Gamle klassebilder fra skoler i Kodal og Andebu


Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

 

Torp skole (også kalt Torpeskolen) er en tidligere barneskole i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1892 og overtok etter Tolsrød skole som da ble nedlagt. Torp skole ble påbygd i 1935. Fra 1965 var det kun småskole her. Torp skole ble nedlagt i 2003.

Vaggestad skole er en tidligere barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Den ble bygget i 1894 og ble utvidet i 1951. Skolen ble nedlagt 1962.

 

Gulli skole er en gammel skolebygning i Andebu i Sandefjord kommune, Vestfold. Skolen ble bygd i 1892 og fungerte som skole fram til 1958, da den nye sentralskolen ved herredshuset i Andebu sentrum, den nyoppførte Andebu skole, ble tatt i bruk. Gulli skole er nå skolemuseum.

 

Hvitstein skole var en tidligere folkeskole i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1879 og ombygd i 1893. Den ble nedlagt i 1966 da Kodal skole åpnet. Senere er bygget brukt som barnehage og grendehus.

 

Bøen skole var en tidligere folkeskole i Andebu i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble bygd i 1892 og fungerte som skole fram til 1965, da den nye Høyjord skole åpnet. Etter dette er bygningen brukt som grendehus.

 

Prestbøen/Prestbyen skole. Det første skolebygg i Prestbyen skolekrets sto ferdig i 1876. I 1890 fikk Andebu kommune et lån på 15.000 kroner for å bygge flere nye skolebygg. I 1892 sto den nye Prestbyen skole ferdig. Arkitekt for det nye bygget var H. Børve. Lorens Berg var lærer på Prestbyen skole fra 1891 til 1899. Hans Sukke var lærer på Prestbyen skole fra 1900 til 1904. Hans Kristian Berge var lærer på Prestbyen skole fra 1906 til 1916. Hans Andreas Kleive var lærer på Prestbyen skole fra 1925 til 1962.


https://www.foto.andebu.info/picture.php?/2638/tags/257-prestb%C3%B8en_skole

 

https://www.foto.andebu.info/picture.php?/2953/search/105

 

https://www.foto.andebu.info/picture.php?/2957/search/105

 


https://www.foto.andebu.info/picture.php?/2959/search/105

 

 


https://www.foto.andebu.info/picture.php?/3176/search/105

Torp skole 1932.

Første rekke f.v. : Paul Kristian Berg, Reidar Halvorsen, Arne Vegger, Ingar Ellefsrød, Trygve Pettersen, Arve Pettersen, Kåre Dahl, Anders Bø, Andreas Sørli, Nils Hotvedt, Erling Hallenstvedt, Kjell Torp, Ragnar Holtan.

Andre rekke f.v. : Lærer Asbjørn Lie, Ambjørg Skarsholdt, Ingeborg Aspelund, Anlaug Mathisen, Gudrun Næss, Anny Hallenstvedt, Magnhild Stålerød, Ådne, Else Marie Torp, Mary Ellefsrød, Ingjerd Ellefsrød, Paul Bråvold, Jenny Stålreød, Borgny Eriksrød, Hjørdis Hynne, Betty Hynne, Liv Hynne, Thordis Flaatten, Lærer Mathilde Kjærås.

Tredje rekke f.v. : Tomine Gusland, Solveig Aadne, Kristine Wegger, Therese Haugberg, Rønnaug Skarsholt, Ragna Sørli, Ida Merete Gallis, Aslaug Berg, Grete Hynne, Henny Stålerød, Lilly Kalleberg, Maren Bakkeskog, Inga Marie Bakke, Berthe Hafsås, Oddrun Berg, Signe Dahl, Signy Aspelund, Ingeborg Stålerød.

Fjerde rekke f.v. : Elida Wegger, Anlaug Hynne, Kristine Vassbotten, Agnes Gusland, Inger Torp, Solveig Hallenstvedt, Gudrund Mathisen, Solveig Nøkkegård, Aifhild Stålerød, Oddbjørg Tuften, Ragnhild Berg, Synøve Flaatten, Solveig Stålerød, Alvhild Wegger, Nanna Torp, Aslaug Hovde, Anni Olsen.

Femte rekke f.v. : Erling Vegger, Bjarne Holtan, Håkon Haugberg, Tormod Eriksrød, Alf Ellefsrød, Einar Bø, Ragnar Berg, Ivar Skarsholt, Olav Sørli, Bjarne Hynne, Ragnvald Smedsrud, HåkonPettersen, Arne Flaaten, John Holtan, Rangvald Bråvold, Anders Bråvold, Håkon Bråvold, KristenKaugberg, Jakob Sørli.

 


https://www.foto.andebu.info/picture.php?/2947/search/105

Torp skole 1937.

Bakre rekke: Betty Hynne, Borgild Smedsrud, Kjell Torp, Anders Skjelland, Arne Dahl, Jakob Sten, Norleiv Gulli, Asbjørn Lie (lærer)

Rekke 4: Hella Skaug (lærerinne) Marry Ellefsrød, Hjørdis Hynne, Jenny Stålerød, Else Torp, Gudrund Næss, Ingeborg Aspelund, Magnhild Mathisen, Alfhild Bakkeskau, Magnhild Stålerød, Anni Olsen, Ingjerd Ellefsrød, Ambjørg Skarsholdt, Trygve Pettersen, John Holtan, Oddvar Smedsrud, Jakob Naug.

3 rekke: Solveig Stein, Gunvor Bø, Margot Eriksrød, Sofia Torp, Ellen Hynne, Borghild Flåtten, Else M. Torp, Hjordis Naug, Nora Nesengen, Marthe Nesengen, Ragnhild Bråvold, Hjørdis Bø, Anni Hallenstvedt, Borgny Eriksrød, Liv Kalleberg.

2 rekke: Håkon Stålerød, Leif Bakke, Magnar Stålerd, Knut Berg, Arnt Stein, Alf Hafsås.

Første rekke: Sverre Hynne, Ludvik Wegger, Paul Kristian Berg, Odd Bø, Odd Ellefsrød, Kjell Hotvedt, Leif Kalleberg, Nils Hotvedt, Ingvald Bråvold, Kjell Skatvedt, Arne Flåtten, Erling Pettersen.

 

 

https://andebu.info/tema/bygdebok/annen_opplaring.htm#Amtskoler%20i%20Andebu

 


https://andebu.info/tema/bygdebok/2019_toppbanner_bygdebok_undersider.png

 

ANNEN OPPLÆRING I BYGDA

Kveldskoler og privatundervisning.

Det vitner om stor kunnskapstrang hos ungdommen i 1870- og 1880-åra, når vi hører at skolelærere og seminarister i denne tiden ga ekstra undervisning privat og i form av kveldsskoler. Vi nevner følgende fra Andebu hovedsogn:

Kristoffer Abrahamsen Vegger (senere Gran), som hadde fått opplæring av seminarist Ole Olsen, holdt mot betaling kveldskole to vintrer på Bråvoll, med mange unggutter som deltakere.

Seminarist Ole Olsen Bråvoll d. e. holdt privatskole på Bråvoll for unge gutter og drev også kveldskole for voksne.

Skolelærer Kristian A. Hvidsten holdt i 1880-åra, mens han virket i Berg/ Skjelland-kretsen, kveldskole i de leide skolelokalene.

 

Amtskoler i Andebu.

Også i Andebu ble det noen ganger holdt amtskole — ettårige videregående kurs etter folkeskolen, med almen undervisning og eksamen. Denne skolen flyttet fra bygd til bygd. Amtskolene var det nok meningen skulle være et slags motvekt mot folkehøyskolene med deres utpregede grundtvigianisme.

I 1881—82 ble det holdt amtskole i Vestre Flåtten. Amtskolebestyrer O. C. Bærøe tok nettopp det året teologisk embetseksamen, derfor ble skolen bestyrt av annenlærer Godal (senere prest), mens Rasmus Ringdal fungerte som annenlærer. Dette kurset satte tydelige spor hos de guttene som gikk der. Blant elevene den gangen var Kristoffer A. Vegger (Gran), Abraham A. Tolsrød, Kristian O. Hotvedt.

I 1894—95 var det amtskole i ØstigårdenKjærås. Bestyrer var cand. theol. Pål Dypsjord fra Hol i Hallingdal, annenlærer Olav Syvertsen fra Krødsherad. Frk. Ramton fra Røyken underviste i håndarbeid for jentene, som hadde 3 måneders lesetid og håndarbeidet om sommeren. Samtidig med vinterskolen ble det gitt forberedende undervisning for noen gutter som ville inn på lærerskolen.

Også i åra 1920—21 og 1921—22 ble det holdt amtskole i Andebu. Undervisningen foregikk på Solhaug ungdomslokale.

 

https://andebu.info/tema/bygdebok/1-473.jpg

Lærere og elever på folkehøyskolen på Trevland 1886-87.

 

Folkehøyskolen på Trevland 1886—88.

Oddmund Vik fra Hardanger holdt folkehøyskole for gutter i en av stuene hos Søren Trevland i vinterhalvåret 1886—87. Vik var en glødende tilhenger av folkehøyskoletanken, som bygde på Grundtvigs ideer om det nasjonale, «det levende ord» og «den glade kristendom». Men dette året fikk han ikke offentlig støtte til sitt arbeid, slik han hadde fått året før, da skolen var på Jåberg. Og etter to vintrer måtte han gi opp.

Det første året betalte hver elev 10 kroner måneden, og skolen varte i 6 måneder. Vik var selv lærer i historie og norsk, arkitekt Haldor Børve hadde regning, tegning, nivellering, fysikk og geografi. Han ledet også et blandet kor. Hver torsdag var det offentlig møte på skolen. Som regel holdt Vik et foredrag fra historien eller om et aktuelt emne, ofte med diskusjon etterpå. På disse møtene var det alltid fullt hus. Det var interessert ungdom i Kodal, og folkehøyskolen gjorde sitt til å løse de bundne åndskrefter. En gang om måneden var det stort møte for elever og bygdefolk, med sang og god underholdning. Det hendte at Vik fikk kjente menn som talere, blant dem var Erik Vullum, Albert Jacobsen og Svend Foyn. Elever den første vinteren var Rikard G. Odberg, Bernhard Virgenes (Odberg), Kristian Kolkinn, Anton A. Hvitstein, Karl A. Hagenes, Bernt K. Bjørndal, Anders O. Skorge, Edvard H. Trevland. Hartvig N. Vaggestad, Helge L. Holand, Johan G. Lefsrød, Rikard P. Holmen, Søren P. Trevland, Martin A. Prestbøen, Olav Martin Larsen Hagenes, Gullik O. Kamfjord, Gustav A. Skorge, Mattias N. Lysterød og Ivar L. Myhre.

Sommeren 1887 holdt Vik et lærerkurs på Trevland. Det deltok omkring 30 lærere og lærerinner. Lærerne på kurset foruten Vik var folkeminnesamleren Johannes Skar og språkforskeren Hans Ross.

Vinteren 1887—88 ble det så igjen holdt folkehøyskole på Trevland. Vik fikk ikke pengestøtte det året heller. Istedenfor Børve var Ingvald Skorge fra Kodal lærer (han ble senere bankkasserer og ordfører i Stokke). Vik stred fælt for å greie utgiftene. Folk i bygda var snille og hjelpsomme, de kom med mat og hjalp til på mange måter. De holdt basar og fikk inn ca. 200 kroner. Elever dette andre året var: Ole Bråvoll, Daniel Sti, Nils Liverød, Ditlev Høie (brorsønn til fru Vik), Brita Johnsdatter Laupsa (fra Hardanger), Sofie Nilsen, Føynland, og Karl Hasås.

Det var altså atskillig færre elever det siste året. Noe av grunnen var nok det at Kodal og Andebu var nokså små bygder. Endel skyldtes det nok også at de mere pietistiske og konservative av bygdefolket i det hele var mot folkehøyskolen og Grundtvigs frilyndte ideer. Presten H. K. Hansen var således en innbitt motstander av Oddmund Vik og skolen hans. Mens Vik var i Andebu, ble det spørsmål om å bytte salmebok i bygda. Vik talte for Landstads salmebok, mens de strengere religiøse gikk inn for Hauges, og det ble den siste som gikk av med seiren den gangen.

Men også dette siste kurset på Trevland bar rik frukt hos dem som var med. Lærer Ole Bråvoll sa engang at det var Oddmund Vik og skolen hans som formet hele hans senere livssyn. Og Vik selv og kona hans tenkte begge med glede tilbake på åra i Kodal. Oddmund Vik kom senere til å gjøre en stor innsats i det offentlige liv. Han ble redaktør og ordfører i Stavanger, var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre.

 

Arbeidsskolen i Andebu.

Lærer O. Bråvoll arbeidet med stor interesse for en komm. arbeidsskole for ungdom i Andebu og utarbeidet et forslag til plan for skolen. Skolestyret nedsatte da en komité som skulle arbeide videre med saken. På et senere møte fattet skolestyret følgende vedtak: «Under forutsetning av at herredsstyret bevilger de nødvendige midler, beslutter skolestyret å opprette en komm. arbeidsskole i Andebu. Skolen tenkes satt i gang fra høsten 1935.»

Som tilsynsnemnd for skolen ble valgt: O. Bråvoll, Ole Bøen og O. Strandskog.

Skolens første kurs ble holdt på Berg i Andebu med 11 elever. Jarle Sætrumsmoen, Oppdal, var skolens lærer. Kurset ble avsluttet i mai med utstilling av elevarbeider. Neste kurs ble lagt til Kodal — hos gårdbruker Ivar Bjørndal. Det deltok da 12 elever, fordelt på Kodal og Andebu samt 2 fra Hedrum. Året etter hadde skolen 11 elever med en gjennomsnittsalder på 16 år. Så flyttet den igjen til Andebu. Kommunen leide i 1939 lokale på Gulli, hos kjøpmann Ludvig Gallis, og her fikk den tilhold i åra framover.

I 1948 vedtok skolestyret en utviding av undervisningsplanen for «Andebu praktiske framhaldsskole» — som nå ble det offisielle navnet på arbeidsskolen — med slik timefordeling:

Gjennomgåing av modellrekken 40 t., møbel- og redskapssnekring 350 t., tegning og konstruksjon 80 t., overflatebehandling 70 t., møbelstopp 38 t., kroppsøving 34 t.

I 1952 ble det holdt 2 kurs â 12 uker i steden for som tidligere, ett kurs på 17 uker.

Det ble etter hvert vanskelig å få nok elever til den praktiske framhaldsskolen, og i 1955 bestemte skolestyret å nedlegge den.

Arbeidsskolen hadde da vært i virksomhet i 20 år og satte betydelige spor etter seg i bygdas håndverksliv. Den ble fra høsten 1959 etterfulgt av den obligatoriske framhaldsskole (8. skoleår).