Vestfold
Fylkeskommunes prosjekt "Andre verdenskrigs kulturminner"
Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet
stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no
eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Kulturminnesøk i databasen: http://www.kulturminnesok.no/
https://vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Prosjekter/2VK-prosjektet/
Prosjektet er politisk forankret i
Strategisk kultur- og idrettsplan 2015-2018. Du
finner planen her
http://www.riksantikvaren.no/Tema/Krigens-kulturminner
Andre verdenskrigs kulturminner
Krigens
kulturminner kartlegges i Vestfold.
Prosjektet Andre
verdenskrigs kulturminner startet i 2015 og går til 2018. Det har to
hoveddeler.
Atlanterhavsvollen
Mange steder i
Vestfold ligger rester av Atlanterhavsvollen (Festung Norwegen).
Dokumentasjonen av den er i dag mangelfull.
I samarbeid med
historielag, foreninger og enkeltpersoner kartlegger vi nå flest mulig av
sporene etter Atlanterhavsvollen. Atlanterhavsvollen var Hitlers gigantiske
festningsprosjekt mot de allierte langs atlanterhavskysten. Det besto av 1500
kystfort og strakk seg 2.685 km fra Frankrike via Belgia, Nederland, Danmark og
videre nordover langs norskekysten mot Russland.
I Vestfold var byggevirksomheten intens gjennom krigsårene. I sørfylket
bygget okkupasjonsmakten flere nye kystfort, mens andre festningsverk ble
bygget ut og forsterket. Mellom kystfortene lå tusenvis av militære
støtteanlegg, feller og skjulte løpeganger.
Krigsfangeleirer og -gravplasser
10-15 steder i
Vestfold finnes rester av gravplasser for utenlandske krigsfanger. Denne delen
av fylkets historie er kun delvis kjent og delvis dokumentert. Våre arkeologer
skal kartlegge disse kulturminnene. Vi vil gjerne ha kontakt med
øyenvitner.
5,7 millioner
sovjetiske soldater ble tatt til fange under Hitlers ekspansjonspolitikk. 3,3
millioner døde. 100 000 sovjetiske krigsfanger havnet i Norge. 14 000 døde her.
De kalles ofte "russerfanger", men halvparten av dem var andre
nasjonaliteter. Krigsfangene bygde festninger, veier, hugde ved, brøyt stein og
jobbet på bryggene. Mange døde under umenneskelige forhold.
Ved frigjøringen var det 2101
russiske krigsfanger i Vestfold. Drap forekom. Dette er tabubelagt.