Stavern, "Lager Briesen"

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

Fangeleir.
"Auffangslager", "Lager Briesen", transittleir, kortvarig opphold.
Adkomstvei RV 301 sør for Larvik.

 

Aktuell litteratur:

Generelt om Staverns historie:

"Fredriksvern kirke 250 år 1756-2006". Norges første marinekirke.
Stavern Menighetsråd 2006. ISBN-13 978-82-303-0696-3, ISBN-10 82-303-0696-6
Juli 2017: Restopplaget av boken selges for kr 250 i forretningen "Stavern Kunstgalleri" v/ Øyunn Winther, Tollbodgaten 4, 3290 Stavern, 400 19 343, www.stavernkunstgalleri.no

Fredriksvern kirke, Stavern. Gratis brosjyre.

Stavern, Brunlanes, Nevlunghavn, Helgeroa, Kyststien. Kunst, kultur, atmosfære. 2017/2018. Hele året! Gratis turistbrosjyre.

Infoguide Larvik. Gratis turistbrosjyre. 2017-2018. Utgitt av Visit Larvik, www.visitlarvik.no

Sommer-Posten. Spesialavis utgitt av Østlandsposten, www.op.no  Juni, juli, august 2017.

Historisk guide for Stavern og Larvik Distriktet. Hefte utgitt av Stavernguiden v/ Nils Melau, www.staverngudien.no, 997 21 720. Selges av Nils Melau for kr 50.

 

Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder.
Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Krigsårenes bruk av Lager Briesen, se sidene 223-230.

 

Aktuelle linker:
https://no.wikipedia.org/wiki/Lager_Briesen

http://www.langsveien.no/index.php?side=1&sak=446

https://www.op.no/nyheter/rakke-fort-et-unikt-krigsminne/s/1-85-2736110

http://www.langsveien.no/index.php?side=1&sak=5517

https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fredriksvern_verft_(kulturminnel%C3%B8ype)

https://www.op.no/lokalhistorie/nyheter/romning-pa-liv-og-dod-i-brunlanes/s/5-36-28633

http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=1810&start=15

 

Etter krigen ble "Lager Brisen" i Stavern brukt til bl.a. interneringsleir for tyske krigsfanger. Det var ikke sjelden at man kunne lese i lokalavisene om tyskernes fremferd der ute. Tyskerne fikk her sine egne vakter utstyrt med gevær. Mineryddingen ved fortene samt arbeide med veien Stavern-Helgeroa var noen av de viktigste arbeidsoppgaver tyskerne ble satt til

Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern under den andre verdenskrig. Tyskerne benyttet område som depot og forlegning, men også som fange- og konsentrasjonsleir. Fangeleiren huset blant annet sovjetiske krigsfanger. Fra 1942 til 1944 ble Lager Briesen også brukt som transittleir for norske studenter og lærere før det ble sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Frankrike.
Lager Briesen skal ha vært Norges tredje største fangeleir under krigen, etter Grini og Falstad. Opptil 1 800 fanger skal ha vært internert i leiren på en gang.
I øvre del av leiren var det en massegrav. Et russisk gravmerke var plassert oppå graven, men er fjernet under Operasjon Asfalt, sammen med levningene etter fangene.

Våren/sommeren 1946 reiste de siste tyskerne fra Stavern og Vestfold.

 

Fredriksvern i Stavern, fotografert av en tysk soldat 1940-1945. Foto: Stian Ludvigsen, referanse nr: 403
Fra linken http://festningsverk.no/index.php/vestfold-meny-1

 

 

Bilde på side 223 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
Nederst i høyre hjørne kan man se nåværende "Hotel  Wasilioff" i Stavern.

 

 

Artikkel i Østlandsposten, Larvik 27.04.10.
Se linken http://www.op.no/nyheter/article5089240.ece og http://www.dagbladet.no/2010/04/26/magasinet/russland/utenriks/innenriks/dimitrij_medvedev/11449453/



Om krigsårene om bruk av Lager Brisen, se sidene 223-230 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8

 

www.retrofoto.no

En gang var det et Russisk gravmerke ved øvre leir i Stavern, ca. 1960 – nå fjernet. Det sto plassert på en massegrav hvor det ble tatt opp ca. 50 fanger som ble overført krigskirkegården i Oslo – senere når Fremo utvidet ble det funnet flere levninger på plassen. Minnesmerket over Russisk massegrav i Stavern er synlig bak soldatene på dette bildet.
Foto: PRIVAT fra linken http://www.dagbladet.no/2010/04/26/magasinet/russland/utenriks/innenriks/dimitrij_medvedev/11449453/
og
Foto: www.retrofoto.no fra linken http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=55

 

http://www.slektsdata.no/OP%2027.04.10.jpg

Artikkel i Østlandsposten, Larvik 27.04.10.
Se linken http://www.op.no/nyheter/article5089240.ece og http://www.dagbladet.no/2010/04/26/magasinet/russland/utenriks/innenriks/dimitrij_medvedev/11449453/

 

http://www.dagbladet.no/2010/04/26/magasinet/russland/utenriks/innenriks/dimitrij_medvedev/11449453/

 

Kadettbrakka fangeleirleiren Stavern Larvik foto roy Myrland

Kadettbrakka. Foto:Roy Myrland/www.langsveien


Kadettbrakka i Leiren i Stavern var sentral i Lager Briesen.
Ordfører i Larvik, Rune Høiseth vil legge ned blomster og tenne fakkel til minne om det vonde som skjedde for 70 år siden
Etter at aulaen ved Oslo Universitet brant natten til 28. november 1943, iverksatte nazistene og tyskerne stenging av universitetet 30. november 1943. Ca. 1200 studenter ble umiddelbart sendt til den allerede etablerte fangeleiren Lager Briesen  i Stavern.
Totalt ble 644 studenter deportert til Tyskland i to transporter. 9. desember 1943 gikk første sendingen med 291 studenter med "Donau" til Tyskland. 2. sendingen bestod av 353 studenter og skjedde 7. januar 1944.
Nasjonale Forsvarsbygg og nettavisa Langsveien.no begynte å markere 9. desember i Stavern på 65. års dagen i 2008.

 

Fra linken http://www.aktive-fredsreiser.no/administrasjon/tidsvitner/tidsvitne_foldvik.htm

Russiske krigsfanger

Under krigen var det mange russiske krigsfanger i leirene rundt Larvik. Fredrikverns Verft i Stavern var faktisk Norges 3. største fangeleir under annen verdenskrig med opptil 1800 fanger på en gang. Bare Grini og Falstad var større.
Flere av offiserene klarte å rømme og ville tilbake til Russland for å sloss. Vi hjalp flere russiske fanger, og vi klarte å skjule dem på trygge steder rundt om i distriktet før vi fikk loset dem ut av Norge på trygge fluktruter.
Dette var fanger som var satt i tvangsarbeide i steinbruddet i Brattås, og i den forbindelse ble de fraktet på lastebiler fra Stavern. De satt bak på lasteplanet. På folkemunn ble denne lastebilen døpt til ”Koka” for det var ikke så lange strekningen den kunne kjøre for sjåføren måtte fylle på vann.
Når fangene skulle til og fra steinbruddet brukte sjåføren en vei som gikk nesten over gårdsplassen vår, og han fikk beskjed om å stoppe bilen ved enden av bryggerhuset. ”Der skal du fylle vann på ”Koka”, lød ordren.
Oppunder takmønet la vi en sekk med brød, litt fleskefett, tobakk og fyrstikker, m.m.. Det var ikke så mye vi hadde på gården, men det var hvert fall en liten oppmuntring til de stakkars russiske krigsfangene. De rullet tobakken inn i avispapir, tente på og det var dagens høydepunkt.

Russiske krigsfanger
Russiske krigsfanger fotografert etter frigivelsen fra fangeleiren på Øya, ved Larvik

En av disse fangene var en oberstløytnant, og nå ville han og noen av de andre forsøke å rømme.
De stakk av fra steinbruddet i et ubevoktet øyeblikk, og var bare så vidt hjemom gården vår og fikk med seg det aller nødvendigste. For på dette tidspunktet hadde alarmen gått og hver eneste tysker var på jakt etter de russiske rømlingene. Ved hjelp av pålitelige familier rundt om i distriktet klarte vi å skjule dem inntil det var klart for båttransport over til Koster.

Der var det en los som samarbeidet med den norske motstandsbevegelsen. Dette gikk ikke helt etter programmet.  De klarte å komme seg til Sverige, men der satte svenskene seg på bakbeina. Hva som egentlig skjedde er vel aldri helt klarlagt, men russerne kom seg videre på ett eller annet vis.
Daværende sokneprest i Brunlanes – Halvdan Riiser – var også med å gjorde en formidabel innsats. Han var med på å planlegge fluktruter, og med fare for sitt eget liv skjulte han fire rømte russere hjemme i boligen sin. Og de var i skjul til freden kom.
Det å hjelpe de russiske krigsfangene var forbundet med dødsstraff, og dette var klart å tydelig gjort til kjenne gjennom ulike kunngjøringen, som for eksempel disse to som ble publisert med få dagers mellomrom i Larvik Dagblad:

KUNNGJØRING
Fra krigsfangeleiren i Stavern er natten til 3. november 1943  7 krigsfanger rømt. Det gjøres oppmerksom på at enhver som hjelper flyktede, pådrar seg dødsstraff.
Befolkningen er forpliktet til å hjelpe til med pågripelsen. For meldinger som fører til pågripelse er belønninger oppsatt.
Melding gis til telefon 2980, Larvik eller nærmeste politimyndighet.
DIE DEUTSCHE WEHRMACHT

En annen annonse fra denne tiden prøver å friste folk til å bli angiver. Men en angiver var og er fortsatt noe av det simpleste som finnes. Dette å sende et annet menneske til en sikker død bare for å oppnå okkupantenes gunst og fortjeneste. Og den tyske Ortskommandoen i Larvik kunne etter kort tid opplyse at alle de syv rømte fangene fra ovenstående annonse var pågrepet, takket være tips fra publikum.

KUNNGJØRING
I området Tvedalen-Helgeroa befinner det seg en flyktet russisk krigsfange. Opplysninger som fører til pågripelse av den  flyktede, vil bli belønnet med 20 flasker brennevin eller 500 kroner.
Derimot vil understøttelse og fluktbegunstigelse bli straffet med døden. Opplysninger kan gis til tyske militærmyndigheter, Die Deutsche Sicherheitspolizei og det norske politi
Der Befehlshaber der Sicherheitspolizei und de SD in Oslo.

 

Postkort
Norge: Stavern kirke. Meget godt bevart korskirke fra rokokkotiden (1756).
Normann. C-16-43.
Foto: J. Hagen