På jordet ved Virikveien

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 


Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.
Sidene 123-136 "Eneste jente på fotballaget til "Sprint Hjertnes". Randi Holand Gulbrandsen f. 1936 forteller:
Russiske krigsfanger hadde tilholdssted på jordet ved Virikveien. Flere ganger var vi nede med brød til dem. Tilbake fikk vi trearbeider som disse hadde laget. Det var utrolig fine ting de lagde, uten noen særlig hjelpemidler. Fugler, skrin og andre trearbeider var det vi etter hvert fikk i bytte for brødet vi hadde med. Hvis vi hadde med en kobber 2-øring, ble det laget en fin ring av denne.

Randi Holand Gulbrandsen bodde under krigen i bygningen som Pukkestadbutikken er i dag beliggende inntil toppen av Virikveien.



Bind nr 1 "Rumpetroll og hvalunger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn 2002, ISBN 82-91986-42-8.
Sidene 151-165 "Oppvekst i krig og fred på Pukkestad, Gokstad og Tveitan". Gro Laheld Lund f. 1938 forteller:
Side 155: Randi bodde i Hjertnespromenaden, og vi kunne møtes ved å snike oss gjennom Kaldagers gjerde og så inn til hverandre. Fra vinduene i 2. etasje kunne vi se bevæpnede tyskere i vakttårnet på Hjertnes Hovedgård der Rådhusets kontorer ligger i dag. De hadde god sikt over til de russiske fangene og over trærne i Badeparken helt til havnen. Trærne var skutt i stykker i toppen. Det kom jo stadig fiendtlige fly som de skjøt mot. Kurbadet ble brukt som stall, og Sosietetsbygningene ble brukt til selskapelighet. Foreldre var redd de tyske soldatene kunne misforstå. Det var spennende fordi fangene byttet fugler av tre og ringer i metall som de laget selv mot brød som vi snek med oss. Jeg tror de tyske soldatene på slutten av krigen visste hva vi gjorde. Av og til skrek de til så vi skvatt i alle retninger, men jeg opplevde aldri at det hendte noe verken med fangene eller oss.
En gang torde vi liste oss ned i Badeparken selv om vi så tyskerne med schäferhunder der. Det var dumdristig og strengt ulovlig. Vi gikk ned mot den hvite broen over bekken som var så utrolig romantisk. Den var buet og lignet broen i Monets have over vannliljedammen i Giverny utenfor Paris.



Beskrivelse og bilder fra Sandefjord Bad:
Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.
Sidene 114-122 "Fra Rukla til slott". Inger-Lise Rilvaag, f.1943 forteller:
Badet hadde vært okkupert av tyskerne under krigen, og folk sa at det spøkte i kjelleren under kjøkkenet. Der var det noen små rom som var brukt til fengselsceller, og det ble sagt at en fange hadde hengt seg der.




Noen som vet hvor denne leiren lå? Sannsynligvis i nærheten av Hjertnes Hovedgård eller Sandefjord Bad.