Hegnaåsen

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

 

Stedet heter egentlig Hegnaåsen, og ligger på Østre Kamfjord på eiendommen Uranienborg.
Gokstad skole er egentlig helt misvisende da den ikke ligger på Gokstad.

 

I åsen nordvest rett bak Gokstad skole finnes det opp i skogen fremdeles synlige store krater etter bomber som ble sluppet et skadet fly som forsøkte å bombe "Hektor" som lå ved Framnæs.

Opp på en fjellkolle står en av disse bombene som ble funnet. Den er satt opp som et minnesmerke som er merket "ANO 26.4.1945". Dette er datoen som bombene falt; nemlig 26. april 1945, kun noen få dager før freden.

Stedet og minnesmerket er fotografert av undertegnede på nytt 18.04.08, og vil bli lagt ut etter hvert på denne siden.

Kulturminner 1.2 våren 1990 Bombesplinten på Hegnaåsen.PDF

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host1993111.PDF

Tollnes, Roar L. Bombesplinten på Hegnaåsen http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1990.html


Se artikkel "Bomberestene på Hegnaåsen" av Roar Tollnes på side 22-23 i Sandefjords Blad 12.03.2011.
Bomberestene på Hegnaåsen
Tekst: Roar Tollnes
Om natten søndag 25.02.1945 ble det gjennomført tre flyangrep på Sandefjord og sluppet rundt 15 bomber mot Framnæs mek. Værksted. 9 falt innenfor verkstedområdet, 3 på fjellet like ved og 3 i vannet utenfor byens brygger. Flere av verkstedets bygninger ble påført skader, og skademeldingen regner bl.a. opp 2931 knuste vindusruter med et samlet areal på 1131 m2.
Dette var det andre av flere angrep, og klare, månelyse netter var de mest utsatte. Det var angrep 3., 20. og 22. mars, 2., 6., 21. og 26. april. Sistnevnte dato var det to angrep, men det ble også det siste.
Det største og mest omfattende angrepet denne våren kom 2. april som var 2. påskedag 1945. Til forskjell fra de øvrige angrepene ble dette foretatt i dagslys og kunne følges av mange tilskuere. Været var stille med klar luft og solskinn. Tidligere på dagen hadde jagerfly på observasjonstokt passert to ganger over byen og fjorden. Storangrepet kom mellom kl 18 og 1830. Flyalarmen gikk samtidig som rundt 50 Mosquito-fly og Mustangjagere i lav høyde kom inn fra nordvest. De avfyrte en skur av maskingeværild og  rakettgranater, 20 og 90 mm. Det antas at det også ble sluppet noen bomber. Ødeleggelsene var store, og flere skip ble senket. Det store frakteskipet William Blumer ved Trangsholmen ble senket, så også det norske frakteskipet Concordia. Flere skip ble sterkt skadet. Det tyske skipet Kattegat ble overtatt av Viriks rederi året etter og fikk navnet "Sandar".
Dagene etter angrepet kunne vi fra Preståsen se ødeleggelsene på Framnæs, og selv om ingen personer denne gangen ble  skadet var det dramatisk nok. Lilly Galteland i Ranvikveien 73 fortalte senere; Jeg bodde i annen etasje den gang og var på vei ned trappen mot kjøkkenet med 14  dager gamle Finn Kristian i armene da et prosjektil for inn i gangen. Et annet satte seg fast under kjellervinduet. Da fikk vi fart på oss og ruste ned mot kjelleren via en lem i gulvet i entreen. Plutselig kom enda et prosjektil gjennom veggen og gikk gjennom håret på min  kr før også det satte seg fast etter å ha ripet opp linoleumen på gulvet.
Bortsett fra direktør Gunszt på Jahres Kjemiske Fabrikker som ble drept, ble merkelig nok og heldigvis, ingen andre personer alvorlig skadet under flyangrepene i Sandefjord. En beregning oppgir at det ble sluppet 46 bomber. Mest utsatt var Huvik og Framnesområdet. Den siste flyalarmen ble blåst 29. april, snaue 10 dager før krigsavslutningen, men da uten lokalt angrep. de to siste angrepene kom som nevnt ovenfor, om kvelden 26. april. Lokalavisen var i flere dager så opptatt av storangrepet på Vallø utenfor Tønsberg hvor en rekke sivilpersoner, ja hele familier omkom,  at de to bombetoktene over Sandefjord den 26, april knapt ble nevnt. Ved det første av disse angrepene ble det sluppet fire bomber, siktet inn mot skipet Hektor som lå utenfor Huvikodden, men bombene falt i vannet. Den siste bomben falt 200 meter fra skipet. Inne på land ble det gjort store skader på vei, hovedvannledning, elektrisitets- og telefon-nettet. Vesterøya var uten lys og vann i flere dager.
Ved angrep nr to den 26. april ble det sluppet seks bomber. Om disse var siktet inn mot Hektor var i tilfelle treffsikkerheten atskillig dårligere. Bombene falt i åspartiet nord for fjellkollen Fløya ved Uranienborg og like vestenfor der Gokstad skole ligger i dag. I skogholtet finnes kraterne fortsatt. Vest for nedslagsfeltet, i lia ned mot Hegnaveien, bodde familien Hammer. Barna Olaug (nå Haraldsen) og Tore husker hendelsene godt i ettertid. Tore har fortalt at flyet kom fra Vallø, og at det røyk fra halen da det  kom over Gjekstadåsen. Kan hende var det skadet og  måtte slippe bombene før det kom over Framnes. I full fart forsvant familien Hammer ned i kjelleren. Like etter smalt det. Glass og ruter skingret, og et skap falt ned. Store splinter sto i veggene. Jord og stein lå strødd både i Hegna og på Østre Kamfjord. Flere steder raste det ned takstein, og helt borte i Breilibakken som nå heter Gokstadryggen, suste en bombesplint over huset og slo ned i bakken.
På forsommeren 1945 kom noen engelske soldater og tok opp de bombene som ikke hadde eksplodert, men en av de store splintene fra de eksploderte bombene ble overlatt en guttegjeng i nabolaget.
De syv guttene Tor Hammer, Freddy Gundersen, Odd Fredriksen, Sverre Grimstvedt, Frøyd Fredriksen,  Arne Ruud og Gunnar Jørgensen strevde iherdig og fikk med egne krefter og to staurer splinten opp på fjellkollen. En voksen mann sveiset og murte den fast.
Nå står bombesplinten som et minne om en urolig og vond tid, reist av syv 12-13 års gamle gutter.
Sammenlignet med mange andre steder må det nok i ettertid sies at Sandefjord slapp lett fra krigstidens ødeleggelser.

 

Flyfoto fra 1956.

 

 

Gokstad skole midt i bildet.

Les også på side 26 i boken, Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5-3

Slik ser det ut på Hegnaåsen i april 2008. Undertegnede til høyre.

 

April 2008: I skogen rett ved Gokstad skole opp mot Hegnaåsen. Minst en av disse store gropene skal være bombekratere. Kan noen verifisere dette?


Tor Bjørvik 11.05.10:
Bombekrater i Hegnaåsen. Jeg har snakket med flere eldre lokalkjente i området, og alle sier at dette er krater etter bombenedslag.







Vest for nedslagsfeltet, i lia ned mot Hegnaveien, bodde familien Hammer. Barna Olaug (nå Haraldsen) og Tore husker hendelsene godt. Tore forteller at flyet kom fra Vallø, og at det røyk av halen da det kom over Gjekstadåsen. Kan hende det var skadet, og måtte slippe bombene før det kom over Framnæs-området. I full fart forsvant familien Hammer ned i kjelleren. Like etter smalt det. Glass og ruter skingret, og skap falt ned. Store splinter sto i veggene. Jord og stein lå strødd både i hegna og på Østre Kamfjord. Flere steder raste det ned takstein, og helt borte hos oss i Breilibakken (nå Gokstadryggen) suste en bombesplint over huset og ned i bakken.

På forsommeren, etter krigsslutt, kom noen engelske soldater og tok opp de bombene som ikke var eksploderte. Bombene ble tatt med, og en av de store splintene fra de eksploderte bombene ble overlatt til en guttegjeng i nabolaget.

De 7 guttene Tore Hammer, Freddy Gundersen, Odd Fredriksen, Sverre Grimstvedt, Frøyd Fredriksen, Arne Ruud og Gunnar Jørgensen strevde iherdig og fikk med egne krefter og 2 staurer splinten opp på fjellkollen. En voksen mann, Finn Madsen, minet og murte den fast.

Nå står bombesplinten som et minne og et memento om en urolig og vond tid, reist av 7 12-13 år gamle gutter.

Den siste flyalarmen ble blåst 29. april, snaue 10 dager før krigsavslutningen, men da uten lokalt angrep. De 2 siste angrepene kom som før nevnt ovenfor om kvelden den 26. april 1945. Lokalavisen var i flere dager så opptatt av storangrepet på Vallø utenfor Tønsberg hvor en rekke sivilpersoner ble drept at de 2 bombetoktene over Sandefjord 26. april knapt ble nevnt. Ved det første av disse angrepene ble det sluppet 4 bomber, siktet inn mot D/S "Hektor" som lå utenfor Huvikodden, men bombene falt i vannet. 5 dager før, den 21. april, ble det sluppet rundt 6 bomber. Nedslagene viste at "Hektor" også da var det påtenkte målet. Den siste bomben falt 200 meter fra skipet. Inne på land ble det gjort stor skade på veie, hovedvannledning, elektrisitets- og telefonnettet. Vesterøya var uten lys og vann i flere dager.