsen
10. februar 1979. Husker denne brannen godt. Jeg var på vei til Torp for å gå opp i fly for sentrumsbilder, da jeg møtte brannbilene ved Haukerød. Jeg ble liggenede bak brannbilene i vanlig fart. Da jeg kom til Fevang så jeg hvor det brant og valgt å kjøre til flyplassen hvor flyet sto og ventet. Det første vi gjorde var å dra til brann stedet og ta de nødvendige bildene fra fly. I mellomtiden var min fotograf kollega Arne Lyrvang og journalist Anders Langsem sendt ut til brannen, og Arne visste at jeg var oppe i fly, men ikke at jeg også var på vei til brannen. Da Arne vasset i tung snø i bakken opp veien til brannen og så meg, var kommentaren fra journalist Anders Langsem i ettertid at det ”smeltet” rundt Arne da han oppdaget at jeg også var på samme jobb, om enn litt mer behagelig. Våningshuset på Fevang ble totalskadet i brannen.

Sandefjord Jernbanestasjon, ukjent år. Prospektkort. Egen samling.
Bildet står også på side 66 i boken Møller, Vilhelm; "Sandar", bind I, utgitt av Sandefjord Kommune 1977.
Bildetekst: Vestfoldbanen - eller Grevskabsbanen som den het den gang - ble åpnet for trafikk 13. oktober 1881. I flere år hadde man da diskutert banens trasé. Mange holdt på en innenlandslinje, men kystlinjen ble valgt. Her i Sandefjord var det sterke røster for å la jernbanen gå over Hegna fra til Grønli med stasjon på bryggen.
Vårt foto er tatt i tiden rundt århundreskiftet, etter togets ankomst. Vi ser "hestedrosjene" som venter på oppdrag.

Bildet sto også i Sandefjords Blad 30.10.2010 side 24. Bildetekst: Postkortet er hentet fra Nils Michelsens samling. Kortet er stemplet Sandefjord 1910.
Tekst: Harald Fevang

Bilde på side 7 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961. Bildet sto i Sandefjords Blad i 1881.
Bildetekst: Sandefjords kommunikasjonsnett har fått et nytt særdeles viktig ledd (1881: Jernbanen. Her kommer det første tog brusende inn på Sandefjord stasjon.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Jernbaneveien.

Bildet står på side 25 i boken Møller, Vilhelm; "Sandar", bind II, utgitt av Sandefjord Kommune 1980.
Bildetekst: Dette foto er fra 1890-årene, og jernbanen hadde da vært i drift i noe mer enn 10 år. Vi ser Sandefjords første kirke som brant i år 1900. Videre sees Byskolen, Hjertnes hovedgård og meieriet. Jernbanealleen var den gang en pryd med sine vakre lindetrær.

Bildet står på side 125 i boken; Kaldager, Johan; "Glimt fra dagliglivet i Sandefjord før 1900". Bind I. Sandefjord 1981.
Bildetekst: Sandefjord Jernbanestasjon.

Bildet står på side 5 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Dette bildet er fra 1901, drøye året etter brannen. Byen er praktisk talt bygget opp igjen i mur, og hvordan det var mulig på så kort tid virker imponerende. Til høyre på bildet ser vi at man såvidt har kommet igang med byggingen av Sandefjord kirke. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

Bildet står på side 4 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Dette bildet er tatt i 1899, året før brannen. Jernbanestasjonen i forgrunnen. Midt på bildet går Jernbanealleen nedover mot byen. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.
Bildet inngår også i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Sandefjord fra Mokollen.

Bildet inngår i en fotomappe med prospektkort merket "Photographicum" fra Fotograf  T. Backlins Forlag, Sandefjord.
Bildetekst: Sandefjord fra Mölleraasen.

Brevkort. Påtrykt på forsiden: Sandefjord. Udsigt af Mølleroasen. Kortet har ved en feil blitt trykt speilvendt. Korrekt bilde nedenfor. Egen samling.
Påtrykt på baksiden: Richard Olsen, Sandefjord. Einar C. Kull, Hamburg.

Brevkort. Påtrykt på forsiden: Sandefjord. Udsigt af Mølleroasen. Kortet har ved en feil blitt trykt speilvendt, se bilde ovenfor. Egen samling.
Påtrykt på baksiden: Richard Olsen, Sandefjord. Einar C. Kull, Hamburg.

Om Dølebakken; http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host199231.PDF

Sett fra Mokollen. Egen samling.

1902. Håndkolorert prospektkort. Foto: A. B. Wilse. Egen samling.

Prospektkort merket "Sandefjord". Merket på baksiden: Brevkort. 1335 A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania. Eneb. 1907.
Akkurat det samme kortet/motivet er også utgitt av et annet forlag. Merket på baksiden: N. K. 1002. Verdenspostforeningen. Brevkort fra Norge.
I tillegg ser det håndkolorerte kortet ovenfor også ut til å være det samme.

Sandar kirke ca 1865 midt på bildet. Sett mot sydøst fra Mølleråsen. Bildet henger på veggen i Sandefjord Lokalhistoriske Senter på Pukkestad.

Bilde på side 5 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961. Bildet sto i Sandefjords Blad i 1867.
Bildetekst: Et oversiktsbilde som viser Sandar vakre kirke, med prestegården til høyre. Sandar kirke ble innviet den 16.august 1792 og kan således i dag (1867) feire sitt 75 års jubileum.

Bildet i form av et maleri står på side 17 i boken; Møller, Vilhelm "Sandar, bind II".
Bildetekst: Sandar kirke og prestegård hadde opprinnelig en dominerende beliggenhet; med fritt utsyn vestover mot Mo, Bugården og Virik, likeså mot havna og fjorden. Dette bilde er gjengitt etter et maleri, ca. 1850, og viser de ubebygde områdene mot vest. Husmannsplassen nedre Brekka som sees her, er identisk med det nåv. Sandarveien 10 A oppunder Mattisåsen. Se for øvrig vårt bind I side 73.

Sandeherred Kirke og Prestegaard. No. 1338. A/S Peter Alstrups Kunstforlag, Kristiania. Eneb. 1907.
Poststemplet Sandefjord 4.X.08. (4. oktober 1908).

Postkort
Norge: Sandar Kirke, Sandefjord.
Korskirke i tre. Bygget i 1792.
Normann: 01-C-E-43
Foto: Fotograf Jørgensen v/ Tore Sandberg

"Sandefjord, Landstadsgate". Merket på baksiden: Ludv. Foss, Sandefjord, Nr. 95.

Sandefjord ca. 1907 sett fra Mokollen retning syd.
Bildet står på side 19 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955.

Panoramabilde sett sydover fra Mølleråsen. Bildet er merket: Panorama av Sandefjord (Fra Mølleråsen). Egen samling. .

Fra Mølleråsen sydover mot byen 1847. Bilde i Haukerød gamle skoles arkiv. Avfotografert av Bjørn Marum Olsen 14.08.2011.

Sandefjord 1949. Egen samling.

Bildet står på side 4 i Sandefjords Blads spesialutgave i år 2000 om bybrannen natt til fredag 16.03.1900. Egen samling.
Bildetekst: Sandefjord Jernbanestasjon fotografert før brannen med Prestejordet, Nybyen og Virik i bakgrunnen. Bildet er utlånt fra Sandefjord-museene.

Krysset Kjellbergveien (rett frem ned bakken mot Virik skole) og Haneholmveien (til venstre), sett fra øst, ukjent år. Avfotografert prospektkort. Fra Finn Setlos samling.

Bildet sto også på side 22 i Sandefjords Blad 12.03.2011. Bildetekst: Bildet er fra Virik i 1912, og er tatt der Kjellbergveien, Pukkestadveien og Haneholmveien møtes. I dette området på Virik var på denne tiden et yrende lite "handelssentrum". På det meste lå det fem dagligvareforretninger i dette området; en på hver side av Haneholmveien som het Andresen og Klåstad. Butikken til Andresen, senere Rismyhr, og deretter Setlo var den siste som ble nedlagt. Her var det virksomhet helt frem til rundt 1980. Lenger mot Virik skole lå tidligere Fretheim som senere ble overtatt av Johansen. Lenger opp i Haneholmveien lås Perskås, som vel var den som første ble nedlagt. Lenger ut i Haneholmveien hadde Rolf Blomdal sin kolonialbutikk. Og hvem husker ikke kiosken "Støyten" som lå til høyre utenfor bildet? Velkjent er vel kanskje også vandrehistorien om guttungen som på 1960-tallet gikk rundt  området og samlet inn penger til "Støytenfondet" som viste seg å være ment brukt til godterier som gutten kjøpte i kiosken.
Tekst: Roger Davidsen.

Virik 1955 sett mot nordøst. Mokollen i bakgrunnen midt på bildet. I bildets senter kan man se Haneholmveien. Huset helt til høyre med spiss ark midt på er nr. 4. Foto: Finn Setlo.

Postkort
Sandefjord, Virik
4433 J. H. Küenholdt AS

Eldre bilde fra Virik/Hauanområdet, ca 1900.
Foto: Thorsen, kopi desember 1976

Bilde i Sandefjords Blad 1932 på side 33 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Brydeløkken blir bebygget. Brydeløkken ved Kathrineborg er et av de områder som sikkert vil bli mer og mer bebygget i årene fremover. Som vårt bilde forteller er allerede noen hus bygget der.
BMO: Veien rett frem i bildet heter i dag Kathrinestien.

Panoramabilde sett østover fra Hauan. Merket: Sandefjord. Eneret Richard Olsen. Egen samling.

Bilde på side 43 i boken; Olstad, Finn: "Sandefjords historie". Bind 2 - En vanlig småby". Sandefjord 1997.
Bildetekst: De første ti-årene etter 1900 foregikk en vesentlig del av boligbyggingen innenfor byens vestlige områder. Ved byutvidelsen i 1931 fikk dette området en bedre tomtemessig arrondering med nye grenser langs nåværende Lindgaardsgate fra Wilh. Wetlesens gate til C. A. Larsens gate og videre langs Leikvollgata til jernbanelinjen. På siste del av 1930-tallet ble "funkishusene" et markert innslag i denne utbyggingen.

Bilde på side 63 i boken; Olstad, Finn: "Sandefjords historie". Bind 2 - En vanlig småby". Sandefjord 1997.
Bildetekst: Gjennom 30-årene fram til krigsutbruddet ble det bygget flere "funkishus" bl.a. og ikke minst i området rundt Chr. Christensens plass. En rekke av disse bygningene fikk s.k. "skjørt-bluse" utforming. I vestre bildekant viser flyfotografiet den svært spesielle bygningen "Hauanslottet" som ble revet i 1975. I venstre bakgrunn skimtes Bugårdsdammen og til høyre for denne Kapteinløkka med tyskerbrakkene.

Parti fra Granholmen 1961. Aune Kunstforlag F-341-0. Egen samling.

Bilde på side 289 i boken  Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Haukerød skole
Man kan se at bygningen på nordsiden er under bygging. Den var ferdigstilt i 1953.

Link til Haukerød skoles historie; http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1994a.html
http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var199457.PDF

Flyfoto av området ved Haukerød skole. Håndkolorert. Tilhører Haukerød gamle skoles arkiv. Avfotografert av Bjørn Marum Olsen 14.08.2011.

Bilde på side 52 i boken: Møller, Wilhelm; "Sandar", bind II.
Bildetekst: På dette foto fra 1955 ser vi Haukerød skole; "gamleskolen" fra 1918, og den nye blokken fra 1953. Runarbanen til høyre i bildet.

Linjelegging på jernbanestasjonen i Sandefjord. Mølleråsen i bakgrunnen.

From: "Harald Fevang" <hafevang@broadpark.no>
To: "Bjørn Marum Olsen 97516660" <bmo@sfjbb.net>
Sent: Friday, March 04, 2011 1:25 PM
Subject: fevangmaleriet
Maleren het Gustav Fevang, filleonkel til lege Per Fevang. Gustav drev gårdsbruket Fevang søndre gnr. 20. bnr 4 fram til 1932 da han solgte til min bestefar Elias Fevang som tillegg til hans gård. Nabobruket gnr. 20 bnr. 5 og 8 som da ble drevet av Andreas Larsen, min bestefars fetter, er gården som er avbildet. Jorda ble kjøpt av meg for 20 år siden, alle husene er nå revet og ny villa er bygget på tomten. Huset eies idag av Lars Lien, sønn av tidligere rektor på Store Bergan skole, Bjørgulv Lien. Andre opplysninger finner du i bygdebøkene og ikke minst i det siste "Kulturminnet" som ble utgitt av Sandar Historielag for 14 dager siden (se denne linken).
Mvh Harald F.

Torget, trolig 1946. Politiets samling.

Torget sett østover. Bildet er tatt 26.10.1956. Politiets samling.

Torget sett vestover. Bildet er tatt 26.10.1956. Politiets samling.