Hjertnes hovedgård

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder



Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 



Hjertnes hovedgård

Flyfoto fra 1956.

 

 

 

 

Tyske krigsflagg ble hengt ut på tårnet til Hjertnes hovedgård en tid etter at byen ble besatt.
Bilde på side 484 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

 

Fra artikkelen "Hjertnes - fra futegård til kultursentrum" av Tor Bjørvik i Sandefjords Blads fredagsbilag "Helg" 20.02.09 sidene16-19:
I 1940 ble Hjertnes hovedgård og sosietetsbygningene rekvirert av tyskerne til forlegning av tyske tropper.
Fra 1942 til krigens slutt holdt Arbeidstjenesten til her med opp til 300 mann.
Sosietetsbygningene ble stående til konsertsalen ble revet i 1958 og de øvrige bygningene i 1961.
De siste årene ble lokalene bl.a. brukt til skoleformål i påvente av at den nye skolen i Bugården skulle bli ferdig. Elevene ved Sandefjord Handelsgymnas hadde gymnastikk i den store festsalen vinteren 1959-60 samtidig som Park Hotel sto ferdig like ved siden av.
Gartneriet på Hjertnes ble nedlagt i 1965, og den merkelige hovedbygningen på Hjertnes hovedgård ble revet i 1966.
Etter krigen var den noen år blitt brukt til å avhjelpe boligmangelen i Sandefjord.
 

Bildetekst: Hovedbygningen hadde en imponerende fasade. Den ble brukt til innkvartering av badegjester om sommeren. Om vinteren sto den mest ubrukt.
Postkort fra rundt 1910, utlånt av Torkel Fagerli.

 

Bilde på side 354 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5.
Bildetekst: Foto fra Sandefjord Bad, med Hjertnes hovedgård i 1936. Postkort utlånt av Torkel Fagerli.

 

http://www.nb.no/gallerinor/hent_bilde.php?id=58017&size=1

Bildetekst: Sandefjord - Hjærtnæs hovedgaard 10. Mai 1902
Fra linken http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=58017&skjema=2&fm=4


I 1866 kjøpte dr. H.A. Thaulow Hjertnes hovedgård med omkringliggende arealer. Opprinnelig fra 1400-tallet, bygget om på 1700-tallet. Bygningen ble revet og fikk den kjente tårnprofilen 1884. I hovedgården var det bl. a. utleie av rom til badegjester. Hjertnes ble revet 1966 for å gi plass til Rådhuset med kulturfløyen "Hjertnes".
Det store uthuset på Hjertnes hovedgård brant i 1923, og ble gjenoppbygget delvis i mur.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/digitalsamling/bilder/sfj2.jpg

Foto 1886 Hjertnes Hovedgård

1866:

H. A. Thaulow kjøper Hjertnes Hovedgård med omliggende arealer. Det vil si tomtegrunnen hvor i dag Rådhuset og Park Hotell ligger, deler av Pukkestad, Hjertnespromenaden, tomtene nord opp til Torvgaten, hele stranden fra fergeleiet til Hydro Texaco på Stub og noen mål oppe i lia mot Virik (som lå i Sandar).

Bind nr 1 "Rumpetroll og hvalunger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn 2002, ISBN 82-91986-42-8.
Sidene 151-165 "Oppvekst i krig og fred på Pukkestad, Gokstad og Tveitan". Gro Laheld Lund f. 1938 forteller:
Side 155: Randi bodde i Hjertnespromenaden, og vi kunne møtes ved å snike oss gjennom Kaldagers gjerde og så inn til hverandre. Fra vinduene i 2. etasje kunne vi se bevæpnede tyskere i vakttårnet på Hjertnes Hovedgård der Rådhusets kontorer ligger i dag. De hadde god sikt over til de russiske fangene og over trærne i Badeparken helt til havnen. Trærne var skutt i stykker i toppen. Det kom jo stadig fiendtlige fly som de skjøt mot. Kurbadet ble brukt som stall, og Sosietetsbygningene ble brukt til selskapelighet. Foreldre var redd de tyske soldatene kunne misforstå. Det var spennende fordi fangene byttet fugler av tre og ringer i metall som de laget selv mot brød som vi snek med oss. Jeg tror de tyske soldatene på slutten av krigen visste hva vi gjorde. Av og til skrek de til så vi skvatt i alle retninger, men jeg opplevde aldri at det hendte noe verken med fangene eller oss.
En gang turde vi liste oss ned i Badeparken selv om vi så tyskerne med schäferhunder der. Det var dumdristig og strengt ulovlig. Vi gikk ned mot den hvite broen over bekken som var så utrolig romantisk. Den var buet og lignet broen i Monets have over vannliljedammen i Giverny utenfor Paris.