Flyangrep og flystyrt 28

Flyangrep og flystyrt 28.12.1944; 4. juledag

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Avisartikkel i Sandefjords Blad 03.04.1982.
Avisartikkel i Sandefjords Blad 28.12.1984


Sandefjords Blad 29.12.1945	Sandefjords Blad 26.05.1951	Sandefjords Blad 29.12.1984

Se mer om flybesetningens graver på Ekeberg, Sandefjord

Minnestøtte på inngjerdet område på fabrikkområdet.
Foto: 31.03.2020 BMO

Minnestøtten. En ganske uverdig plassering bak låst piggtrådgjerde. Er det ikke mulig å få åpnet dette lille området for de som ønsker å minnes de omkomne uten at det går ut over sikkerheten til bedriften?
Foto: 31.03.2020 BMO

Om bombeflyet https://no.wikipedia.org/wiki/Handley_Page_Halifax

Artikkel "4. juledag 1944" på side 26-27 i Sandefjords Blad 18.12.2010 skrevet av Finn Thorsen.

Side 160-164 i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Bomber over Sandefjord.
Det begynte fjerde juledag 1944. I en større operasjon på Østlandet og over Kattegat og Skagerak bombet og minela allierte flystyrker en rekke mål, samtidig som det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene. Klokken kvart over åtte på kvelden gikk flyalarmen i Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav høyde fra nordøst. Det var av typen Halifax. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen. Da flyet passerte Framnæs mek. Værksted, hørtes skudd fra tysk antiluftskyts og noe senere en eksplosjon. Flyet hadde falt ned på Jahres Fabrikker.
På Jahres Fabrikker var det juleferie. Men vaktmann var på jobb. Han oppholdt seg i fyrrommet, og reddet livet ved å krype under en benk. I kontorbygningen bodde to familier. De søkte tilflukt i kjelleren, og kom seg ut før kontorbygningen raste sammen. Men direktør Felix Gunzt hadde gått opp til kontoret for å redde noen papirer, Han omkom i flammene. I området ved fabrikken ble flere hus ødelagt eller skadet. To mennesker - 68 år gamle Josefine Pettersen og 54 år gamle Trygve Christensen - døde av sjokkskader. Seks kanadiere og en engelskmann ble drept da flyet styrtet.
I denne romjulsdagen i 1944 hadde Sandefjord og omegn vært forskånet for bombing og krigshandlinger. Den grå hverdag var dominert av de dagligdagse gjøremålene - arbeid og hjemmestell, matauk og køståing, kanskje frykten for å bli knepet med en illegal avis. Nå ble også bombenedslagene og redselen for flyangrep en del av hverdagen. Etter redselsnatten i desember 1944 kom angrepene mot havna og Framnæs mek. Værksted. Særlig var skip som lå til reparasjon opplagte bombemål. Det begynte 25. februar 1945 med femten bomber over Framnes.
Selve storangrepet kom annen påskedag. Inntil da hadde bombeflyene kommet etter mørkets frembrudd. Det hadde vært ett eller ganske få fly som hadde angrepet inntil tre ganger med ti minutters mellomrom. Nå dukket rekognoseringsfly opp allerede på formiddagen. Ved sekstiden på ettermiddagen kom omtrent femti fly inn i lav høyde fra nordvest. I løpet av tyve minutter beskjøt de havneområdet med full styrke, med bomber, rakettgranater og maskingevær. Det tyske luftvernet i området svarte med full ild.
Skadene ble store. På verkstedet lå røyken tykk av branner. Det ti tusen tonn store frakteskipet "William Blumer" som lå ved Trangsholmen var senket. Det var også det norske frakteskipet "Concordia". Flere andre norske og tyske skip ble skadet. Fra den allierte krigsledelses side var angrepet svært vellykket, også på den måten at ingen fly gikk tapt og sivilbefolkningen slapp så og si uskadd fra det.
Det kunne likevel være dramatisk nok, som for beboerne i Ranvikveien 72. Lilly Galteland forteller; "Jeg bodde i annen etasje den gang, og var på vei ned trappen mot kjøkkenet med det uker gamle spedbarnet da et prosjektil for inn i gangen. Et annet satte seg fast under kjellervinduet. Da fikk vi fart på oss og ruste ned mot kjelleren via en lem i gulvet i entreen. Jeg fikk sendt babykurven med nyfødte Cato ned til min svigerinne som var kommet ned i stigen, mens jeg selv og mor satt fast fordi vi begge ville ned samtidig. Mens vi satt fastklemt noen sekunder, kom enda et prosjektil gjennom veggen og gikk gjennom håret på min mor før også det kilte seg fast, men det ripet opp linoleumen på gulvet på sin vei.
(Kilde: Sandefjords Blad 7.8.1966).
Med unntak av flystyrten på Jahres Fabrikker slapp sandefjordingene stort sett fra det med skrekken. Fra februar til april 1945 ble det gjennomført åtte flyangrep mot mål ved Framnæs og havna. I alt ble det sluppet 46 bomber over havneområdet, i tillegg til beskytningen med raketter. En rekke hus på Framnes og Huvik fikk store skader, og det gikk tusenvis av vindusruter. Bare etter angrepet 25. februar ble det telt opp 2931 knuste ruter. Men heldigvis ble ingen drept, og få ble såret. En grunn til at det gikk så bra var at det aldri kom angrep i arbeidstiden på Framnæs mek. Værksted. Folk som bodde i området var tross alt heldige. I angrepet på Vallø nær Tønsberg mistet 53 nordmenn og 10 tyskere livet.

**************

Om kvelden 28. desember 1944 og utover natten mellom den 28. og 29. desember var det stor alliert flyaktivitet over Østlandet. Det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene, og en stor mengde fly bombet forskjellige mål og minela en rekke fjorder. Totalt ble det over Sandefjord sluppet ca 46 bomber under hele den andre verdenskrig.

Bombeangrepene på Sandefjord startet fjerde juledag 1944. I en større operasjon på Østlandet og Skagerak bombet og minela allierte flystyrker en rekke mål, samtidig som det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene.
Den 28.12.1944 styrtet et alliert bombefly ned i et tankanlegg på Jahres Kjemiske Fabrikker på Vera (rett syd for Framnesområdet) i Sandefjord hvor flere ble drept. Se mer omtale samt bilder fra hendelsen på Jahres Kjemiske Fabrikker (JA-KE-FA).

Se beskrivelse av hendelsen med bilder i "Kulturminner" gruppe 1.2 våren 1990 utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord. Forfatter er Roar L. Tollnes.
"Først i krigens siste måneder ble krigshandlingene i Sandefjord nærgående. Flyalarm var ikke uvanlig gjennom store deler av krigstiden utløst i forbindelse med passerende fly. Om kvelden 28. desember 1944 og utover natten mellom 28. og 29. var det stor alliert flyaktivitet over Østlandet. Det ble sluppet forsyninger til hjemmestyrkene, og en stor mengde fly bombet forskjellige mål og minela en rekke fjorder. Denne gangen gikk ikke Sandefjord fri.
Et Halifax mineleggerfly ble truffet av luftvernskyts, og falt ned på Jahres Kjemiske Fabrikker med en kraftig eksplosjon som resultat. Fabrikkens direktør, Felix Gunszt, omkom i brannen da han forsøkte å redde papirer fra kontoret. Hele flyets besetning på 7 mann omkom, og ligger begravet på Ekeberg gravlund. Hver 17. mai legges det krans på graven.

Om ettermiddagen den 28.12.44 og natten mellom 28. og 29.12.1944 deltok ca 200 allierte fly i en stor operasjon på Østlandet og over Kattegat og Skagerak. 30 Stirling bombefly slapp forsyninger til Hjemmestyrkene, over 100 fly bombet og minela en hel rekke mål, deriblant Sandefjordsfjorden. Fly av typene Mosquito, Halifax, Fortress, Stirling, Lancaster og Liberator deltok.
Åtte Halifax la miner i Oslo havn, to Lancastere og åtte Halifax la miner i Skagerak, Kattegat og i norske kystfarvann. E av disse Halifax gikk tapt i Sandefjord under minelegging og forårsaket store ødeleggelser av Jahres Kjemiske Fabrikker.
Det var Halifax III Z. Nr. 197 med kaptein Drewery som ikke vendte tilbake til basen. Flyets last var fire miner. Tre av disse var av en type som ville eksplodere etter kort tid i sjøen, den fjerde etter to dager. Det er uklart om flyet fikk sluppet minelasten før det ble skutt ned. Et dumpt drønn kunne høres da flyet traff fabrikken. Tyskerne hevdet senere at det var flyets bensintanker som hadde eksplodert, ikke miner eller bomber, men de store ødeleggelsene tyder på at det var bombelasten som eksploderte.
Kl 1945 ble det gitt ordre om full flyalarm. Rolf Leonardsen som den gang bodde i Huvikveien 1 på Framnes kan fortelle at han hørte flydur. Han gikk ut på verandaen, og oppdaget et stort bombefly som kom inn i lav høyde fra nordøst. Det blinket vekslende med rødt og grønt lys fra vingespissene. Da flyet passerte Framnæs mek. Værksted hørte han at tyskerne begynte å skyte, og litt etter kunne han høre en eksplosjon. Senere fikk han høre at flyet var falt ned på Jahres Fabrikker der han hadde sin arbeidsplass.
Ca kl 20 kom det melding til Det sivile Luftvern om brann på Sandar Fabrikker i forbindelse med en eksplosjon. Kl 2020 kom det melding om at et fly var falt ned på Jahres Kjemiske Fabrikker, og det ble øyeblikkelig sendt ut sanitet, teknisk mannskap og lege. 10 mann møtte opp. Kl 2040 kom det melding fra Kalsås på Framnes om at man manglet forbindingssaker hos Gjelstad på Vera. Kl 2035 meldte den tyske ortskommandant av faren var over.
Daværende siv.ing ved fabrikken Alf Brautaset, senere direktør, bodde sammen med hustru og to barn på fire og fem år i annen etasje i kontorbygningen. Direktør Felix Gunszt bodde i samme etasje. Begge familier hadde søkt tilflukt i kjelleren da flyet traff bebyggelsen. Til alt hell var driften innstilt i juleferien. Det var bare en vaktmann på fabrikkområdet. Han oppholdt seg i fyrrommet og reddet livet ved å krype under en benk. Direktør Gunszt som gikk opp til sitt kontor for å redde papirer omkom i flammene. Hans kone reddet livet ved å oppholde seg i kjelleren i kontorbygget. Alle i kjelleren reddet livet ved å komme seg ut av kjelleren før bygningen raste sammen.
Oppskaket av eksplosjonen samlet mange mennesker seg i nærheten av den ødelagte fabrikken. En ny flyalarm satte skrekk i tilskuerne.
Direktør Felix Gunszt var født i 1886 i Ternesvar i Ungarn. Før krigen var han direktør ved en kjemisk fabrikk i Budapest. I 1939 ble han direktør ved Jahres Kjemiske Fabrikker. Hans hustru Elisabeth døde i 1980.
To boliger i villastrøket ved fabrikken ble totalt ødelagt, to hus ble sterkt skadet, to hus mindre skadet og 40 hus fikk vindusskader. Den 68 år gamle Josefine Pettersen, Lystad og Trygve Christensen, 54 år døde av sjokkskader. To menn og fire kvinner ble såret og fire mennesker husville.
Fabrikkbygningen og en sidebygning ble sterkt rasert. Kontorbygningen ble rasert helt ned til grunnmuren. All drift ved fabrikken opphørte etter eksplosjonen.
Syn unge menn, seks kanadiere og en engelskmann ble drept da flyet styret.

"Borgen" var navnet på administrasjonsbygningen til tidl. Jahres Kjemiske Fabrikker. Huset lå på den andre siden av veien hvor et engelsk fly styrtet i 1944.
Kilde: side 13, Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5-3

**************

Se boken: Klaveness, Thor; "Jahres Fabrikker A.S 1935-1985". Utgitt ved 50-års jubileet 11. november 1985.
(Sandefjord Bibliotek 6652068 K, 07060022159001)
Sidene 11- 14 "Krig og stagnasjon".
............ Avisen kunne ellers berette at to av fabrikkens naboer døde av sjokk, og at ytterligere fem personer ble såret. Flere nærliggende hus ble mer eller mindre ødelagt.

*************

Avisartikkel i Sandefjords Blad, 11.05.07
http://www.sb.no/article/20070511/NYHETER/105110177
Nytt foredrag om flystyrt til høsten
Knut Brautaset vil gjøre en ny opptreden med sitt populære foredrag
Nyheter, Publisert: 11.05.07, Jan Eric Møller, jan.eric.moller@sb.no

Knut Brautaset holdt foredrag om flystyrten på Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnessenteret tidligere denne uka. Det var så stor interesse for foredraget at ikke alle fikk plass. 20 måtte snu i døra. Derfor besluttet arrangørene å gjenta møtet til høsten. Brautaset kommer da tilbake og vil ha enda mer informasjon om begivenheten, som fant sted i desember 1944.
I avisas omtale av møtet på Framnessenteret sto det at Arne Lundquist og Finn Nilsen var med i Milorg. Det var bare Nilsen som var med i Milorg, som var den militære delen av hjemmefronten.

Avisartikkel i Sandefjords Blad, 09.05.07 side 40;
Interesse rundt historisk flystyrt på Jahres fabrikker
Av Tone Gjone Møller
Det er fortsatt stor interesse for å høre om det engelske flyet som styrtet på Jahres Kjemiske Fabrikker i 1944. Da Knut Brautaset mandag holdt foredrag på Framnessenteret om denne hendelsen var tilstrømningen så stor at ca. 20 personer måtte snu i døra.
Det finnes fortsatt mange som opplevde krigens dager og som husker mange situasjoner fra den tida. Av de 137 som møtte fram for å høre foredraget hadde over halvparten minner fra den aktuelle hendelse.
Arrangementskomiteen fra Jahres Fabrikkers pensjonistklubb og brukerrådet ved Framnessenteret hadde på forhånd håpet på over 50 tilhørere. Da interessen var mye større enn antatt ble det nærmest et luksusproblem. Det ble ommøblert i Framnessenterets kafeteria etter hvert som folk strømmet til for å få plass til flest mulig.
For en meget interessert forsamling fortalte en entusiastisk Brautaset om flyet og dets oppdrag i Norge. Han var 5 år da ulykken inntraff, og bodde i huset som ble kalt "Borgen" tvers overfor ulykkesstedet i Framnesveien. "Borgen" var Jahres Kjemiske Fabrikkers administrasjonsbygg og inneholdt kontorer, laboratorium og to leiligheter. Der bodde familiene Gunszt og Brautaset.
Begge familiene vars amlet i kjelleren da flyalarmen gikk. Felix Gunszt skulle bare en liten tur opp i leiligheten for å hente noen dokumenter, og det var det siste de så til ham. Mens han var der opp styrtet flyet. Noen av familiemedlemmene ble skadet, men ikke alvorlig.
Seks kanadiere og en britisk statsborger omkom.
Arne Lundqvist som var øyenvitne til flykrasjet, og Finn Nilsen som var med i Milorg, begge blant "Gutta på skauen", var invitert til Framnessenteret for å gi sine bidrag. I tillegg fortalte flere tilhørere sine historier om denne hendelse, blant dem Gunnar Huseby, Kjell Eriksen og Erling Hamsdokka. En av de fremmøtte kunne angi tidspunktet for ulykken da vedkommende hadde funnet en klokke på ulykkesstedet. Den hadde stanset på kl 1955.

SB 04.01.1945

Sandefjords Blad 04.01.1945

Glemmer aldri flystyrten i jula
http://www.sb.no/article/20041228/NYHETER/112280019#
Plutselig, da glade barn sang og gikk rundt juletreet, gikk flyalarmen. Finn A. Thorsen glemmer aldri da juletrefesten ble avbrutt av flystyrten som krevde åtte liv.Nyheter, Publisert: 28.12.04, Tone Merethe Ude tone.merethe.ude@sb.no

Bildetekst: I kveld er det nøyaktig 60 år siden tyskerne skjøt ned et bombefly som la Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnes i ruiner, og drepte flere. Bildet er fra boka "Vestfold i krig", skrevet av Egil Christophersen. Foto: Reidar Brussell

– Jeg blir aldri ferdig med det. Vi hadde gledet oss i lang tid til å gå på juletrefest 4. juledag, og så skjer dette. Det festet seg i en gutt som da var snaue ni år gammel, forteller Finn A. Thorsen (68).
Om kvelden 28. desember 1944 styrtet et av de allierte styrkenes fly rett på Jahres Kjemiske Fabrikker på Framnes, fordi tyskerne skjøt det ned. Mannskapet på syv og fabrikkdirektør Felix Gunszt – som bare var innom en kort tur for å hente noen papirer – omkom.
Julehyggen avbrutt
Finn A. Thorsen, sandefjording som nå er bosatt i Kristiansand, var på juletrefest i byen. Han husker at ringene rundt juletreet måtte gå helt ut på gangen for at alle skulle få bli med – så mange var det. De gledet seg til julekakene skulle serveres, for dem var det langt mellom på den tiden.
– Plutselig fikk stemningen en annen valør: Redsel og utrygghet. Flyalarmen gikk, og mange barn og voksne måtte finne yttertøyet i full fart og komme seg i sikkerhet i tilfluktsrom og kjellere, minnes Thorsen om kaoset som oppsto og avbrøt hyggekvelden.
Søkte ly i portrom
Han og familien løp gjennom folketomme gater, før de plutselig måtte søke ly i et portrom i Jernbanealleen rett overfor hotell Atlantic.
– Med ett hørte vi en kraftig flydur rett over hodene våre, og der – omtrent rett over Jernbanealleen – kom et stort bombefly med kurs mot fjorden. Vi så sporlysene slå inn i flyet til stor jubel fra de tyske offiserene som sto på trappen til hotellet. Det slo flammer ut fra flyet og så hørtes et voldsomt drønn, og vi så store flammer. Far sa han trodde flyet hadde styrtet ute ved fabrikkene i fjorden, forteller Thorsen.
Urolige for venner
Familien løp hjem til Hauan, og underveis hørte de mange sirener fra utrykningsbilene. Den da snaut ni år gamle gutten husker at naboene hjemme samlet seg, og at de voksne var veldig urolige.
– Mor og far hadde gode venner ute på Framnes – var de i sikkerhet? Hvor mange var blitt drept? Og hvordan hadde det gått med fars arbeidsplass, Framnæs Mek. Verksted? Vi kunne se flammeskjæret fra Hauan, og det hele var virkelig uhyggelig. Timene gikk, og men ingen hadde ro på seg til å gå til sengs, husker sandefjordingen.
Sterke inntrykk
Han spurte faren om han kunne få gå ut til Seileråsen (Utsikten i Hjertnesskogen) for å se, men det kom ikke på tale. Men neste dag fikk han likevel lov.
– Litt redde, men veldig nysgjerrige, dro jeg og noen kamerater ut i skogen for å se. Riktig ekkelt var det, og vi fryktet det synet som ville møte oss. Det var underlig å stå der og se stedet hvor bombemaskinen hadde styrtet og hvor fabrikken var blitt ødelagt. Brannen var slukket, men det røk fra ruinene på Jahres Fabrikker. Ekstra sterkt var det å vite at mennesker hadde blitt drept der ute, forteller Finn A. Thorsen.
Han bodde i Sandefjord til han var 32 år gammel, og er av og til på besøk i hjembyen.
– Da hender det jeg tar meg en tur på kirkegården for å se gravstøttene til dem som ga sine liv for 60 år siden, sier Thorsen.
Det hele var virkelig uhyggelig.
Finn A. Thorsen

http://www.sb.no/article/20041009/NYHETER/110090053#
Tok mitraljøse etter flystyrten
Politiet gjorde formodentlig store øyne da man under våpenamnestiet fikk inn – en Browning Mk. II mitraljøse!
Nyheter, Publisert: 09.10.04, Bjørn Ulstad bjorn.ulstad@sb.no

Bildetekst: I 60 år har Knut Kjos Hansen hatt mitraljøsen fra bombeflyet som ble skutt ned 4. juledag 1944.Foto: Atle Møller

– Det er jo ikke akkurat hver dag man ser slikt, nei, bekjenner Per Fronth, som tok imot mange våpen under amnestiet. Men bare én mitraljøse...
Den hørte til på det Halifax bombeflyet, som 28. desember 1944 ble skutt ned og styrtet på Jahres Fabrikker. Seks canadiere og en brite styrtet med flyet. De ble begravd på Ekeberg.
Skjøt intenst
– Noen kamerater og jeg hørte flyalarmen, og dro opp i Preståsen for å få godt overblikk. Tysk sporlys føk mot det første av flyene, som kom lavt nordfra. Men det virket nærmest som om de i flyet ikke brydde seg om det. Neste fly var kanskje allerede skadet, men tyskerne skjøt i hvert fall intenst, og vi sto og så på at flyet styrtet på fabrikkområdet på JaFa, med svær eksplosjon og masse flammer, forteller Knut Kjos Hansen, som sikret seg en veldig spesiell suvenir den dagen.
– Jeg var med i Milorg, men også i Sivilforsvaret, og da jeg kom hjem fikk jeg telefon fra lensmannen om at jeg måtte stille på JaFa og holde vakt ved flyet. Så snaut to timer etter styrten var jeg på plass, sier Knut Kjos Hansen.
Tysk søk
Det var selvfølgelig også tyskerne, på og omkring fabrikkområdet, for de mente at en av mannskapet i flyet kanskje hadde hoppet ut før styrten. At de mente det var heldig, for Knut Kjos Hansen.
– Jeg ruslet rundt på området, og inne ved en vegg fant jeg mitraljøsen, som var blitt kastet et stykke bort fra flyet. Og like i nærheten fant jeg en papirsekk, så jeg stappet våpenet i sekken, og la den borte ved bilen, sier Knut Kjos Hansen.
Under setet
– Hadde du ingen motforestillinger mot å forflytte deg fra Vera til Gokstadveien, forbi masser av tyskere, med en mitraljøse i hendene?
– Jeg la den jo i papirsekken! Nei, er man bare frekk nok, så går alt bra. Det satt en tysker rett bortenfor meg i bilen, men han kunne jo ikke tenke at det kan lå en mitraljøse under setet mitt.
– Hadde du planer om å bruke den mot tyskerne?
– Nei. Det var blitt en liten bøy på løpet også, men jeg jobbet hos kommuneingeniøren den gangen, så jeg tok våpenet med til kommunens smed, og han ordnet opp, sier Knut Kjos Hansen.
Skuddtrening
Hansen var som nevnt også med i Milorg, og reparasjonsturen var ikke eneste gangen våpenet var i bevegelse. Han tok det også med til trening og demonstrasjon på sitt lag.
– Jeg hadde et belte med litt ammunisjon, så vi prøveskjøt litt, uten at det påkalte tysk interesse, forteller Knut Kjos Hansen, som har hatt mitraljøsen stående fremme siden krigen sluttet. Men ikke det siste året.
– Den sto ikke så bra til møblene på Sjøstrand, ler Knut Kjos Hansen.

http://www.sb.no/article/20040518/NYHETER/105180011
Gratulerer med dagen!
Tale ved Ekeberg
Nyheter, Publisert: 18.05.04, Kathe Nielsen

Som lotte, og på vegne av Sandefjord Lotteforening, er jeg stolt av å ha fått den ære å skulle stå her i dag og hedre minnet til de falne i Sandefjord under den annen verdenskrig.
Vi minner i dag 12 menn som under krigen mistet livet her i Sandefjord.
Den 28. desember 1944 kom et skadeskutt alliert fly inn over Sandefjord og styrtet på Jahres Fabrikker. Klokka kvart på åtte om kvelden gikk flyalarmen over Sandefjord. Folk på Framnes kunne se et stort bombefly komme inn i lav høyde fra nordøst. Røde og grønne lys fra vingespissene farget nattehimmelen. Da flyet passerte Framnes mekaniske verksted, hørtes skudd fra tysk antiluftskyts og noe senere en eksplosjon. Jeg vet det er mange som husker denne dagen. Besetningen besto av syv tapre unge menn, seks kanadiere og en engelskmann, den eldste 28 år, og den yngste kun 20 år.
Den første leiren for russiske krigsfanger i Vestfold ble anlagt i Jernbanealleen i november 1941. Da kom det 200 fanger. Disse drev med lossearbeid på bryggene og en del jordbruksarbeid. Leiren ble avviklet omkring årsskiftet 1942-43. Vi legger ned krans på minnestøtten til to krigsfanger som ble skutt av sine voktere da de forsøkte å ta imot matpakker som ble kastet over piggtrådgjerde av folket her i byen.
Vi mistet også to milorg-menn fra Sandefjord. Det var Gunnar Onshus, som var leder for mil.org i Sandefjord og Karl Ludvig Sørensen. De ble henrettet på Trandum i oktober 1944.
Vi minnes også flyløytnant Odd Gjestrum Jonassen som omkom under flytokt utenfor Shetland 10. juni 1944. Jonassen hadde flysertifikat allerede før krigen, var navigatør og telegrafist i 333 skvadronen med løytnants grad og flere utmerkelser.
På denne dagen vår nasjonaldag bør vi tenke på hva fred og frihet betyr for oss, og hva hver enkelt av oss kan bidra med for å bevare denne friheten, både ved handlinger og ikke minst holdninger.
Vi ønsker aldri mer krig i Norge.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned disse to kranser.
Sjømenns minne
Vi minnes her alle de sjømenn som har fått sin grav på havet, minnes dem med respekt for den innsats de gjorde for land og folk. Krigsdødsfallene vitner sterkt om hva sjøfolkene ofret under de to verdenskrigene. Tapene var store, både av mennesker og materiell.
De fleste sjøfolk mistet livet som følge av torpederinger, først og fremst fra tyske ubåter, men også japanske.
De var 30.000 sjøfolk som deltok i å holde forsyningslinjene åpne, og det største norske bidraget til den allierte krigsinnsatsen.
Sist, men ikke minst, minnes vi også de ektefellene, forlovede, kjærester eller barn som ventet her hjemme. Mange ventet dessverre forgjeves, og sorgen var stor da vissheten om at deres kjære aldri ville komme hjem igjen.
Vestfold var det fylket i landet som hadde de fleste krigsdødsfall i forhold til folketallet. Dette sier noe om sjøfolkets deltagelse.
Det er med ærbødighet og takknemlighet jeg legger ned denne krans for å minnes disse sjømenn.

http://www.sb.no/article/20060517/NYHETER/105170007
Nyheter, Publisert: 17.05.06, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no

Kåre Sten Larsen la også ned krans ved Sjømenns minne på Ekeberg. Lotter og HV-folk sto æresvakt også her, og Sandefjords Sangkor sang.
FOTO: BJØRN HOELSETH

http://www.sb.no/article/20060517/NYHETER/105170008
Nyheter, Publisert: 17.05.06, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no

Prost Kåre Sten Larsen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg.
FOTO: BJØRN HOELSETH

http://www.sb.no/article/20050517/NYHETER/105170002
Minnet dem som ga oss frihet
– 60 år er gått siden kvinner og menn lovet hverandre: Aldri mer krig!
Nyheter, Publisert: 17.05.05, Bjørn Hoelseth bjorn.hoelseth@sb.no

Major Bjørn Hansen legger ned krans ved de alliertes graver på Ekeberg. Deretter fulgte en seremoni ved Sjømænds minnesmerke.
FOTO: BJØRN HOELSETH

Slik innledet major Bjørn Hansen da han på vegne av Forsvarsforeningen minnet de falne i annen verdenskrig på Ekeberg gravlund. Han mente det var blitt en verdifull og nødvendig tradisjon, denne minnestunden hver 17. mai.
Som vanlig var et stort antall krigsveteraner, pårørende og andre interesserte møtt fram ved de alliertes graver. Etter markeringen ved de britiske og kanadiske flyvernes og de russiske krigsfangenes siste hvilested, beveget alle seg til de tilsvarende gravplassene for hjemmefrontens og utefrontens enkeltskjebner: Karl Ludvig Sørensen, Gunnar Onsruud og Odd Gjestrum Jonassen.
Ofret seg for oss
– Vi minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for at du og jeg og kommende generasjoner skulle få leve lykkelig og i fred med hverandre, sa Hansen.
– I dag kan vi la våre tanker vandre rundt i en urolig verden for å se om vår jord virkelig er blitt slik som så mange var villig til å ofre alt for. Vi trenger ikke vandre langt før vi møter en verden full av krig, terror og vold. Aldri har menneskeheten vist større oppfinnsomhet når det gjelder å produsere våpensystemer som kan drepe flest mulig mennesker på kortest mulig tid, sa taleren.
Motarbeide det onde
– Det er ikke nok at vi minnes våre kamerater ved høytidelige anledninger. Hver eneste dag må vi kjempe for de idealer de kjempet for. Hver dag må vi motarbeide de onde krefter som får større og større innflytelse i en urolig verden, oppfordret major Hansen.
– Det er på den måten vi kan hedre de falne og gi dem den hyllest de fortjener. Vi må ikke tillate at deres liv ble ofret forgjeves. Det er i dyp ærbødighet jeg legger ned disse kransene som minne, sa Bjørn Hansen.

Avisartikkel i Sandefjords Blad tirsdag 09. mai 1995 side 6.

***************************

De 3 neste bildene på denne siden:
Rydningsmannskaper fra Det Sivile Luftvern i aksjon etter at et alliert bombefly hadde styret brennende ned på fabrikkområdet. Bildene viser bolighus i nærheten av selve stedet flyet styret. Husene ble revet, og ble ikke bygget opp igjen. Er omgjort til parkeringsområde. I dag ser man kun inngangsportene til bolighusene.
Fotograf: Ukjent
De avfotograferte originalbildene henger på veggen i Sivilforsvarets kommandoanlegg i fjellanlegget i Moveien i Sandefjord.

Kontorbygningen til Jahres Kjemiske Fabrikker A/S før katastrofen 28. desember 1944.
Bilde på side 12 i boken: Klaveness, Thor; "Jahres Fabrikker A.S 1935-1985". Utgitt ved 50-års jubileet 11. november 1985.
(Sandefjord Bibliotek 6652068 K, 07060022159001)
Sidene 11- 14 "Krig og stagnasjon".

Restene av den samme kontorbygning illustrerer hvordan den totale ødeleggelse rammet bedriften.
Bilde på side 13 i boken: Klaveness, Thor; "Jahres Fabrikker A.S 1935-1985". Utgitt ved 50-års jubileet 11. november 1985.
(Sandefjord Bibliotek 6652068 K, 07060022159001)
Sidene 11- 14 "Krig og stagnasjon".

Bildet står i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, side 161.

Bildetekst: Jahres Kjemiske Fabrikker A/S etter ødeleggelsen i 1944.
Bildet står på side 111 i boken Thorson, Odd; "Kosmos gjennom 25 år", Dreyers Forlag 1953.

Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 305.
Foto: Reidar Brussell, se linken http://www.sb.no/article/20041228/NYHETER/112280019#

Kilde: Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomiteen Vestfold i krig. Tønsberg 1989.

Bilde i Sandefjords Blad 1944 på side 45 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Britisk fly skutt ned over Sandefjord. Jahres Kjemiske Fabrikker totalskadet. Et britisk fly ble igår (28. desember) skutt ned over Sandfjord av tysk Bord-flak. Det var et firemotors bombefly som i nedstyrtningen rammet Jahres Kjemiske Fabrikker. Fabrikk- og kontorbygningen ble totalskadet. Driftslederen, overingeniør Gunszt, gikk ut da flyet styrtet og ble drept.
Foruten at fem personer ble såret medførte eksplosjonen at to mennesker døde av sjokk. Det er fru Josefine Pettersen, Lystad (68) og Trygve Christensen (54).
Ved nedstyrtningen og den efterfølgende eksplosjon ble enda et hus temmelig hårdt skadet, mens endel andre hus i nærheten ble mindre ødelagt. Vindusrutene både på Vera og på den andre siden av fjorden ble sprengt.

Bilder fra side 506 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/10651.htm
On December 28th 1944 a Halifax (serial 197?) crashed after an attack on Vera factories in Sandefjord, Norway. Apparently there were a survivor,searching the CWGC site i found it to be Gunszt. The crew list appearing on the memorial at the crashsite is as follows:
Felix Gunszt - ?
Bertram Ernest Drewery - Pilot KIA
L.J.G. Catheralle - Nav KIA
Joseph P.L. Cullen - AB KIA
John Daniel Richmond - Fe KIA
Adam Raeburn McDonald - W/Op KIA
Karl Emerson Kelly - AG KIA
James Raymond Giblin - AG KIA

http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/10652.htm
The entry in Chorley's Bomber Command Losses for this aircraft reads as follows:
28/29 December 1944 429 Squadron Halifax III NR197 AL-Z. Op: Gardening. T/o 1600 Leeming and set course for Sandefjord on Norway's SE coast. Crashed in the target area. All rest in Sandefjord Churchyard.
F/O B E Drewery RCAF
Sgt J D Richmond
F/O L J G Catheralle RCAF
F/O J P L Cullen RCAF
P/O A R McDonald RCAF
F/S K E Kelly RCAF
F/S J R Giblin RCAF

There is no mention of a survivor. Eight would be a strange number of crew for a Halifax on this op I would have thought.
The crew were all Canadian apart from the FE, so you may pick up some additional info on the Canadian Virtual War Memorial website?


Bildet står på side 113 i boken Thorson, Odd; "Kosmos gjennom 25 år", Dreyers Forlag 1953.	https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10221678276057106&set=p.10221678276057106&type=3&theater

Bent Lønrusten

Jeg har ikke inngående studert historien så "langt" syd, men har så hørt om den og kjenner grunnessensen. RAF hadde ialt 107 fly i lufta under Operation Gardering, og herunder 16 Halifax fly operert av RCAF hvorav to skulle minelegge sjøen i området rundt Sandefjord for å hindre tilbaketrekking av tyske styrker. Fly nr to Halifax III No 197 AL-Z fra 429 Squadron, ført av Flying Officer Bertram Ernest Drewery ble truffet av intens ildgivning fra anti-luftvern og styrtet inne på fabrikkområdet. Bertram Ernest Drewery - Pilot RCAF
F/O navigator L.J.G. Catheralle RCAF
F/O Joseph P.L. Cullen - AB- RCAF
Flight engineer/Sgt. John Daniel Richmond RAFVR
P/O Adam Raeburn McDonald - W/Op RCAF
Fl/sgt Karl Emerson Kelly - AG/RCAF
Fl/sgt James Raymond Giblin - AG/RCAF

Se mer om flybesetningens graver på Ekeberg, Sandefjord