Bugårdsområdet

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 


Fra side 177 i boken: Møller, Vilhelm; "Sandar", bind II, Sandefjord Kommune 1977:
I august 1940 beslagla tyskerne 30 dekar av Tor J. Botnes eiendom, og 16 dekar av Einar Klavenes eiendom i Bugården for å opprette en militærleir. På det område som nå kalles Kapteinløkka ble det reist 16 brakker det det i krigsårene var stasjonert rundt et halvt tusen tyske soldater med staller til et stort antall hester. Det som nå er Bugårdsparken, likeså Botnes arealer inntil dette området ble benyttet til militære øvelser.
Etter krigens opphør i 1945 ble leiren oppsamlingssted for mer enn to tusen tyske krigsfanger. Direktoratet for fiendtlig eiendom overtok brakkene, som Sandar Kommune senere kjøpte og satte i stand som midlertidige beboelseshus. Noen avtale med grunneieren Tore J. Botne kom ikke i stand. I og med at kommunen benyttet brakkene som familieleiligheter disponerte de i virkeligheten området, men et forsøk på ekspropriasjon ble avslått.
For å komme ut av disse vanskelighetene solgte derfor Botne hele arealet i 1959 til entreprenørfirmaet Vileid, som i de følgende år bebygde "Kapteinløkka" med blokker, rekkehus og eneboliger.                                                                                                                      


*************

Artikkel i avisvedlegget "Helg" til Sandefjords Blad 12.12.08 side 23 om gården "Bugården":
Tyskerbrakker
I 1940 ble Kapteinløkka ekspropriert av tyskerne og det ble satt opp en stor brakkeleir. Etter freden i 1945 var ca. 2.500 tyskere fanger i sin egen leir. Etter krigen ble brakkene stående noen år for å avhjelpe bolignøden. Deretter ble området bygd ut med boliger.

*********
Les på side 115 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5;
"Her hadde tyskerne anlegg under den annen verdenskrig som det fremdeles finnes rester etter, bl.a. 2 bunkere. 16 brakker for til sammen 500 mann og en del hester var forlagt ved Bugårdsparken. En av disse brakkene er i dag ombygd og oppsatt på Knattholmen leirsted som "festsal".

Det aller første klubbhuset til idrettslaget Runar på Haukerød ble kalt Tyskerbrakka. Denne brakka fra annen verdenskrig sto plassert i hjørnet ved badstua på Haukerød.

**********
Brakker ble bygd, og det ble større ansamlinger av brakker øverst i Jernbanealleen og ved stadion i Bugården.
I brakkeleiren i Jernbanealleen fikk blant annet "Speer-skolen" plass. Den utdannet sjøfolk til tysk tjeneste. Men først og fremst ble brakkene brukt til forlegninger; brakkebyen i Bugården hadde plass til flere tusen mann. Enda ble soldater forlagt rundt omkring på gårdene i distriktet, og en rekke private hjem ble beslaglagt.
Men offiserer og soldater skulle også more seg, så godt det lot seg gjøre i fremmed og fiendtlig land. Det ble kalt "Deutsches Haus" og "Soldatenheim" i Kaffistova i Rådhusgaten.
Teaterlokalet ble brukt til innendørs idretter, mens tyskerne kunne drive utendørs idrett ved Badet.
På kinoene ble det gitt spesielle Wehrmacht-forestillinger.
Hotell Atlantic ga ikke bare rom for administrasjon, men også dans og festligheter.
Lars Christensen som var i Amerika, fikk beslaglagt sin eiendom på Ranvik: Her ble det på slutten av krigen tysk rekreasjonshjem.

 

Dette bildet viser utsikten ned mot byen fra gårdsbruket Bugården i 1941. Den store bygningen midt på bildet er Speiderhuset rett ved jernbanen og det som i dag er Halvdan Svartes gate. Rekken av mennesker som skimtes nederst på jordet står omtrent der Peder Bogens gate ligger i dag. Dette er unge tyske soldater som driver sikteøvelser med avtrekk og skytetrening med trepropper mot blinken til venstre ved stakitten. Tore Botne forteller i 2012 at han som ung gutt lånte sin søsters fotoapparat, men at treproppskuddene bare smalt og aldri nådde fram til blinken. Derimot ble jordet også brukt til øvelser i spredt orden og framrykking under ild (med trepropper). Dette var unge rekrutter, sier Botne i dag, som mener at soldatene fikk sin grunntrening her før hardere oppgjør ventet andre steder senere på Østfronten.
Foto: Tore Botnes album

 

Flyfoto fra 1956.

 

 

IMG_0028

Hjemmefrontsoldater med våpen vokter over tyske soldater satt til bekjempelse av brann på låven til Einar Klavenes, Bugården.
Bildet er tatt 17.07.1945,
Foto: BMO egen samling.

 

IMG_0027

Hjemmefrontsoldater med våpen vokter over tyske soldater satt til bekjempelse av brann på låven til Einar Klavenes, Bugården.
Bildet er tatt 17.07.1945,
Foto: BMO egen samling.



IMG_0007

Hjemmefrontsoldater med våpen vokter over tyske soldater satt til bekjempelse av brann på låven til Einar Klavenes, Bugården. Tyskerbrakken  brukt av TODT ligger øverst til venstre i bildet bak stadion. Bildet er tatt 17.07.1945,
Foto: BMO egen samling.

 

 

 

Flyfoto, ukjent år, av brakkeområdet.



Det ligger også et fjellanlegg (tilfluktsrom) på nordsiden av nåværende Idrettens Hus. Grønåsveien går helt frem til inngangen.

April 2008: Fjellanlegg i Grønåsen med åpning mot øst.

 

Bilde på side 63 i boken; Olstad, Finn: "Sandefjords historie". Bind 2 - En vanlig småby". Sandefjord 1997.
Bildetekst: Gjennom 30-årene fram til krigsutbruddet ble det bygget flere "funkishus" bl.a. og ikke minst i området rundt Chr. Christensens plass. En rekke av disse bygningene fikk s.k. "skjørt-bluse" utforming. I vestre bildekant viser flyfotografiet den svært spesielle bygningen "Hauanslottet" som ble revet i 1975. I venstre bakgrunn skimtes Bugårdsdammen og til høyre for denne Kapteinløkka med tyskerbrakkene.

 

Bilde foran i boken: Bilag til Hans Bogens jubileumsbok "Femhundre år - og femti". Sandefjord Handelstands Forening 1901-1951. Sandefjord 1951.
Brakkene sees midt på bildet som er tatt ca 1950-51.


 

Utsnitt av bilde (ukjent år) på side 288 i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5
Sett nordfra fra toppen av Grønåsen (eller fra fly?). Sandefjord Høyere skole er under bygging til høyre, og Yrkesskolen til venstre.
Til høyre for Sandefjord Stadion ses fire av tyskerbrakkene på Kapteinsløkka. Enkelte av brakkene tjente som boliger flere år etter krigen. Under krigen hadde Org. Todt kontorer i disse brakkene mens Waffen SS hadde oppført brakker ved Jernbanealleen.

Et utsnitt av samme bilde står i avisvedlegget "Helg" til Sandefjords Blad 19.12.08 side 24-25 om gården "Bugården":
Dette luftfotoet fra 1959-60, med gårdsbebyggelsen til venstre, viser at det ikke ble lett å drive jordbruk i Bugården etter hvert. Gymnaset til høyre er under bygging. Legg merke til tyskerbrakkene på Kapteinsløkka nede til høyre. De ble brukt som boliger i mange år etter krigen.



Brakkene i  Jernbanealleen ble oppført for Waffen SS, og senere kom brakkene i Bugården der Todt fikk sine kontorer.

Ved innkjøringen østfra fra Krokemoveien til Bugårdsparken der som "Idrettens Hus" ligger i dag lå det også tyskerbrakker. Inntil det ble satt i gang bygging at en ny bygning (barnehage?) på stedet kunne man fremdeles se rester av grunnmurer inne i krattet.
Flere av mine skolekamerater bodde etter krigen p.g.a. bolignød i disse brakkene.

Det var også et fjellanlegg rett nord for brakkene (senere brukt av Sivilforsvaret). Se bildet lenger opp på siden.
 

Bildet er fra korpsets aller første offentlige opptreden, tatt ved inngangen til Bugårdsparken 17. mai 1959, sier Helge Bonden. Foto: Atle Møller
Fra artikkel i Sandefjords Blad 08.01.08; http://www.sb.no/article/20080108/KULTUR/110599467/1047/LDIV#

På dette bildet ser man en av brakkene på venstre side et stykke oppe i bakken omtrent der hvor Idrettens Hus ligger nå (nordsiden av gaten på vei opp til Bugårdsparken).
 

Reportasje i Vestfold Fremtid 06.05.1972: Politiet til aksjon i Bugårdenkrysset. Bildeutsnittet viser en tyskerbrakke i bakgrunnen midt på bildet bak gamle stadion beliggende inn til Grønåsen.