"Norgesdokumentasjon"

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

http://www.sb.no/article/20080326/KULTUR/195288690/1047/LDIV
Krigshistorie i nye hender
Vitnene er på vei til å forsvinne. Formidlingen av videointervjuene til Jan Eidi vil sikre historiens gang forlenget liv.
Alf Tore Bergsli alf.tore.bergsli@sb.no
Sandefjords Blad 26.03.08

Gjennom 450 videointervjuer på rundt en time hver har Jan Eidi tegnet en skisse over krigens og etterkrigstidens menneskeskjebner. Nå overlater han livsverket til foreningen Neveragain.
– Jeg har kommet opp i en alder av 79 år. Helsen min er ikke så god som den var. Derfor fant jeg det best å overlate materialet til noen andre, sier Eidi.
273 krigsvitner
I et drøyt tiår fartet han og hans støttespillere land og strand rundt med videokamera og mikrofon. Målet var å dokumentere historiens gang, blant annet gjennom å intervjue syv tidligere statsministere, 14 finansministere og andre lederskikkelser.
I tillegg dykket han ned i tematikken 2. verdenskrig gjennom intervjuer med 231 motstandsfolk og 42 tidligere medlemmer av det okkupasjonsmaktvennlige partiet Nasjonal Samling (NS). Prosjektet fikk navnet "Norgesdokumentasjon".
– De som kommer etter oss skal få en mulighet til å bli kjent med historien, sier Eidi.
– Er det litt leit å gi alt fra seg etter så mange år?
– Ja, litt leit er det jo. Men nå ønsker jeg aller mest at det skal blomstre videre.
"Gartneren"
Mannen med ansvar for den videre veksten heter Bjørn Enes og er redaktør for stiftelsen Neveragain.no. Den nettbaserte ideelle organisasjonen arbeider med å videreformidle krigens tematikk til nye generasjoner nordmenn.
– Vi er kjempetakknemlige for å få dette materialet av Eidi, spesielt det som handler om 2. verdenskrig. Mange av førstehåndskildene hans er allerede borte nå, og mange andre er ikke lenger i stand til å fortelle like godt som den gang de ble intervjuet, sier han. Skal han "bedrive flisespikkeri", påpeker han at det ikke er alt av materialet som er av profesjonell kvalitet, men det synes han er underordnet.
– Det kan nok både vi og ettertiden leve fint med. Dette er et svært verdifullt materiale.
Forventer reaksjoner
Enes' og hans stiftelse vil digitalisere videoklippene og tilgjengeliggjøre dem på deres nettsider. De skal også spesialdesigne egne læringstilbud til grunnskolen.
Selv om krigen ligger mer enn 50 år bak i tid, forventer han visse reaksjoner på at også intervjuer med tidligere NS-sympatisører tas med. Eidi opplevde da også at Milorg arbeidet mot at han skulle få tilgang til intervjuobjektene til å begynne med.
Bjørn Enes understreker likevel at begge sidene bør få komme fram. Credoet er åpenhet.
– Både fortellingene til motstands- og NS-folk må bevares. Vi har et slagord om at den beste måten å forhindre framtidige kriger er at folk deler fortellinger, sier han, og legger til:
– Tematikken er mer aktuell enn noensinne. Norge er faktisk i krig nå, og det er en reell fare for at noen i grunnskolen vil oppleve å delta i krig før de er 25.

http://forum.neveragain.no/index.php?option=com_content&task=view&id=229&Itemid=1

http://www.sb.no/article/20020902/NYHETER/278994
Arbeid for ettertiden
Lokal krigshistorie. Jan Eidi avslutter nå en omfattende kartleggingene av lokale forhold under 2. verdenskrig.
Nyheter, Publisert: 02.09.02, Sigurd Øie

Den pensjonerte rektoren fra Sandefjord fikk interesse for motstandsfolk og personer som gikk i tyskernes tjeneste under krigen, under et stort seminar på Park Hotel i 1986. Her ville man for første gang samle motstandsfolk og folk som var med i Nasjonal Samling (NS), og høre dem fortelle sine historier. 190 personer møtte frem, og det var stor interesse for prosjektet.
–Det ble et interessant møte, sier Eidi, og forteller at det ikke var lett å få de to partene til å samarbeide.
Ble interessert
Dette fikk Eidi til å bli glødende interessert i emnet, men han ventet til han ble pensjonist fra rektorjobben i Folkeuniversitet Sør, før han gikk i gang med en utrolig omfattende jobb. Siden 1995 har han jobbet utrettelig med prosjektet sitt, og i dag sitter han på svære mengder informasjon som blir til uvurderlig betydning for ettertiden.
–Jeg har gjort 445 videointervjuer med personer over hele Norge. Blant dem finner vi hele syv tidligere statsministre i Norge, forteller Eidi, som startet sine intervjurunder i Sandefjord i 1997. Motstandsmannen Karsten Schau fra Sandefjord var førstemann ut.
–Alle videointervjuene er på en time, og det fremkommer utrolig mye informasjon, sier Eidi, som ikke ga seg med det. I tillegg har han fått skoleelever over hele Norge til å samle inn informasjon om hva som foregikk i deres kommune under krigen. 350 Sandefjord-elever var med her i byen.
–Det er den største oppgaven vår. Vi kartla det som skjedde under krigen gjennom 12.221 intervjuer. Det har vært et kjempearbeid å gå gjennom dette materialet etterpå. Men det var et arbeid som måtte gjøres for ettertiden, sier Eidi, som fremhever Sandefjord kommunes innsats i denne sammenhengen. Sammen med gode medhjelpere har Eidi har gravd opp mye interessant materiale fra Sandefjord – blant annet om unghirdmarinen på Granholmen fra 1942 til 1945, som er blitt til en egen rapport.
NS-medlemmer
Det som er det unike med Eidis videointervjuer, er at han har fått folk fra «den andre siden», altså folk som var i tyskernes tjeneste under krigen, til å fortelle det de opplevde. Tidligere har det vært motstandsbevegelsen som har fått lov til å fortelle sin versjon.
–Vi har fått 43 timelange videointervjuer av tidligere NS-medlemmer. Blant dem finner vi også Vidkun Quislings adjutant.
–Var det vanskelig å overtale disse til å stå frem?
–Ikke i det hele tatt. Fordi vi ville bevare dette for ettertiden, var de villige til å stå frem – de var interessert i å fortelle sin versjon av det som skjedde. Halvparten av NS-folkene fortalte at vi kunne benytte materialet allerede i dag, mens den andre halvparten først vil at det skal legges frem når de er borte. De ville ta hensyn til familie, barn og barnebarn.
–Har du intervjuet mange NS-folk fra Sandefjord?
–Det var fire fra Vestfold, men ingen fra Sandefjord. Det var i underkant av 200 NS-medlemmer i Sandefjord under krigen, noe som tilsvarte fire prosent av den voksne, stemmeberettigede befolkningen den gang.
Jan Eidi forteller at man gikk svært grundig til verks, og registrerte alle som var frontkjempere for tyskerne under 2. verdenskrig.
Det viste seg å være ca. 8.500 over hele landet. Men å innhente denne informasjonen var ikke helt uten problemer:
Er blitt truet
–Jeg er blitt truet en gang under arbeidet, da jeg samlet inn informasjon om frontkjemperne. Jeg fikk beskjed om at jeg ville få knust kneskålene mine dersom jeg fortsatte arbeidet. Han sa navnet sitt også, men jeg tror det var et falskt navn. Jeg utarbeidet imidlertid oversikten, men den er ikke blitt gjort offentlig. Universitetet i Oslo sitter på den i dag, forklarer Eidi.
Nasjonalbiblioteket og Riksarkivet sitter også på materialet Eidi har samlet inn. Håpet er at en del av dette skal bli tilgjengelig i bibliotekene, og på Internett.
–Er du ferdig med arbeidet nå?
–Nei, ikke helt. Jeg har noen videointervjuer igjen. Jeg er kommet et stykke opp i 70-årene, og kommer til å avslutte arbeidet mitt i januar 2003. Men jeg håper at noen vil føre arbeidet videre. Vi har jo samlet inn utrolige mengder informasjon, og mitt håp er at dette blir gjort tilgjengelig for kommende slekter.
- Om 50 år er alle som opplevde krigen, borte. Da er det viktig å ha videodokumentasjon om det som hendte, sier Jan Eidi, og legger til:
–Det har vært et uhyre interessant oppgave de siste syv årene. Det har vært veldig stor interesse for prosjektet, hele 361 kommuner i Norge er representert. Det er over 80 prosent, sier Jan Eidi.

http://www.sb.no/article/20040821/NYHETER/108210057
Populær på nett som aldri før
Jan Eidi og Norgesdokumentasjon opplever nesten "usannsynlig mange" besøk på hjemmesiden om dagen.
Nyheter, Publisert: 21.08.04, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no

Jan Eidi, som har ledet Norgesdokumentasjon i mer enn 10 år, opplever en strøm av besøk på hjemmesiden. Her viser han noen av kassettene til de 450 videointervjuene.
FOTO: BJØRN HOELSETH

– Vi vet ikke hva det kommer av, men nå er vi oppe i 300 treff hver eneste dag. Siden starten i oktober i fjor, har over 90.000 personer vært inne på hjemmesiden vår, www.norgesdokumentasjon.no, forteller prosjektlederen.
– Vi har lagt 17 sider om vår virksomhet, formål og resultater ut på siden. Takket være informasjonen der om alt okkupasjonsstoffet, samfunnstopp-intervjuene og den pågående runden med fyr og fyrvoktere, får vi en drøss henvendelser i etterkant, forteller Eidi.
Folk bestiller fakta rundt krig og okkupasjonstid i deres egen kommune, men er også interessert i de siste årenes videointervjuer med samfunnstopper, som er i ferd med å bli skrevet av, slik at folk både kan se, høre og lese.
Krysspeilinger
– Jeg regner med at et enkelt navn kan lede de interesserte via linker til vår internettside. Det er nok å søke etter en kjent motstandsmann, eventuelt NS-medlem som vi har intervjuet, og ellers en rekke stikkord som har med krig, okkupasjon, NS, fangeleirer og spesielle krigsbegivenheter å gjøre – vips, så er man på siden til Norgesdokumentasjon, sier Eidi.
Han og samarbeidende historikere ved siden av skoleklasser, eldre folk som husker krigstiden og andre, gjennomførte en svær dugnad før frigjøringsjubileet i 1995, for å samle inn fakta omkring okkupasjonstiden i 361 av landets kommuner. Blant temaene var tyskernes militære og sosiale aktiviteter, Arbeidstjenestens organisasjon og 84 leire i Norge, Nasjonal Samling med sine 495 partilag og 56.651 medlemmer, barn født av norske kvinner med tyske fedre, de 40.000 nordmenn i fangenskap, norske frontkjempere på Østfronten, og mye mer.
Statsministre og statsråder
Treffene kan også skyldes de 445 videointervjuene som er tatt opp de siste årene, og som kan skaffes til veie via Norgesdokumentasjon. Syv statsministre, 14 finansministre, kjente fagforeningsledere (Haakon Lie) og en rekke næringslivsledere i alle fylker er intervjuet. I Vestfold teller listen over intervjuede 43 – bare i Sandefjord er 23 intervjuet, og videokassettene er alle samlet på Biblioteket. Tallet 23 omfatter ikke bare etterkrigstidens lokale ledere, men også motstandsfolk i hjemmefronten.
– Prosjektet Norgesdokumentasjon nærmer seg slutten. Men vi er fortsatt i gang med fyrene våre, der fyrvoktere blir spurt om sine opplevelser – før de siste manuelle fyrene blir forlatt i 2007. Det gjelder Færder og Svenner, Oksøy, Ryvingen og Utsira, Selbjørnskjær og mange andre, sier Eidi.
"Treffene" på hjemmesiden går i bølger. Det var en aktiv periode i mars og april i år, men aldri har så mange gjestet siden som nå i august, konstaterer prosjektlederen.

Aktuell link; Norge under okkupasjonen