Vestfold Fylkeskommunes prosjekt "Andre verdenskrigs kulturminner"

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

Kulturminnesøk i databasen: http://www.kulturminnesok.no/

 

https://vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Prosjekter/2VK-prosjektet/

https://vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Hvordan-deler-vi-inn-fortiden/Krigshistorie-og-militare-anlegg/andre_verdenskrig_i_vestfold/

Prosjektet er politisk forankret i Strategisk kultur- og idrettsplan 2015-2018. Du finner planen her

http://www.riksantikvaren.no/Tema/Krigens-kulturminner

 

Andre verdenskrigs kulturminner

Krigens kulturminner kartlegges i Vestfold.

Prosjektet Andre verdenskrigs kulturminner startet i 2015 og går til 2018. Det har to hoveddeler.

Atlanterhavsvollen

Mange steder i Vestfold ligger rester av Atlanterhavsvollen (Festung Norwegen). Dokumentasjonen av den er i dag mangelfull.

I samarbeid med historielag, foreninger og enkeltpersoner kartlegger vi nå flest mulig av sporene etter Atlanterhavsvollen. Atlanterhavsvollen var Hitlers gigantiske festningsprosjekt mot de allierte langs atlanterhavskysten. Det besto av 1500 kystfort og strakk seg 2.685 km fra Frankrike via Belgia, Nederland, Danmark og videre nordover langs norskekysten mot Russland.

I Vestfold var byggevirksomheten intens gjennom krigsårene. I sørfylket bygget okkupasjonsmakten flere nye kystfort, mens andre festningsverk ble bygget ut og forsterket. Mellom kystfortene lå tusenvis av militære støtteanlegg, feller og skjulte løpeganger.

Krigsfangeleirer og -gravplasser

10-15 steder i Vestfold finnes rester av gravplasser for utenlandske krigsfanger. Denne delen av fylkets historie er kun delvis kjent og delvis dokumentert. Våre arkeologer skal kartlegge disse kulturminnene. Vi vil gjerne ha kontakt med øyenvitner.

5,7 millioner sovjetiske soldater ble tatt til fange under Hitlers ekspansjonspolitikk. 3,3 millioner døde. 100 000 sovjetiske krigsfanger havnet i Norge. 14 000 døde her. De kalles ofte "russerfanger", men halvparten av dem var andre nasjonaliteter. Krigsfangene bygde festninger, veier, hugde ved, brøyt stein og jobbet på bryggene. Mange døde under umenneskelige forhold.

Ved frigjøringen var det 2101 russiske krigsfanger i Vestfold. Drap forekom. Dette er tabubelagt.