Flyangrep og flystyrt 28.12.1944; 4.
juledag
Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake
til meny for krigsminner
Tilbake
til meny for historiske steder
Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk
uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no
eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©
Avisartikkel i Sandefjords Blad 03.04.1982.
Avisartikkel i Sandefjords Blad
28.12.1984
Flyfoto 7. april 1945. Nedslaget for flystyrten 28.12.1944 midt på bildet.
BMO egen fotosamling.
|
|
|
Avisartikkel i
Sandefjords Blad 19.10.2007 Flyulykke under krigen |
Litt om flyet som som ble skutt ned her:
http://www.sandefjordsang.no/web.../Alliertes_grav.pdf
|
|
|
|
|
Sandefjords Blad
29.12.1945 |
Sandefjords Blad 26.05.1951 |
Sandefjords Blad 29.12.1984 |
Se mer om flybesetningens
graver på Ekeberg, Sandefjord
|
|
|
Minnestøtte på
inngjerdet område på fabrikkområdet. |
|
|
|
Minnestøtten. En
ganske uverdig plassering bak låst piggtrådgjerde. Er det ikke mulig å få
åpnet dette lille området for de som ønsker å minnes de omkomne uten at det
går ut over sikkerheten til bedriften? |
Om bombeflyet https://no.wikipedia.org/wiki/Handley_Page_Halifax
Artikkel "4. juledag 1944" på side 26-27 i Sandefjords Blad 18.12.2010 skrevet av Finn
Thorsen.
Side 160-164 i boken Olstad, Finn;
"Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN
82-993797-2-5;
Bomber over Sandefjord.
Det begynte fjerde juledag 1944. I en større operasjon på Østlandet og
over Kattegat og Skagerak bombet og minela allierte flystyrker en rekke mål,
samtidig som det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene. Klokken kvart over
åtte på kvelden gikk flyalarmen i Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort
bombefly komme inn i lav høyde fra nordøst. Det var av typen Halifax. Røde og
grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen. Da flyet passerte Framnæs
mek. Værksted, hørtes skudd fra tysk antiluftskyts og
noe senere en eksplosjon. Flyet hadde falt ned på Jahres Fabrikker.
På Jahres Fabrikker var det juleferie. Men vaktmann var på jobb. Han oppholdt
seg i fyrrommet, og reddet livet ved å krype under en benk. I kontorbygningen
bodde to familier. De søkte tilflukt i kjelleren, og kom seg ut før
kontorbygningen raste sammen. Men direktør Felix Gunzt
hadde gått opp til kontoret for å redde noen papirer, Han omkom i flammene. I
området ved fabrikken ble flere hus ødelagt eller skadet. To mennesker - 68 år
gamle Josefine Pettersen og 54 år gamle Trygve Christensen - døde av
sjokkskader. Seks kanadiere og en engelskmann ble drept da flyet styrtet.
I denne romjulsdagen i 1944 hadde Sandefjord og omegn vært forskånet for
bombing og krigshandlinger. Den grå hverdag var dominert av de dagligdagse
gjøremålene - arbeid og hjemmestell, matauk og køståing, kanskje frykten for å bli knepet med en
illegal avis. Nå ble også bombenedslagene og redselen for flyangrep en del av
hverdagen. Etter redselsnatten i desember 1944 kom angrepene mot havna og
Framnæs mek. Værksted. Særlig var skip som lå til
reparasjon opplagte bombemål. Det begynte 25. februar 1945 med femten bomber
over Framnes.
Selve storangrepet kom annen påskedag. Inntil da hadde bombeflyene kommet etter
mørkets frembrudd. Det hadde vært ett eller ganske få fly som hadde angrepet
inntil tre ganger med ti minutters mellomrom. Nå dukket rekognoseringsfly opp
allerede på formiddagen. Ved sekstiden på ettermiddagen
kom omtrent femti fly inn i lav høyde fra nordvest. I løpet av tyve minutter beskjøt de havneområdet med full styrke, med
bomber, rakettgranater og maskingevær. Det tyske luftvernet i området svarte
med full ild.
Skadene ble store. På verkstedet lå røyken tykk av branner. Det ti tusen tonn
store frakteskipet "William Blumer" som lå
ved Trangsholmen var senket. Det var også det norske frakteskipet
"Concordia". Flere andre norske og tyske skip ble skadet. Fra den
allierte krigsledelses side var angrepet svært vellykket, også på den måten at
ingen fly gikk tapt og sivilbefolkningen slapp så og si uskadd fra det.
Det kunne likevel være dramatisk nok, som for beboerne i Ranvikveien
72. Lilly Galteland forteller; "Jeg bodde i annen etasje den gang, og var
på vei ned trappen mot kjøkkenet med det uker gamle spedbarnet da et prosjektil
for inn i gangen. Et annet satte seg fast under kjellervinduet. Da fikk vi fart
på oss og ruste ned mot kjelleren via en lem i gulvet i
entreen. Jeg fikk sendt babykurven med nyfødte Cato ned til min
svigerinne som var kommet ned i stigen, mens jeg selv og mor satt fast fordi vi
begge ville ned samtidig. Mens vi satt fastklemt noen sekunder, kom enda et
prosjektil gjennom veggen og gikk gjennom håret på min mor før også det kilte
seg fast, men det ripet opp linoleumen på gulvet på sin
vei.
(Kilde: Sandefjords Blad 7.8.1966).
Med unntak av flystyrten på Jahres Fabrikker slapp sandefjordingene stort sett
fra det med skrekken. Fra februar til april 1945 ble det gjennomført åtte
flyangrep mot mål ved Framnæs og havna. I alt ble det sluppet 46 bomber over
havneområdet, i tillegg til beskytningen med raketter. En rekke hus på Framnes
og Huvik fikk store skader, og det gikk tusenvis av
vindusruter. Bare etter angrepet 25. februar ble det telt opp 2931 knuste
ruter. Men heldigvis ble ingen drept, og få ble såret. En grunn til at det gikk
så bra var at det aldri kom angrep i arbeidstiden på Framnæs mek. Værksted. Folk som bodde i området var tross alt heldige. I
angrepet på Vallø nær Tønsberg mistet 53 nordmenn og 10 tyskere livet.
**************
Om kvelden 28. desember 1944 og utover natten mellom den 28. og 29.
desember var det stor alliert flyaktivitet over Østlandet. Det ble sluppet
forsyninger til hjemmestyrkene, og en stor mengde fly bombet forskjellige mål
og minela en rekke fjorder. Totalt ble det over Sandefjord sluppet ca 46 bomber under hele den andre verdenskrig.
Bombeangrepene på Sandefjord startet fjerde juledag 1944. I en større
operasjon på Østlandet og Skagerak bombet og minela allierte flystyrker en
rekke mål, samtidig som det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene.
Den 28.12.1944 styrtet et alliert bombefly ned i et tankanlegg på Jahres
Kjemiske Fabrikker på Vera (rett syd for Framnesområdet)
i Sandefjord hvor flere ble drept. Se mer omtale samt bilder fra hendelsen på
Jahres Kjemiske Fabrikker (JA-KE-FA).
Se beskrivelse av hendelsen med bilder i
"Kulturminner" gruppe 1.2 våren 1990 utgitt av Sandar
Historielag, Sandefjord. Forfatter er Roar L. Tollnes.
"Først i krigens siste måneder ble krigshandlingene i Sandefjord
nærgående. Flyalarm var ikke uvanlig gjennom store deler av krigstiden utløst i
forbindelse med passerende fly. Om kvelden 28. desember 1944 og utover natten
mellom 28. og 29. var det stor alliert flyaktivitet over Østlandet. Det ble
sluppet forsyninger til hjemmestyrkene, og en stor mengde fly bombet
forskjellige mål og minela en rekke fjorder. Denne gangen gikk ikke Sandefjord
fri.
Et Halifax mineleggerfly ble truffet av
luftvernskyts, og falt ned på Jahres Kjemiske Fabrikker med en kraftig
eksplosjon som resultat. Fabrikkens direktør, Felix Gunszt,
omkom i brannen da han forsøkte å redde papirer fra kontoret. Hele flyets
besetning på 7 mann omkom, og ligger begravet på Ekeberg gravlund. Hver 17. mai
legges det krans på graven.
Om ettermiddagen den 28.12.44 og natten mellom 28. og 29.12.1944 deltok ca 200 allierte fly i en stor operasjon på Østlandet og
over Kattegat og Skagerak. 30 Stirling bombefly slapp forsyninger til
Hjemmestyrkene, over 100 fly bombet og minela en hel rekke mål, deriblant
Sandefjordsfjorden. Fly av typene Mosquito, Halifax, Fortress,
Stirling, Lancaster og Liberator deltok.
Åtte Halifax la miner i Oslo havn, to Lancastere og
åtte Halifax la miner i Skagerak, Kattegat og i norske kystfarvann. E av disse
Halifax gikk tapt i Sandefjord under minelegging og
forårsaket store ødeleggelser av Jahres Kjemiske Fabrikker.
Det var Halifax III Z. Nr. 197 med kaptein Drewery
som ikke vendte tilbake til basen. Flyets last var fire miner. Tre av disse var
av en type som ville eksplodere etter kort tid i sjøen, den fjerde etter to
dager. Det er uklart om flyet fikk sluppet minelasten før det ble skutt ned. Et
dumpt drønn kunne høres da flyet traff fabrikken. Tyskerne hevdet senere at det
var flyets bensintanker som hadde eksplodert, ikke miner eller bomber, men de
store ødeleggelsene tyder på at det var bombelasten som eksploderte.
Kl 1945 ble det gitt ordre om full flyalarm. Rolf Leonardsen som den gang bodde
i Huvikveien 1 på Framnes kan fortelle at han hørte
flydur. Han gikk ut på verandaen, og oppdaget et stort bombefly som kom inn i
lav høyde fra nordøst. Det blinket vekslende med rødt og grønt lys fra
vingespissene. Da flyet passerte Framnæs mek. Værksted
hørte han at tyskerne begynte å skyte, og litt etter kunne han høre en
eksplosjon. Senere fikk han høre at flyet var falt ned på Jahres Fabrikker der
han hadde sin arbeidsplass.
Ca kl 20 kom det melding til Det sivile Luftvern om
brann på Sandar Fabrikker i forbindelse med en eksplosjon. Kl 2020 kom det
melding om at et fly var falt ned på Jahres Kjemiske Fabrikker, og det ble
øyeblikkelig sendt ut sanitet, teknisk mannskap og lege. 10 mann møtte opp. Kl
2040 kom det melding fra Kalsås på Framnes om at man
manglet forbindingssaker hos Gjelstad på Vera. Kl 2035 meldte den tyske ortskommandant av faren var over.
Daværende siv.ing ved fabrikken Alf Brautaset, senere direktør, bodde sammen med hustru og to
barn på fire og fem år i annen etasje i kontorbygningen. Direktør Felix Gunszt bodde i samme etasje. Begge familier hadde søkt
tilflukt i kjelleren da flyet traff bebyggelsen. Til alt hell var driften
innstilt i juleferien. Det var bare en vaktmann på fabrikkområdet. Han oppholdt
seg i fyrrommet og reddet livet ved å krype under en benk. Direktør Gunszt som gikk opp til sitt kontor for å redde papirer
omkom i flammene. Hans kone reddet livet ved å oppholde seg i kjelleren i
kontorbygget. Alle i kjelleren reddet livet ved å komme seg ut av kjelleren før
bygningen raste sammen.
Oppskaket av eksplosjonen samlet mange mennesker seg i nærheten av den ødelagte
fabrikken. En ny flyalarm satte skrekk i
tilskuerne.
Direktør Felix Gunszt var født i 1886 i Ternesvar i Ungarn. Før krigen var han direktør ved en
kjemisk fabrikk i Budapest. I 1939 ble han direktør ved Jahres Kjemiske
Fabrikker. Hans hustru Elisabeth døde i 1980.
To boliger i villastrøket ved fabrikken ble totalt ødelagt, to hus ble sterkt
skadet, to hus mindre skadet og 40 hus fikk vindusskader. Den 68 år gamle
Josefine Pettersen, Lystad og Trygve Christensen, 54 år døde av sjokkskader. To
menn og fire kvinner ble såret og fire mennesker husville.
Fabrikkbygningen og en sidebygning ble sterkt rasert. Kontorbygningen ble
rasert helt ned til grunnmuren. All drift ved fabrikken opphørte etter
eksplosjonen.
Syn unge menn, seks kanadiere og en engelskmann ble drept da flyet styret.
"Borgen" var navnet på administrasjonsbygningen til tidl. Jahres
Kjemiske Fabrikker. Huset lå på den andre siden av veien hvor et engelsk fly
styrtet i 1944.
Kilde: side 13, Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i
Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5-3
**************
Se boken: Klaveness, Thor; "Jahres Fabrikker A.S 1935-1985".
Utgitt ved 50-års jubileet 11. november 1985.
(Sandefjord Bibliotek 6652068 K, 07060022159001)
Sidene 11- 14 "Krig og stagnasjon".
............ Avisen kunne ellers berette at to av
fabrikkens naboer døde av sjokk, og at ytterligere fem personer ble såret.
Flere nærliggende hus ble mer eller mindre ødelagt.
*************
Avisartikkel i Sandefjords Blad, 11.05.07
http://www.sb.no/article/20070511/NYHETER/105110177
Nytt foredrag om flystyrt til høsten
Knut Brautaset vil gjøre en ny opptreden med
sitt populære foredrag
Nyheter, Publisert: 11.05.07, Jan Eric Møller, jan.eric.moller@sb.no
Knut Brautaset holdt
foredrag om flystyrten på Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnessenteret
tidligere denne uka. Det var så stor interesse for foredraget at ikke alle fikk
plass. 20 måtte snu i døra. Derfor besluttet arrangørene å gjenta møtet til
høsten. Brautaset kommer da tilbake og vil ha enda
mer informasjon om begivenheten, som fant sted i desember 1944.
I avisas omtale av møtet på Framnessenteret sto det
at Arne Lundquist og Finn Nilsen var med i Milorg. Det var bare Nilsen som var
med i Milorg, som var den militære delen av hjemmefronten.
Avisartikkel i Sandefjords Blad, 09.05.07 side 40;
Interesse rundt historisk flystyrt på Jahres fabrikker
Av Tone Gjone Møller
Det er fortsatt stor interesse for å høre om det engelske flyet som styrtet på
Jahres Kjemiske Fabrikker i 1944. Da Knut Brautaset
mandag holdt foredrag på Framnessenteret om denne
hendelsen var tilstrømningen så stor at ca. 20 personer måtte snu i døra.
Det finnes fortsatt mange som opplevde krigens dager og som husker mange
situasjoner fra den tida. Av de 137 som møtte fram for å høre foredraget hadde
over halvparten minner fra den aktuelle hendelse.
Arrangementskomiteen fra Jahres Fabrikkers pensjonistklubb og brukerrådet ved Framnessenteret hadde på forhånd håpet på over 50
tilhørere. Da interessen var mye større enn antatt ble det nærmest et
luksusproblem. Det ble ommøblert i Framnessenterets
kafeteria etter hvert som folk strømmet til for å få plass til flest mulig.
For en meget interessert forsamling fortalte en entusiastisk Brautaset om flyet og dets oppdrag i Norge. Han var 5 år da
ulykken inntraff, og bodde i huset som ble kalt "Borgen" tvers
overfor ulykkesstedet i Framnesveien. "Borgen" var Jahres Kjemiske
Fabrikkers administrasjonsbygg og inneholdt kontorer, laboratorium og to
leiligheter. Der bodde familiene Gunszt og Brautaset.
Begge familiene vars amlet i kjelleren da flyalarmen
gikk. Felix Gunszt skulle bare en liten tur opp i
leiligheten for å hente noen dokumenter, og det var det siste de så til ham.
Mens han var der opp styrtet flyet. Noen av familiemedlemmene ble skadet, men
ikke alvorlig.
Seks kanadiere og en britisk statsborger omkom.
Arne Lundqvist som var øyenvitne til flykrasjet, og Finn Nilsen som var med i
Milorg, begge blant "Gutta på skauen", var invitert til Framnessenteret for å gi sine bidrag. I tillegg fortalte
flere tilhørere sine historier om denne hendelse, blant dem Gunnar Huseby,
Kjell Eriksen og Erling Hamsdokka. En av de fremmøtte
kunne angi tidspunktet for ulykken da vedkommende hadde funnet en klokke på
ulykkesstedet. Den hadde stanset på kl 1955.
|
|
|
Sandefjords Blad 04.01.1945 |
Glemmer aldri flystyrten i jula
http://www.sb.no/article/20041228/NYHETER/112280019#
Plutselig, da glade barn sang og gikk rundt juletreet, gikk flyalarmen.
Finn A. Thorsen glemmer aldri da juletrefesten ble avbrutt av flystyrten som
krevde åtte liv.Nyheter, Publisert: 28.12.04, Tone Merethe Ude tone.merethe.ude@sb.no
Bildetekst: I kveld er det nøyaktig 60 år siden
tyskerne skjøt ned et bombefly som la Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnes i
ruiner, og drepte flere. Bildet er fra boka "Vestfold i krig",
skrevet av Egil Christophersen. Foto: Reidar Brussell
– Jeg blir aldri ferdig med det. Vi hadde gledet oss i lang tid til å gå på
juletrefest 4. juledag, og så skjer dette. Det festet seg i en gutt som da var
snaue ni år gammel, forteller Finn A. Thorsen (68).
Om kvelden 28. desember 1944 styrtet et av de allierte styrkenes fly rett på
Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnes, fordi tyskerne skjøt det ned. Mannskapet
på syv og fabrikkdirektør Felix Gunszt – som bare var
innom en kort tur for å hente noen papirer – omkom.
Julehyggen avbrutt
Finn A. Thorsen, sandefjording som nå er bosatt i Kristiansand, var på
juletrefest i byen. Han husker at ringene rundt juletreet måtte gå helt ut på
gangen for at alle skulle få bli med – så mange var det. De gledet seg til
julekakene skulle serveres, for dem var det langt mellom på den tiden.
– Plutselig fikk stemningen en annen valør: Redsel og utrygghet. Flyalarmen
gikk, og mange barn og voksne måtte finne yttertøyet i full fart og komme seg i
sikkerhet i tilfluktsrom og kjellere, minnes Thorsen om kaoset som oppsto og
avbrøt hyggekvelden.
Søkte ly i portrom
Han og familien løp gjennom folketomme gater, før de plutselig måtte søke ly i
et portrom i Jernbanealleen rett overfor hotell Atlantic.
– Med ett hørte vi en kraftig flydur rett over hodene våre, og der – omtrent
rett over Jernbanealleen – kom et stort bombefly med kurs mot fjorden. Vi så
sporlysene slå inn i flyet til stor jubel fra de tyske offiserene som sto på
trappen til hotellet. Det slo flammer ut fra flyet og så hørtes et voldsomt
drønn, og vi så store flammer. Far sa han trodde flyet hadde styrtet ute ved
fabrikkene i fjorden, forteller Thorsen.
Urolige for venner
Familien løp hjem til Hauan, og underveis hørte de mange sirener fra
utrykningsbilene. Den da snaut ni år gamle gutten husker at naboene hjemme
samlet seg, og at de voksne var veldig urolige.
– Mor og far hadde gode venner ute på Framnes – var de i sikkerhet? Hvor mange
var blitt drept? Og hvordan hadde det gått med fars arbeidsplass, Framnæs Mek.
Verksted? Vi kunne se flammeskjæret fra Hauan, og det hele var virkelig uhyggelig.
Timene gikk, og men ingen hadde ro på seg til å gå til sengs, husker
sandefjordingen.
Sterke inntrykk
Han spurte faren om han kunne få gå ut til Seileråsen (Utsikten i
Hjertnesskogen) for å se, men det kom ikke på tale. Men neste dag fikk han
likevel lov.
– Litt redde, men veldig nysgjerrige, dro jeg og noen kamerater ut i skogen for
å se. Riktig ekkelt var det, og vi fryktet det synet som ville møte oss. Det
var underlig å stå der og se stedet hvor bombemaskinen hadde styrtet og hvor
fabrikken var blitt ødelagt. Brannen var slukket, men det røk fra ruinene på
Jahres Fabrikker. Ekstra sterkt var det å vite at mennesker hadde blitt drept
der ute, forteller Finn A. Thorsen.
Han bodde i Sandefjord til han var 32 år gammel, og er av og til på besøk i hjembyen.
– Da hender det jeg tar meg en tur på kirkegården for å se gravstøttene til dem
som ga sine liv for 60 år siden, sier Thorsen.
Det hele var virkelig uhyggelig.
Finn A. Thorsen
http://www.sb.no/article/20041009/NYHETER/110090053#
Tok mitraljøse etter flystyrten
Politiet gjorde formodentlig store øyne da man under våpenamnestiet
fikk inn – en Browning Mk. II mitraljøse!
Nyheter, Publisert: 09.10.04, Bjørn Ulstad
bjorn.ulstad@sb.no
Bildetekst: I 60 år har Knut Kjos Hansen hatt mitraljøsen fra bombeflyet som
ble skutt ned 4. juledag 1944.Foto: Atle Møller
– Det er jo ikke akkurat hver dag man ser slikt, nei,
bekjenner Per Fronth, som tok imot mange våpen under amnestiet. Men bare én
mitraljøse...
Den hørte til på det Halifax bombeflyet, som 28. desember 1944 ble skutt ned og
styrtet på Jahres Fabrikker. Seks canadiere og en brite styrtet med flyet. De
ble begravd på Ekeberg.
Skjøt intenst
– Noen kamerater og jeg hørte flyalarmen, og dro opp i Preståsen
for å få godt overblikk. Tysk sporlys føk mot det første av flyene, som kom
lavt nordfra. Men det virket nærmest som om de i flyet ikke brydde seg om det.
Neste fly var kanskje allerede skadet, men tyskerne skjøt i hvert fall intenst,
og vi sto og så på at flyet styrtet på fabrikkområdet på JaFa,
med svær eksplosjon og masse flammer, forteller Knut Kjos Hansen, som sikret
seg en veldig spesiell suvenir den dagen.
– Jeg var med i Milorg, men også i Sivilforsvaret, og da jeg kom hjem fikk jeg
telefon fra lensmannen om at jeg måtte stille på JaFa
og holde vakt ved flyet. Så snaut to timer etter styrten var jeg på plass, sier
Knut Kjos Hansen.
Tysk søk
Det var selvfølgelig også tyskerne, på og omkring fabrikkområdet, for de mente
at en av mannskapet i flyet kanskje hadde hoppet ut før styrten. At de mente
det var heldig, for Knut Kjos Hansen.
– Jeg ruslet rundt på området, og inne ved en vegg fant jeg mitraljøsen, som
var blitt kastet et stykke bort fra flyet. Og like i nærheten fant jeg en
papirsekk, så jeg stappet våpenet i sekken, og la den borte ved bilen, sier
Knut Kjos Hansen.
Under setet
– Hadde du ingen motforestillinger mot å forflytte deg fra Vera til
Gokstadveien, forbi masser av tyskere, med en mitraljøse i hendene?
– Jeg la den jo i papirsekken! Nei, er man bare frekk nok, så går alt
bra. Det satt en tysker rett bortenfor meg i bilen, men han kunne jo ikke tenke
at det kan lå en mitraljøse under setet mitt.
– Hadde du planer om å bruke den mot tyskerne?
– Nei. Det var blitt en liten bøy på løpet også, men jeg jobbet hos
kommuneingeniøren den gangen, så jeg tok våpenet med til kommunens smed, og han
ordnet opp, sier Knut Kjos Hansen.
Skuddtrening
Hansen var som nevnt også med i Milorg, og reparasjonsturen var ikke eneste
gangen våpenet var i bevegelse. Han tok det også med til trening og
demonstrasjon på sitt lag.
– Jeg hadde et belte med litt ammunisjon, så vi prøveskjøt litt, uten at det
påkalte tysk interesse, forteller Knut Kjos Hansen, som har hatt mitraljøsen
stående fremme siden krigen sluttet. Men ikke det siste året.
– Den sto ikke så bra til møblene på Sjøstrand, ler Knut Kjos Hansen.
http://www.sb.no/article/20040518/NYHETER/105180011
Gratulerer med dagen!
Tale ved Ekeberg
Nyheter, Publisert: 18.05.04, Kathe Nielsen
Som lotte, og på vegne av Sandefjord Lotteforening, er jeg stolt av å ha fått
den ære å skulle stå her i dag og hedre minnet til de falne i Sandefjord under
den annen verdenskrig.
Vi minner i dag 12 menn som under krigen mistet livet her i Sandefjord.
Den 28. desember 1944 kom et skadeskutt alliert fly inn over Sandefjord og
styrtet på Jahres Fabrikker. Klokka kvart på åtte om kvelden gikk flyalarmen
over Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav
høyde fra nordøst. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen.
Da flyet passerte Framnes mekaniske verksted, hørtes skudd fra tysk
antiluftskyts og noe senere en eksplosjon. Jeg vet det er mange som husker
denne dagen. Besetningen besto av syv tapre unge menn, seks kanadiere og en
engelskmann, den eldste 28 år, og den yngste kun 20 år.
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble anlagt i
Jernbanealleen i november 1941. Da kom det 200 fanger. Disse drev med
lossearbeid på bryggene og en del jordbruksarbeid. Leiren ble avviklet omkring
årsskiftet 1942-43. Vi legger ned krans på minnestøtten til to krigsfanger som
ble skutt av sine voktere da de forsøkte å ta imot matpakker som ble kastet
over piggtrådgjerde av folket her i byen.
Vi mistet også to milorg-menn fra Sandefjord. Det var Gunnar Onshus, som var leder for mil.org i Sandefjord og Karl
Ludvig Sørensen. De ble henrettet på Trandum i oktober 1944.
Vi minnes også flyløytnant Odd Gjestrum
Jonassen som omkom under flytokt utenfor Shetland 10. juni 1944. Jonassen hadde
flysertifikat allerede før krigen, var navigatør og telegrafist i 333
skvadronen med løytnants grad og flere utmerkelser.
På denne dagen vår nasjonaldag bør vi tenke på hva fred og frihet betyr for
oss, og hva hver enkelt av oss kan bidra med for å bevare denne friheten, både
ved handlinger og ikke minst holdninger.
Vi ønsker aldri mer krig i Norge.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned disse to kranser.
Sjømenns minne
Vi minnes her alle de sjømenn som har fått sin grav på havet, minnes dem med
respekt for den innsats de gjorde for land og folk. Krigsdødsfallene vitner
sterkt om hva sjøfolkene ofret under de to verdenskrigene. Tapene var store,
både av mennesker og materiell.
De fleste sjøfolk mistet livet som følge av torpederinger, først og fremst fra
tyske ubåter, men også japanske.
De var 30.000 sjøfolk som deltok i å holde forsyningslinjene åpne, og det
største norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen.
Sist, men ikke minst, minnes vi også de ektefellene, forlovede, kjærester eller
barn som ventet her hjemme. Mange ventet dessverre forgjeves, og sorgen var
stor da vissheten om at deres kjære aldri ville komme hjem igjen.
Vestfold var det fylket i landet som hadde de fleste krigsdødsfall i forhold
til folketallet. Dette sier noe om sjøfolkets deltagelse.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned denne krans for å minnes
disse sjømenn.
http://www.sb.no/article/20060517/NYHETER/105170007
Nyheter, Publisert: 17.05.06, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
Kåre Sten Larsen la også ned krans ved Sjømenns minne på Ekeberg. Lotter og
HV-folk sto æresvakt også her, og Sandefjords Sangkor sang.
FOTO: BJØRN HOELSETH
http://www.sb.no/article/20060517/NYHETER/105170008
Nyheter, Publisert: 17.05.06, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
Prost Kåre Sten Larsen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg.
FOTO: BJØRN HOELSETH
http://www.sb.no/article/20050517/NYHETER/105170002
Minnet dem som ga oss frihet
– 60 år er gått siden kvinner og menn lovet hverandre: Aldri mer krig!
Nyheter, Publisert: 17.05.05, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no
Major Bjørn Hansen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg.
Deretter fulgte en seremoni ved Sjømænds minnesmerke.
FOTO: BJØRN HOELSETH
Slik innledet major Bjørn Hansen da han på vegne av Forsvarsforeningen minnet
de falne i annen verdenskrig på Ekeberg gravlund. Han mente det var blitt en
verdifull og nødvendig tradisjon, denne minnestunden hver 17. mai.
Som vanlig var et stort antall krigsveteraner, pårørende og andre interesserte
møtt fram ved de alliertes graver. Etter markeringen ved de britiske og
kanadiske flyvernes og de russiske krigsfangenes siste hvilested, beveget alle
seg til de tilsvarende gravplassene for hjemmefrontens og utefrontens
enkeltskjebner: Karl Ludvig Sørensen, Gunnar Onsruud
og Odd Gjestrum Jonassen.
Ofret seg for oss
– Vi minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for at du og jeg og kommende
generasjoner skulle få leve lykkelig og i fred med hverandre, sa Hansen.
– I dag kan vi la våre tanker vandre rundt i en urolig verden for å se om vår
jord virkelig er blitt slik som så mange var villig til å ofre alt for. Vi
trenger ikke vandre langt før vi møter en verden full av krig, terror og vold.
Aldri har menneskeheten vist større oppfinnsomhet når det gjelder å produsere
våpensystemer som kan drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, sa
taleren.
Motarbeide det onde
– Det er ikke nok at vi minnes våre kamerater ved høytidelige anledninger. Hver
eneste dag må vi kjempe for de idealer de kjempet for. Hver dag må vi
motarbeide de onde krefter som får større og større innflytelse i en urolig
verden, oppfordret major Hansen.
– Det er på den måten vi kan hedre de falne og gi dem den hyllest de
fortjener. Vi må ikke tillate at deres liv ble ofret forgjeves. Det er i dyp
ærbødighet jeg legger ned disse kransene som minne, sa Bjørn Hansen.
|
|
|
Avisartikkel
i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995 side 6. |
***************************
De 3 neste bildene på denne siden:
Rydningsmannskaper fra Det Sivile Luftvern i aksjon
etter at et alliert bombefly hadde styret brennende ned på fabrikkområdet.
Bildene viser bolighus i nærheten av selve stedet flyet styret. Husene ble
revet, og ble ikke bygget opp igjen. Er omgjort til parkeringsområde. I dag ser
man kun inngangsportene til bolighusene.
Fotograf: Ukjent
De avfotograferte originalbildene henger på veggen i Sivilforsvarets
kommandoanlegg i fjellanlegget i Moveien i Sandefjord.
|
|
|
Kontorbygningen
til Jahres Kjemiske Fabrikker A/S før katastrofen 28. desember 1944. |
|
|
|
Restene
av den samme kontorbygning illustrerer hvordan den totale ødeleggelse rammet
bedriften. |
Bildet står i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2,
side 161.
|
|
|
Bildetekst:
Jahres Kjemiske Fabrikker A/S etter ødeleggelsen i 1944. |
Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen
Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 305.
Foto: Reidar Brussell, se linken http://www.sb.no/article/20041228/NYHETER/112280019#
Kilde: Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av
Bokkomiteen Vestfold i krig. Tønsberg 1989.
|
|
|
Bilde
i Sandefjords Blad 1944 på side 45 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100
årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års
jubileum 24. april 1961. |
Bilder fra side 506 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen,
Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter
1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN
82-990704-2-2.
http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/10651.htm
On December 28th 1944 a Halifax (serial
197?) crashed after an attack on Vera factories in
Sandefjord, Norway. Apparently there
were a survivor,searching
the CWGC site i found it to
be Gunszt. The crew list appearing on the memorial at the crashsite
is as follows:
Felix Gunszt - ?
Bertram Ernest Drewery - Pilot KIA
L.J.G. Catheralle - Nav KIA
Joseph P.L. Cullen - AB KIA
John Daniel Richmond - Fe KIA
Adam Raeburn McDonald - W/Op
KIA
Karl Emerson Kelly - AG KIA
James Raymond Giblin - AG KIA
http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/10652.htm
The entry in Chorley's
Bomber Command Losses for this aircraft
reads as follows:
28/29 December 1944 429 Squadron
Halifax III NR197 AL-Z. Op: Gardening. T/o 1600 Leeming and set course for Sandefjord on Norway's
SE coast. Crashed in the
target area. All rest in Sandefjord Churchyard.
F/O B E Drewery RCAF
Sgt J D Richmond
F/O L J G Catheralle RCAF
F/O J P L Cullen RCAF
P/O A R McDonald RCAF
F/S K E Kelly RCAF
F/S J R Giblin RCAF
There is no mention of a survivor. Eight would be
a strange number of crew
for a Halifax on this op I would
have thought.
The crew were all Canadian apart from the FE, so you may pick up some
additional info on the Canadian Virtual War Memorial website?
|
|
|
|
Bildet
står på side 113 i boken Thorson, Odd; "Kosmos gjennom 25 år",
Dreyers Forlag 1953. |
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10221678276057106&set=p.10221678276057106&type=3&theater
|
Jeg har ikke inngående studert historien så
"langt" syd, men har så hørt om den og kjenner grunnessensen. RAF
hadde ialt 107 fly i lufta under Operation
Gardering, og herunder 16 Halifax fly operert av RCAF hvorav to skulle
minelegge sjøen i området rundt Sandefjord for å hindre tilbaketrekking av
tyske styrker. Fly nr to Halifax III No 197 AL-Z fra
429 Squadron, ført av Flying Officer
Bertram Ernest Drewery ble truffet av intens
ildgivning fra anti-luftvern og styrtet inne på fabrikkområdet. Bertram Ernest Drewery - Pilot RCAF
F/O navigator L.J.G. Catheralle RCAF
F/O Joseph P.L. Cullen - AB- RCAF
Flight engineer/Sgt. John Daniel Richmond RAFVR
P/O Adam Raeburn McDonald - W/Op
RCAF
Fl/sgt Karl Emerson Kelly - AG/RCAF
Fl/sgt James Raymond Giblin - AG/RCAF
Se mer om flybesetningens graver på Ekeberg,
Sandefjord