Knut Hamsun skrev "Markens grøde" på Nanset 1917

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©


 

Side 30-32 i heftet "Heidarheim", Årsskrift for Hedrum Historielag 1982-83. Utgitt av Hedrum Historielag.
 

Stikkord:
Våren 1917

Trengte et rolig sted/værelse hvor han kunne skrive "Markens grøde".

Ole Karlsen Dale bodde på "Kringsjå" i Dr. Holms vei på Nanset (det senere Nanset Sanitetshus). Han etterlot seg noen notater til signaturen K - H (som trolig var Jan W. Krohn-Holm, redaktør av Heidarheim).

Hamsun stanset i veien utenfor eiendommen, og pekte på et værelse i den store uthusbygningen med to vinduer ut mot veien.

Hamsun satt her fra midten av mai og året ut. "Markens grøde" ble utgitt i desember

 

Fra boken; Nyhus, Per: "Larvik A-Å". Utgitt av Østlands-Posten 1999.  ISBN 82-990835-3-2, (Sandefjord Bibliotek q948.273103 N, 07060093903001).
Side 103: Dr. Holms vei:
I et uthus til en tidligere eiendom tvers overfor nåværende sykkelforretning arbeidet Knut Hamsun i 1917 på sin roman "Markens grøde" som han fikk Nobelprisen for.
Side 275-276: Jegersborggate:
Murgården Jegersborggate 10 (med inngang fra Karlsrogate) er bygd 1911, og var hjemmet til Knut Hamsun og hans familie fra våren 1917 til våren 1918. Under sin Larviks-tid fullførte Hamsun romanen "Markens grøde" som han fikk Nobelprisen for. Dikterhulen hans var oppe i Dr. Holms vei.
Side 83: Bøkeskogen kultursenter:
Før Knut Hamsun flyttet til Larvik i 1917, fikk dikteren disponere et værelse i hotellet der han arbeidet på sin roman "Markens grøde". Den ga ham Nobels litteraturpris i 1920.
 

Bildetekst: Knut Hamsun og hans familie på hagetrappa til deres hjem, Jegersborggate 10, i 1917.
Bilde på side 276 i boken; Nyhus, Per: "Larvik A-Å". Utgitt av Østlands-Posten 1999.  ISBN 82-990835-3-2, (Sandefjord Bibliotek q948.273103 N, 07060093903001).

 

Knut Hamsun
Bilde på linken http://www.frilanseren.no/news.asp?ID=8
Bildetekst: Knut Hamsun i 1895. Bildet er tatt i Lillehammer. Foto: Alvilde Torps eftf. Eier: Nasjonalbiblioteket



http://no.wikipedia.org/wiki/Markens_Gr%C3%B8de

 

http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/hamsun3.htm
1 Biografisk bakgrunn
Hamsun kom frå ein geografisk utkant, men han søkte tidleg til sentrum og moderniteten, til byen. I to periodar oppheldt han seg i storbyar i USA, seinare levde han mellom anna i København og Kristiania. Han var med andre ord landstrykar (vandrar, omflakkar), eit motiv som står sentralt i diktinga hans. Men han blei lei av byen og flakkinga. I 1911 - 52 år gammal - flytta Hamsun til Hamarøy i Nordland, staden der han var oppvaksen. Der kjøpte han garden Skogheim, som ikkje låg langt frå barndomsheimen, og som han dyrka opp til eit mønsterbruk, slik at det ikkje var ”meir å gjera” der. På Skogheim kjende han seg utanfor det kulturelle sentrum. I 1917 selde han difor Skogheim og flytta til Larvik i april, der han kjøpte villaen “Havgløtt” i Jegersborggate 10 av apotekar Offerdahl. Men Hamsun trivdes ikkje som bymann i småbyen Larvik, han ville dyrka jorda. Han selde så villaen i Larvik i 1918 og flytta til garden Nørholm mellom Lillesand og Grimstad. Her blei han buande resten av livet.

 

Markens Grøde er såleis skriven mellom dei to store bonde-periodane i Hamsuns liv, under konflikten mellom bymann og bonde, mellom modernitet og jordbruk, som går som ein raud tråd gjennom livet og diktinga til Hamsun. Konflikten mellom bonde og bymann, mellom bufast (bonde) og landstrykar står sentralt i Hamsuns dikting.


 

MARKENS GRØDE (1917) –

HAMSUNS NOBELPRIS-ROMAN SOM BLEI SKRIVEN I EIT SKUR I LARVIK – MED RYGGEN MOT E-18
http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/hamsun3.htm

 

I Larvik fullførte Hamsun «Markens Grøde»  Fra linken http://www.frilanseren.no/news.asp?ID=8
Hamsun flyttet med familien fra Hamarøy til Larvik våren 1917 og ble værende der til høsten 1918. Østlands-Postens Kjeld-Willy Hansen har tatt til orde for at også Larvik melde seg på Hamsun-året. Det fins allerede et lite Hamsun-spor i byen. Larvik bys vel tok initiativet til og fikk satt opp en plakett på veggen til Villa Havgløtt for noen år siden. Marie Hamsun fødte sin datter Cecilie i Larvik. Og bare det at en av verdens største forfattere bodde og virket i Larvik, burde, ifølge Hansen, være et selvsagt faktum å synliggjøre i en kulturprofileringen av Larvik i forbindelse med Hamsun-året. Hamsun skrev mer enn 100 brev og et par artikler mens han bodde i Larvik. Han brakte også med seg impulser derfra i oppfølgeren til «Markens Grøde» (som han mottok nobelprisen for i 1920), romanen «Konerne ved Vandposten».
Etter først å ha tatt inn på kurhotellet til Larvik bad, nåværende Bøkeskogen kultursenter, kjøpte han en bolig i Jegersborggate av apoteker Offerdahl, Villa Havgløtt (hvor det i dag er barnehage). Familien levde tilbaketrukket, men pleide en viss sosial omgang, blant annet med den poesielskende direktøren på Farrisfabrikken og badet, Bjarne Aagaard og hans hustru Cecilia (Hamsuns datter Cecilie ble oppkalt etter henne).

 

http://www.op.no/kommentarer/article4057081.ece?service=print
Hva gjør vi med Hamsun?
Hamsun flyttet som kjent med familien fra Hamarøy til Larvik våren 1917 og ble værende her til høsten 1918. Etter først å ha tatt inn på kurhotellet til Larvik bad, nåværende Bøkeskogen kultursenter, kjøpte han en bolig i Jegersborggate av apoteker Offerdahl, Villa Havgløtt (hvor det i dag er barnehage). Familien levde tilbaketrukket, men pleide en viss sosial omgang, blant annet med den poesielskende direktøren på Farrisfabrikken og badet, Bjarne Aagaard og hans hustru Cecilia.

Da Marie Hamsun nedkom med ei jente i mai, få uker etter at dikterhøvdingen hadde ankommet, fikk jenta sågar navnet Cecilie etter Cecilia Aagaard. Og bare det at en av verdens største forfattere bodde og virket i Larvik, bør være et selvsagt faktum å synliggjøre i den kulturprofileringen av Larvik.

Desto mer som det var her Hamsun skrev ferdig romanen «Markens Grøde», som han mottok nobelprisen for i 1920. Nobelprisromanen ble for øvrig ferdigstilt i et uthus i Dr. Holms vei, der dikteren leide en skrivestue. Den er revet nå, men lek med tanken: Lille Larvik har bidratt på sitt vis til å huse og gi impulser til en kunstner av udiskutabelt verdensformat! Hadde noe sånt skjedd i England eller Tyskland eller øvrige kulturnasjoner, hadde turister og fastboende ikke kunnet unngå å bli minnet om et slikt faktum.

Hamsun og Larvik

Hamsun budde i Larvik frå 25. april 1917 til 23. september 1918, mesteparten av tida i villaen ”Havgløtt” i Jegersborggate 10, deretter i Fredriksvern (Stavern) i september og oktober. Denne perioden fell mellom Hamsuns to bondeperiodar, etter Hamarøy og før Nørholm, og har blitt kalla ein parentes i Hamsuns liv. På ein måte er det rett, på ein annan måte er det urett. Mens Hamsun budde i Larvik skreiv han det aller meste av Markens grøde , han hadde berre 40 sider med seg i kofferten då han kom frå Hamarøy, men i eit uthus i Dr. Holms vei på Nanset fekk han pennen på gli og romanen fullført. I Larvik byrja han også skriva notat til romanen Konerne ved vandposten , han hadde skrive ein formidabel haug med alle dei notat han trong, dessutan tenkt gjennom hovudlinene i teksten, men fekk berre skrive halvanna side av sjølve romanen.

 

Atle Kittang reknar novella ”Nabobyen” som noko av det beste Hamsun har skrive (Knutsen 1997 :104), den blei også skriven i Larvik, truleg som eit resultat av eit besøk i Langesund i mai 1917. Denne teksten blei først lansert som artikkel og stod første gong på trykk i Aftenposten 8. og 12. juli 1917.

 

I Larvik-perioden skreiv han vidare fleire polemiske artiklar, bl.a. den profetiske artikkelen ”Bonde” som i kjend hamsunstil opna med desse linene: ”Ta hjem Datteren din fra Byen! Ja selv om du har kostet paa hende Middelskole og Treider saa ta hende nu hjem. Hun er overflødig i Byen, hun trænges på Landet ...”. Vidare debuterte han i juni 1918 som språkdebattant med ein stor artikkel i tre delar i Aftenposten som bar tittelen ”Sproget i fare” der han protesterte mot fornorskinga av riksmålet som rettskrivingsinnstillinga av 1917 la opp til. Artikkelen ble same år trykt som brosjyre og selde i 50 000 eksemplar, noko som fortel om stor interesse for saka og Hamsuns sentrale autoritet som diktar og språkbrukar.

 

Mens han budde i Larvik skreiv Hamsun også nærare 50 privatbrev. På den tid spelte det handskrivne privatbrevet på mange måtar same rolle som e-post i dag. Hamsun skreiv korte og lange brev, formelle og uformelle, til venner og forretningssamband, til redaktørar og forretningsfolk.

 
 

http://www-lu.hive.no/vestfoldportalen/forfattere/hamsun4.htm
Hamsun og Larvik

Hamsun budde i Larvik frå 25. april 1917 til 23. september 1918, mesteparten av tida i villaen ”Havgløtt” i Jegersborggate 10, deretter i Fredriksvern (Stavern) i september og oktober. Denne perioden fell mellom Hamsuns to bondeperiodar, etter Hamarøy og før Nørholm, og har blitt kalla ein parentes i Hamsuns liv. På ein måte er det rett, på ein annan måte er det urett. Mens Hamsun budde i Larvik skreiv han det aller meste av Markens grøde , han hadde berre 40 sider med seg i kofferten då han kom frå Hamarøy, men i eit uthus i Dr. Holms vei på Nanset fekk han pennen på gli og romanen fullført. I Larvik byrja han også skriva notat til romanen Konerne ved vandposten , han hadde skrive ein formidabel haug med alle dei notat han trong, dessutan tenkt gjennom hovudlinene i teksten, men fekk berre skrive halvanna side av sjølve romanen.

 

Atle Kittang reknar novella ”Nabobyen” som noko av det beste Hamsun har skrive (Knutsen 1997 :104), den blei også skriven i Larvik, truleg som eit resultat av eit besøk i Langesund i mai 1917. Denne teksten blei først lansert som artikkel og stod første gong på trykk i Aftenposten 8. og 12. juli 1917.

 

I Larvik-perioden skreiv han vidare fleire polemiske artiklar, bl.a. den profetiske artikkelen ”Bonde” som i kjend hamsunstil opna med desse linene: ”Ta hjem Datteren din fra Byen! Ja selv om du har kostet paa hende Middelskole og Treider saa ta hende nu hjem. Hun er overflødig i Byen, hun trænges på Landet ...”. Vidare debuterte han i juni 1918 som språkdebattant med ein stor artikkel i tre delar i Aftenposten som bar tittelen ”Sproget i fare” der han protesterte mot fornorskinga av riksmålet som rettskrivingsinnstillinga av 1917 la opp til. Artikkelen ble same år trykt som brosjyre og selde i 50 000 eksemplar, noko som fortel om stor interesse for saka og Hamsuns sentrale autoritet som diktar og språkbrukar.

 

Mens han budde i Larvik skreiv Hamsun også nærare 50 privatbrev. På den tid spelte det handskrivne privatbrevet på mange måtar same rolle som e-post i dag. Hamsun skreiv korte og lange brev, formelle og uformelle, til venner og forretningssamband, til redaktørar og forretningsfolk.

 
Er Larvik ein kulturkommune? Vestfold eit kulturfylke?

På bakgrunn av den korte tida Hamsun budde i Larvik er produksjonen hans ikkje liten eller uviktig. Det er derfor grunn til å spørja: Er det ikkje snart på tide med ein Hamsun-debatt i Larvik? Villaen i Jegersborggaten fungerer i dag som barnehage, tidlegare har politimeisteren hatt bustad der. Burde ikkje Larvik kommune snart forsyna denne villaen med ei minneplate som fortel at her budde nobelprisvinnaren mens han skreiv Markens grøde ? Ville ikkje ei minneplate på huset og kanskje eit skilt eller to i byen styrkja Larviks image som kulturby? Og Vestfold som kultur- og litteraturfylke? Og ville ikkje minneplater og skilting vera ein nødvendig service for alle litteratur- og kulturinteresserte som besøkjer Larvik? Kva seier kulturkontoret i Larvik? Eller Larvik bys Vel?