Krigsminner i Andebu
Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake
til meny for krigsminner
Tilbake
til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten
tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no
eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Wehrmachts Krigsfangearbeidsbataljon 204
1. kompani
Stalags underleir nr 188
nr 14 Andebu, Vestfold
|
Foto fra 1979. |
Russisk fangeleir
1942-1945 på Dalsroa ved Lakskjønn i Andebu kommune, Vestfold fylke
|
Dalsroa
Turisthytte i overkant av bildet. Fangeleiren lå på sletten midt på bildet. |
Ca 25 km nord for Sandefjord ligger Andebu sentrum hvor jeg har arbeidet i
mange år.
Ca en km sydover fra Andebu sentrum på RV-305 lå det en tysk AT-arbeidsleir
"A.T." på Kjærås (se denne linken) og en
tysk krigsfangeleir for russiske krigsfanger ved Lakskjønn ved Dalsroa i Andebu
kommunes nordvestre hjørne. Begge kan man fremdeles kan se spor etter. Andebu
kommune begynner ved Brekke bro ca 10 km nord for Haukerød i Sandefjord.
Se kartskisse.
På Dalsroa ved Lakskjønn er det rekonstruert og satt opp et vakttårn på
leirområdet. Selve Dalsroa Turisthytte rett nord for fangeleiren like ved ble
brukt av tyske offiserer. I tillegg brukte tyskerne en skogshytte på Einarsrød ca 1 km lenger vest på
RV-306.
Selve Dalsroa Turisthytte like ved ble brukt av tyskerne. I dag er Dalsroa
gjenåpnet for publikum under navnet "Dalsroa
Pensjonat".
I en periode de siste årene het Dalsroa "Alfa" behandlingssenter for
personer med rusproblemer.
I dag fremstår Dalsroa i ny drakt og til ny bruk. Til min glede - som i min
barndom - har stedet gjenoppstått, og er igjen åpnet for publikum under navnet
"Dalsroa Pensjonat."
Hvor gravene for de russiske krigsfangene som eventuelt døde har nok gått i
glemmeboken. Noen mener å huske steder som var markert som graver med enkle trekors. Det er også sett enkelte tyske krigsgraver merket
med tysk kors.
Det skal finnes en stor stålgryte i nærheten (på Store Dal?) som i dag brukes
til å plante blomster i. Takknemlig for tips om hvor dette kan være, event. bilde av gryten. Denne skal ha blitt bruk til matlaging i
fangeleiren.
Se egen link for krigsårene i Andebu med div.
informasjon beregnet for videre studier.
Se egen link til spennende avisartikkel i
Tønsbergs Blad 20.08.2011 "Lørdag" side 2-4
av Anja H. Tolsrød.
Andre kjente russiske fangeleire i Sandefjord-distriktet:
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble opprettet i
Jernbanealleen i Sandefjord sentrum, se denne linken.
Det er også omtalt en leir med russiske krigsfanger i nærheten av
Hjertnes i Sandefjord, se denne linken.
Se oversikt over krigsfangeleire
i Vestfold fylke.
Ny (2011) aktuell link; www.krigsgraver.no
Les om den nye siden på sidene http://www.tk.no/radio_kristiansund/article5540015.ece
og http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.7561703
Se også denne linken www.sovjetiske-krigsfanger.no for
opplysninger om sovjetiske krigsfanger i Norge1941-1945.
Tysk originaldokument som viser antall
fanger i leiren i Andebu (Andeboe) pr. 01.04.1945; Org. Todt 188. bataljon og 204 bat., 1.kp. Oversikt over de sørligste seks fylkene.
http://www.flickr.com/photos/mrpb27/5660314832/
Omtale og bilder av fangeleiren i Andebu; se side 188-189 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon
1940-45." Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984.
ISBN 82-991211-0-8
|
Bildetekst: Russiske fanger med en tysk vakt. Fotoet er hentet fra en særoppgave skrevet av Andebujenta Siv Marit Hynne. Bildet står også på side 264 i boken: |
Samme bilde står i dokumentet http://www.norgesdokumentasjon.no/rapporter/9-KRIGFANG.PDF
men med følgende bildetekst:
Bildet viser russiske krigsfanger i
Stavern, Vestfold 1944, og er tatt fra boka "Vestfold i krig og
okkupasjon".
Bilder er således trolig ikke fra russerleiren i Andebu.
|
Bildetekst: Gruppebilde av de russiske fangene Bildet står også på side 265 i boken: |
Noen som har et bedre/skarpere bilde/fler
opplysninger? Kan noen bekrefte at dette virkelig er fra russerleiren i Andebu?
Vennligst ta kontakt med post@slektsdata.no
Omtale av leiren på sidene 259-271 i boken:
Rismyhr, Øystein; Bygd og by i gamle dager. Bind 3. Dagliglivet i storkommunen
Sandefjord. Etterkrigstid og rettsoppgjør.
Oppdragsforlaget.no 2017. ISBN 978-82-690176-2-5
Info
innkommet 20.08.08 som må sjekkes nærmere:
På oppslagstavlen står det 1944 til 1945. Dette bekreftes av lokal kjentmann
Gunnbjørn Tangen.
På siden "Krigsminner i Andebu" i overskrift til bildet at den var
der fra 1942 til 1945.
Tyskerne tok Dalsroa turisthytte rett ved leiren i 1942, men leiren stod i
følge Gunnbjørn Tangen bare en vinter.
Se
omtale i "Norsk Politihistorisk
Selskap" Årsskrift 2006, side 109-113; Sovjetiske krigsfanger i
Norge av Jens Fjelldal. Beskrivelse av fangeleiren ved Andebu. |
Den tyske vernemakten rekvirerte i 1942 følgende i Andebu "til
innkvartering under vedhogst":
Dalsroa Turisthytte A/S v/ Håkon Hynne. Dienstelle
der Feld postnummer: 00018. Beslagsperiode 29.08.42
til 01.05.45.
En skogsstue og stallbygning med fór-rom tilhørende Trescow-Fritzøe, Larvik. Trolig på Einarsrød.
Inneholder 8 køyeplasser med rom til 16 mann. Stallbygningen inneholder 8 spilltau med plass til 8 hester og opplagsrom til fór (se nærmere opplysninger på denne
linken).
Høijord Ungdomslokale. Ble kalt "Jugendheim Høyjord" (se nærmere opplysninger på denne linken).
I tyske dokumenter fra 23.11.44 (se nedenfor) omtales de tyske brukerne av Dalsroa Turisthytte som "Einsatzgruppe Wiking."
Dalsroa Turisthytte ble i tiden 08.05.-03.09.1945
beslaglagt av og brukt av H.S. (Hjemmestyrkene). Fra 23.07.45 ble Dalsroa brukt
av Distriktskommando Østlandet som fangeleir for tyske krigsfanger fra
okkupasjonsmakten.
|
Postkort,
ukjent år. Eldre bilde fra Dalsroa Turisthytte. Egen samling. |
|
Bildetekst: Postkort fra Dalsroa turisthytte fra 1940-tallet Bildet står også side 265 i boken: |
Sandefjords Blad 14.07.1945
Historiske dokumenter (egen samling):
Bescheinigung 29.08.42
Bescheinigung
31.08.44 Dalsroa
Tyske
beslagleggelser i Andebu 23.11.44
Skjema 7 c vedr
beslag 28.11.44 av Dalsroa
Laksekjon 17.03.45
Forhandlinger 12.05.45
Utstyr fra
Dalsroa til russerleiren
Brev 15.09.45 til
Justisdept.
Justisdept
15.09.47 vedr Lakskjon
Se kartskisse over stedsnavn i Andebu.
Se omtale av krigen i Andebu i boken "Andebu Bygdebok" bind I
Kulturbind ved Arne Gallis, Andebu Kommune 1964, under overskriften "Krig
og tysk invasjon. Hjemmestyrkene (Milorg) i Andebu" skrevet av Trygve
Bakkeland, sidene 34-35:
**Ved Lakskjønn var det en leir med russiske krigsfanger. De tyske offiserene
holdt til på Dalsroa turisthytte. Den 12. mai kom det en tysk personbil
kjørende inn på Milorg's kommandoplass på Berg med
det hvite parlamentærflagg vaiende foran på bilen. Tre tyske offiserer kom inn
for å forhandle om overgivelse av fangeleiren i Dalsroa. Offiserene ble mottatt
av Hjalmar Andersen. Etter en kort samtale reiste Odd Gallis sammen med de
tyske offiserene til Dalsroa for å inspisere fangeleiren. Om dette forteller
Odd Gallis:
"Ved inngangen til leiren kom det til en episode. De russiske fangene
hadde sine egne tillitsmenn, og den ene av dem håndhilste på de tyske
forhandlere, mens den andre som stod der, en lyshåret, flott kar, nektet blankt
å hilse. "Å, nå da. Du kan vel hilse på meg!" sa den tyske kaptein,
og rakte på ny hånden fram. Men russeren ville fortsatt ikke hilse, han
strammet seg enda mer opp og stirret rett framfor seg med et stolt og vel også
noe hatefullt blikk. Tyskeren måtte gi seg, han lot hånden falle og gikk
videre.
Etter å ha inspisert leiren dro vi opp til Dalsroa turisthytte, hvor selve
overgivelsen skulle finne sted. Turisthytta hadde vært okkupert av tyskere som
ledet fangeleiren. Også her inntraff en episode som kunne ha fått alvorlige
følger. I peisestua, hvor vi oppholdt oss, hang det på veggen et stort kart
over Sentral-Europa. En av de russiske tillitsmenn som deltok i forhandlingene,
gikk bort til kartet, og med en rask håndbevegelse rev han ut det meste av
Tyskland på kartet. "Deutschland kaputt!"
sa han og krøllet papirstykket sammen. Ved et merkelig tilfelle satt tyskerne
alle med ryggen til og så ikke det som foregikk.
En sivilkledt tysker som deltok i forhandlingene, var forskrekket over at
leiren nå skulle ledes av fangenes egne tillitsmenn. "Det går aldri",
sa han, "fangene kommer til å terrorisere bygda. De kommer til å plyndre
og herje og voldta." Jeg svarte at vi trodde sikkert det ville går bra, og
tilføyet at Milorgs folk jo fortsatt var til stede og kunne gripe in, hvis det
ble nødvendig. Men tyskeren bare rystet på hodet.
Det oppsto ingen vanskeligheter, de russiske fangene oppførte seg utmerket og
var meget takknemlig for den kontakt de fikk med folk rundt om i bygda. Mange
lovet å skrive når de kom hjem til Russland, men det er visst ikke kommet et
eneste brev far dem hit til Andebu.
Hvor ble det av de russiske krigsfanger? Dette er en av de store uløste gåter
etter den annen verdenskrig. Får vi noensinne vite løsningen?"
BMO tilleggskommentarer:
Trygve Bakkeland, født 1913, døde 1980.
Odd Gallis, født 1912, døde 1988.
Leiren omtales som "Krigsfangearbeidsbataljon 204. 1. kompani." med
147 fanger i leiren ved overgivelsen 12.05.45.
I dokument datert 15.09.47 (se ovenfor) står det følgende om fangeleiren;
"Brakkene er fjernet og grunnen ryddiggjort til 03.09.45."
Hvor eventuelle felles-/enkeltgraver for fangene ligger har nok gått i
glemmeboken. Noen mener å huske steder som var markert som graver med enkle trekors. Andre mener at gravene etter krigens slutt ble
åpnet og flyttet til offisielle felles krigskirkegårder for russiske
krigsfanger (hvor?). Se denne
linken og denne
linken.
Se også denne norske offisielle siden om den norske krigsgravtjenesten http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/tema/andre/internasjonalt_kirkesamarbeid/krigsgravtjenesten.html?id=445108
Noen som vet hvor døde russiske krigsfanger (hvis det
var noen?) fra Lakskjønn ble begravet?
I oversikten over krigsfangeleire (se ovenfor) står leiren oppført som STALAGS
underleir, for nr 188; nr 14 Andebu, Vestfold. STALAG var administrert av
Wehrmacht. Arbeidsbataljonene i leirene var til disposisjon for
"Organisasjonen TODT."
I den samme oversikten blir det nevnt at det i Vestfold var 8 leire for
russiske, polske og jugoslaviske fanger 1940-45.
***
Utdrag fra boken; Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og
okkupasjon 1940-45." Krigsårene skildret i tekst og bilder. Tønsberg 1984:
Russiske krigsfanger i Vestfold
Etter hvert som krigen gikk sin gang kom flere og flere russiske krigsfanger
til Vestfold. De ble innkvartert i såkalte "Kriegsfangenläger"
flere steder i fylket. Stavern, Larvik, Sandefjord, Andebu, Nøtterøy, Bolærne,
Horten og Holmestrand var bl.a. noen av de steder russere fikk føling med. To
typiske leire var Bergan på Nøtterøy og Lakskjøn i
Andebu.
Ved Lakskjønn i Andebu anla tyskerne er russerleir i august 1944. Leiren
besto av et større brakker og
bygninger. Leiren hadde bl.a. sitt eget snekker-, skredder- og skomakerverksted
samt sykestue. De tyske offiserene tok i bruk Dalsroa Turisthytte til
forlegning og kontor.
Leirens første sjef var Hauptmann Kuhmerhle.
Han var offiser i Luftwaffe, og hadde trolig forbindelse med utbyggingen av
Jarlsberg Flyplass. Senere overtok leirkommandant Hauptmann
Uhlig.
Den 12. mai 1945 overga han leiren til Milorg i Andebu. Troppsfører Odd Gallis
kunne overta leiren med ca. 150 russere. Episoden foregikk uten dramatikk.
Sensommeren 1945 ble store deler av leiren brent og revet.
Intern sjef blant russerne for samtlige russiske leire i Vestfold fra 08. mai
1945 var Nowobranjez. I juni 1945 reiste russerne til
Oslo for videre transport tilbake til Russland hvor nytt fangenskap ventet. De
fleste ble dømt til 10 år straffearbeid i Stalins arbeidsleire.
***
Foto: Bjørn Marum Olsen, juli 2006.
I bakgrunnen på bildet kan man se "Dalsroa Pensjonat." En
lokal initiativgruppe bestående av Vidar Skatvedt, Asbjørn Tolsrød
og Gunnbjørn Tangen (se nedenfor) har reist dette vakttårn våren 2006 som står
omtrent på samme sted som det sto et tilsvarende under krigen, se bildet
nedenfor. Fangeleiren lå på jordet rett bak tårnet. De har ryddet en sti
gjennom skogen fra tårnet til en bunker og to skytestillinger. De har også
montert opp en informasjonstavle med fotografier og informasjon. Et meget
prisverdig initiativ! Denne historien må ikke glemmes!
BMO tilleggskommentarer:
Vidar Skatvedt, født 1936, bor i Andebu
Asbjørn Tolsrød, født 1934, bor Bråvold,
Andebu
Gunnbjørn
Tangen, født 1946, bor Andebu
|
Ny informasjonstavle ved
vakttårnet. Foto: Bjørn Marum Olsen, juli 2008 |
|
|
Skytestillinger
rettet ut mot fangeleiren. Foto: Bjørn Marum Olsen, juli 2006. |
Høyt
oppe på åsen over leiren er det rester av en jordbunker. Foto: Bjørn Marum
Olsen, juli 2006. |
Se omtale med bilder i "Andebustikka nr
4-2005" side 6; "Gjenreist vakttårn i "russerleiren"
ved Lakskjønn".
Se omtale med bilder i "Andebustikka nr
2-2006" side 12; "Dalsroa Pensjonat - idyll i vestbygda".
Se turforslag nr 3 på "Det grønne arket 2008".
Veien til høyre på bildet går vestover til Neskrysset.
Veien i bakkant går østover til Hvarnes i Lågendalen. Bildet er utlånt av
Kristian Lakskjønn..
Noen som har et bedre og skarpere originalbilde enn d.
o. kopi, event. flere bilder?
Det kan se ut som om brakkene er såkalte "Nissenhus",
også kalt "svensketelt". De hadde form som en halvsylinder med vindu
i begge ender og en ovn i midten. Disse rommet ca 40 fanger.
Dalsroa Turisthytte ses oppe i venstre hjørne. Veien nedover til høyre i
bildet går sydover mot Tolsrødsvingen og Torp.
Bildet er utlånt av Kristian Lakskjønn.
Fra informasjonstavlen. Foto: Bjørn Marum Olsen
Fra informasjonstavlen. Brev fra russisk fange som har vært fange i leiren.
Oversettelse; se nedenfor. Foto: Bjørn Marum Olsen
Fra informasjonstavlen. Foto: Bjørn Marum Olsen
Fra informasjonstavlen. Ukjent hvem som har tatt originalfotografiene. Foto:
Bjørn Marum Olsen
Fra linken: http://andebu.info/tema/bygdebok/historisk_innledning.htm
Ved Lakskjønn var det en leir med russiske krigsfanger. De tyske offiserene holdt til på Dalsroa turisthytte. Den 12. mai kom en tysk personbil kjørende inn på Milorg's kommandoplass på Berg med det hvite parlamentærflagg vaiende foran på bilen. Tre tyske offiserer kom inn for å forhandle om overgivelse av fangeleiren i Dalsroa. Offiserene ble mottatt av Hjalmar Andersen. Etter en kort samtale reiste Odd Gallis sammen med de tyske offiserer til Dalsroa for å inspisere fangeleiren. Om dette forteller Odd Gallis:
«Ved inngangen til leiren kom det til en episode. De russiske fangene hadde sine egne tillitsmenn, og den ene av dem håndhilste på de tyske forhandlere, mens den andre som stod der, en lyshåret, flott kar, nektet blankt å hilse. «Å, nå da! Du kan da vel hilse på meg!» sa den tyske kaptein og rakte på ny hånden fram. Men russeren ville fortsatt ikke hilse, han strammet seg enda mer opp og stirret rett framfor seg med et stolt og vel også noe hatefullt blikk. Tyskeren måtte gi seg, han lot hånden falle og gikk videre.
Etter å ha inspisert leiren dro vi opp til Dalsroa turisthytte, hvor selve overgivelsen skulle finne sted. Turisthytta hadde vært okkupert av tyskere som ledet fangeleiren. Også her inntraff en episode som kunne ha fått alvorlige følger. I peisestua, hvor vi oppholdt oss, hang det på veggen et stort kart over Sentral-Europa. En av de russiske tillitsmenn som deltok i forhandlingene, gikk bort til kartet, og med en rask håndbevegelse rev han ut det meste av Tyskland på kartet «Deutschland kaputt!» sa han og krøllet papirstykket sammen. Ved et merkelig tilfelle satt tyskerne alle med ryggen til og så ikke det som foregikk.
En sivilkledt tysker som deltok i forhandlingene, var forskrekket over at leiren nå skulle ledes av fangenes egne tillitsmenn. «Det går aldri,» sa han, «fangene kommer til å terrorisere bygda. De kommer til å plyndre og herje og voldta.» Jeg svarte at vi trodde sikkert det ville gå bra, og tilføyet at Milorgs folk jo fortsatt var til stede og kunne gripe inn, hvis det ble nødvendig. Men tyskeren bare rystet på hodet.
Det oppsto ingen vanskeligheter, de russiske fangene oppførte seg utmerket og var meget takknemlig for den kontakt de fikk med folk rundt om i bygda. Mange lovet å skrive når de kom hjem til Russland, men det er visst ikke kommet et eneste brev fra dem hit til Andebu.
Hvor ble det av de russiske krigsfanger? Dette er en av de store uløste gåter etter den annen verdenskrig. Får vi noensinne vite løsningen?»
************
Krigsfangearbeidsbataljon 204 1. kompani.
12. mai 1945.
Forhandlinger om overgivelse.
Ang. Krigsfangeleir Andebu-Dalsroa.
1. kompani av krigsfangebataljon 204 overgav idag til Hjemmefronten i Andebu: Hele krigsfangeleiren med alt tilbehør, såsom
Vaktbarakke (for tyske mannskaper)
Forvaltningsbarakke (skriverum, kammer, verktøyrum og spesialrum)
6 beboelsesbarakker
Håndverksbarakkene for snekker, skredder og skomaker
(1 symaskin og verktøy)
Kjøkken med 2 kjeler og tilbehør
Vaskebarakke
Sykestue med fullt utstyrt medisinskap (medisiner, forbindingssaker og instrumenter)
Forpleiningsrum med løpende forpleining og forråd til 12. juni 45
2 Radioapparater, derav 1 med 5 høittalere
Kartotek for 147 krigsfanger inklusive 1 krigsfange på norsk sykehus i Tønsberg, dertil 1 fortegnelse over de 147 krigsfanger.
Bemerkninger:
For krigsfange 390 02, som befinner sig på norsk sykehus i Tønsberg, vedlegges et bevis.
Bilag:
1 navnefortegnelse over krigsfangene
1 bevis for krigsfange 390 02
Leiren ble overgitt og overtatt i god tilstand.
Riktig:
overgitt:
Uhlig (sign.)
leirchef
overtatt:
Odd Gallis (sign.)
troppsfører, stedfortreder
for Områdechefen for den
Norske Hjemmefront i Andebu.
Uleselig underskrift (sign.)
kaptein og kompanichef
************