Bolærne
Tilbake
til start
Tilbake til meny for
lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet
stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no
eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Fangeleir.
Tønsbergs skjærgård, Færder, antall fanger ikke oppgitt.
Adkomstvei KV 311, sør øst for Tønsberg.
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=3586
Oversiktsbilder av anleggene. Man må være medlem for å kunne se bildene.
Krigsfangeleir
på Mellom Bolærne
Leiren var en arbeidsleir fra høsten 1943, og fra desember 1944 var det syke
krigsfanger som ble sent hit. På grunn av ekstrem smitte av tuberkulose var de
russiske fange nærmest overlatt til seg selv. Dødeligheten i denne leiren var
meget stor, og det ble gravet opp mange russere her etter krigen. Det er ikke
umulig at det fortsatt ligger russere her.
Leiren er vel verd et besøk for de som har mulighet (må ha egen båt). Det er
bemerkelsesverdig hvor mye av leiren som fortsatt er synlig. Det ligger strødd
med etterlatenskaper av ymse art.
Leiren ble gravd frem igjen på slutten av 1980-tallet eller begynnelsen av
1990-tallet.
Leste i en bok at når fangene døde, så ble de gravlagt i sanden ved vannet slik
at de kunne bli skyldt til havs. Forholdene i leiren var ekstremt dårlige. Det
skal ha blitt holdt minnestund for 400 russere som døde på Bolærne. Synes dette
tallet hørtes veldig høyt ut, noen som har noe sikre tall?
Mellom, eller
Mellem, som det sto i sjøkartene, var vel primært brukt som øvelsesområde?
Vestre var jo Nato-lager, og østre var selve fortet. Mellom Bolærne var
øvelsesområde, og i 1995 ble det anlagt 200 m skytebane samt nærstridsløype der
ute.
I 1939 måtte alle sivile på Mellom Bolærne flytte.
Når krigen var over, var det ca 380 fanger i leiren, og de mest medtatte av
disse, 30-40 fanger ble sendt til fylkessykehuset i Tønsberg. De resterende ble
sendt til en samleleir på Teie hvor de fikk behandling for tuberkulose. Etter
at fangene var transportert bort, ble leiren brent ned.
I tiden 18. mars 1945 til 10. mai 1945 døde det 28 mann i fangeleiren. Disse
ble begravet på øya. Gravhulene etter de 28 russerfangene er fylt med sjøvann.
I desember 1953 ble likrestene etter disse tatt opp og sendt til Oslo hvor de
ble kremert. Urnene deres ble satt ned på Vestre Gravlund 21.12.1953
På denne nettsiden står det at det var 480 fanger som ble sendt til Bolærne.
Hvis det var 380 som ble frigjort i 1945, og 28 som ble gravd opp etter krigen.
Mangler det fortsatt 92, hvor er de?
Link til http://kulturarvvestfold.no/Artikkel/Historie/Dødsleiren-på-Bolærne/10002723.php
På side 55, i Rune Sørlies bok "Vestfold under krig og okkupasjon"
står det at det var 800 fanger i fangeleiren på Bolærne. Hva er korrekt?
Våren 1944 var det 1000 krigsfanger i Stavern, 48 stk i Larvik, 15 stk i
Tønsbergsområdet og 120 stk i Horten. Trolig ble det endel overføringer av
fanger til Nøtterøy kort tid etterpå m.t.p at Oberkommando der Kriegsmarine
bestemte seg for å anlegge fjernkampbatteriet på Vardås.
Nordmennenes
egen Historie, Frigjøringen (DVD) www.egenhistorie.no
Der er det et lite klipp ang fangeleiren og med henvisning der i fra så ble
leiren brent 16. mai 1945 p.g.a. smittefaren.
Det er foretatt en registrering av gravstedet nå. Interessant rapport om
Russerleiren og gravplassen: http://kulturarv.aipublish.no/ai_files/rapport_12_334659.pdf
http://www.kulturarv-vestfold.no/Artikk
... 007111.php
Mørk historie i lyse omgivelser
Et av de mørkeste kapitlene i Vestfolds historie utspilte seg i skjærgården
vår, midt i idyllen som snart blir nasjonalpark.
http://byavisa.sandefjord.no/nor/Baat/Aktuelt/Moerk-historie-i-lyse-omgivelser
|
Bildetekst: På øya Mellom Bolærne lå en fangeleir og
en gravplass for krigsfanger. Foto: Carl Fredrik Christensen, Milorg.
Gjengitt etter tillatelse fra Carl Ove Christensen. |
|
På bilde ses en russisk fange. Det finnes ingen
kjente bilder av russiske fanger på Bolærne under andre verdens- krig. Det finnes
derimot flere bilder som er tatt etter frigjøringen i 1945. Foto: Stian
Ludvigsen, referanse nr: 645 |