Flyangrep 02.04.1945; 2. påskedag

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder


Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 


Side 160-164 i boken  Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Bomber over Sandefjord.
Selve storangrepet kom annen påskedag. Inntil da hadde bombeflyene kommet etter mørkets frembrudd. Det hadde vært ett eller ganske få fly som hadde angrepet inntil tre ganger med ti minutters mellomrom. Nå dukket rekognoseringsfly opp allerede på formiddagen. Ved sekstiden på ettermiddagen  kom omtrent femti fly inn i lav høyde fra nordvest. I løpet av tyve minutter beskjøt de havneområdet med full styrke, med bomber, rakettgranater og maskingevær. Det tyske luftvernet i området svarte med full ild.
Skadene ble store. På verkstedet lå røyken tykk av branner. Det ti tusen tonn store frakteskipet "William Blumer" som lå ved Trangsholmen var senket. Det var også det norske frakteskipet "Concordia". Flere andre norske og tyske skip ble skadet. Fra den allierte krigsledelses side var angrepet svært vellykket, også på den måten at ingen fly gikk tapt og sivilbefolkningen slapp så og si uskadd fra det.
Det kunne likevel være dramatisk nok, som for beboerne i Ranvikveien 72. Lilly Galteland forteller; "Jeg bodde i annen etasje den gang, og var på vei ned trappen mot kjøkkenet med det uker gamle spedbarnet da et prosjektil for inn i gangen. Et annet satte seg fast under kjellervinduet. Da fikk vi fart på oss og ruste ned mot kjelleren via en lem i gulvet i entreen. Jeg fikk sendt babykurven med nyfødte Cato ned til min svigerinne som var kommet ned i stigen, mens jeg selv og mor satt fast fordi vi begge ville ned samtidig. Mens vi satt fastklemt noen sekunder, kom enda et prosjektil gjennom veggen og gikk gjennom håret på min mor før også det kilte seg fast, men det ripet opp linoleumen på gulvet på  sin vei.


BMO kommentar: Lillys datter Kjersti Galteland (født 05.08.1947) forteller at det ikke kan være hennes bror Cato som er født 08.10.1939 som er omtalt ovenfor, men må være hennes bror Finn Kristian som er født 13.03.1945.

 

Se avisartikkel i Sandefjords Blad 07.08.1996 side 1; SB 07.08.1996 prosjektiler.pdf.

Tekst: Bjørn Hoelseth
Foto: Per Langevei


Glemmer aldri bombeangrepet

Prosjektiler for gjennom hus og uthus i Ranvikveien 72 i påsken 1945

Flyangrepet
36 De Haviland Mosquito Fighter Bomber 6 fra 143, 235 og 248 Squadron, 2 anti-flakmaskiner fra 123 Sq, 2 "outridere" fra den norske 333 Sq gikk opp fra Banff 2. april ved 16-tiden for å angripe Sandefjord havn.
De var utstyrt med raketter og Oerlikon maskinkanoner - det var prosjektiler fra sistnevnte som blant annet rammet Ranvikveien 72 og "drysset" ut over skogen rundt.
Førerflyet var bemannet av nordmenn; Major Wenger, sjef for 333 Sq og hans navigatør sersjant Hagbart Hein Hanssen.
Hovedangrepsstyrken delte seg i flere puljer. "Rød" og Blå" gikk mot to skip som lå lenger ute i fjorden, de andre tok seg av skipene ved FMV.
"Kattegat" (6.031 brt.) lå i tørrdokk, og både skip og dokk ble truffet av raketter. "Condcordia" (5.154 brt.) ble senket, den samme skjebne fikk "William Blumer" ute i Tranga. De andre skipene fikk større eller mindre skader: "Hector", "Belpamela", "Espana", "Maurita" og "Irania".
Luftvernet traff flere flt, to Mosquito'er nødlandet i Sverige. To andre maskiner måtte nødlande under returen til Banff.

Om man noen ganger kan snakke om "en hårsbredd far døden" måtte det være den dramatiske opplevelsen Lilly Galteland (83) hadde 2. april 1945 under det norske og allierte flyangrepet på skip ved Framnæs.

Prosjektilene begynte å fare gjennom huset i det vi skulle redde oss ned i kjelleren, forteller den vitale 83-åringen, som med klisterhjerne forteller og sekundene da livet bokstavelig talt kunne vært snudd opp ned både for henne og andre familiemedlemmer.
Jeg var alene i huset sammen med min mor, min svigerinne og min nyfødte baby. Mannen og eldstegutten på seks år var ruslet en tur bort til Badet, der tyskerne hadde hester. Slikt var stad å se på for guttunger.

Flyalarm

Flyalarmen gikk litt etter klokken seks om ettermiddagen andre påskedag, og vi belaget oss på å gå ned i kjelleren der metertykke murer ga god beskyttelse. Før vi var kommet så langt, var angrepet i gang. Jeg så "førerflyet" som skulle peke ut angrepsmålene stupe ned mot Framnæs mek. Verksted. Og så skjedde alt så fort at det ikke er så lett å huske alle detaljer, sier Lilly Galteland før hun forteller om akkurat dem:
Jeg bodde i annen etasje den gang, og var på vei ned trappen mot kjøkkenet med det uker gamle spebarnet da et prosjektil for inn i gangen. Et annet satte seg fast under kjellervinduet. Da fikk vi fart på oss og ruste ned i kjelleren via en lem i gulvet i entreen. Jeg fikk sendt babykurven ned med nyfødte Cato ned til min svigerinne som var kommet ned  i stigen, mens jeg selv og mor satt fast fordi begge ville ned samtidig.

Satt fast

Mens vi satt fastklemt noen sekunder kom enda et prosjektil gjennom veggen og gikk gjennom håret på min mor før også det kilte seg fast, men det ripet opp linoleumen på gulvet på sin vei.
Alt skjedde svært fort, vi hørte maskinkanon-prosjektilene slå inn i ytterveggene både i huset og på fjellet ved siden av.
To bølger av fly kom lavt inn over Hjertnes, huset vårt her på Ranvik og Stubåsen. Smellene og den kraftige motorduren var øredøvende, sier Lilly Galteland, som ble minnet om episoden da hun sist lørdag leste om den udetonerte raketten som er funnet ute på Ranvikjordet.

Plukket tomhylser
Den gang var det tett skog rundt huset vårt, som  er fra 1912. Selv har jeg bodd her siden 1913. I tiden etter angrepet plukket vi opp en masse tomhylser av messing og klips fra bombeflyenes maskinkanoner. Noen av dem har vi tatt vare på, sier hun, og viser velvilllig frem tomhylsene.
Grunnen til at dette huset var utsatt, var at vi lå midt i skuddlinjen for "Concordia" ved Framnæs. Dette og andre skip ved kaien, samt dokken, var hovedmål for det voldsomme angrepet denne andre påskedagen 1945.
I dag vegrer 83-åringen seg litt mot å komme i fokus.
Det skjedde ikke noe spesielt med oss, vi overlevde jo. Vi gjorde heller ingen stor innsats, dette var bare en tilfeldig opplevelse, så smør ikke tykt på, formaner den elskelige damen.
 

 

Bilde i Sandefjords Blad 07.08.1996 side 1.
Bildetekst: Vekker minner: Oppslaget i Sandefjords Blad sist lørdag om raketten eller brannbomben som er funnet på Ranvik, vekket til live opplevelsen Lilly Galteland og hennes nærmeste opplevde samme dag denne raketten kom på avveie.

 

Bilde i Sandefjords Blad 07.08.1996 side 1.
Bildetekst: Krigsminner: Flyangrepet mot skip ved FMV 2. april 1945 sitter godt fast i den meget gode hukommelsen til Lilly Galteland. Hun slapp fra det med skrekken da prosjektilene for gjennom huset. Tomhylsene plukket familien opp etterpå.



Med unntak av flystyrten på Jahres Fabrikker slapp sandefjordingene stort sett fra det med skrekken. Fra februar til april 1945 ble det gjennomført åtte flyangrep mot mål ved Framnæs og havna. I alt ble det sluppet 46 bomber over havneområdet, i tillegg til beskytningen med raketter. En rekke hus på Framnes og Huvik fikk store skader, og det gikk tusenvis av vindusruter. Bare etter angrepet 25. februar ble det telt opp 2931 knuste ruter. Men heldigvis ble ingen drept, og få ble såret. En grunn til at det gikk så bra var at det aldri kom angrep i arbeidstiden på Framnæs mek. Værksted. Folk som bodde i området var tross alt heldige. I angrepet på Vallø nær Tønsberg mistet 53 nordmenn og 10 tyskere livet.



Mot slutten av krigen ble Sandefjord utsatt for to flyangrep mot Framnæs mek. Værksted, et den 2. mars 1945 og et den 2. april 1945. Ingen ble drept, men flyangrepene gjorde stor skade på fabrikken og senket/skadet flere tyske og norske skip.

 

Det var flere angrep, og klare, månelyse kvelder og netter var de mest utsatte. Det var angrep 03., 20. og 22. mars, samt 02., 06., 21. og 26. april 1945. Den 26. april var det 2 angrep samme natt, men det ble også de siste.

Det uten sammenligning største og mest omfattende angrepet kom 2. april, d.v.s. 2. påskedag 1945. Til forskjell fra de øvrige angrepene ble dette foretatt i dagslys, og kunne følges av mange tilskuere. Været var stille med klar luft og solskinn. Tidligere på dagen hadde jagerfly på observasjonstokt passert 2 ganger over byen og fjorden.

Storangrepet kom mellom kl 1800 og 1830. Fra kl 1815 kunne man høre motordur fra mange flymaskiner som nærmet seg byen. Kl 1816 gikk flyalarmen. Flyalarmen gikk samtidig som rundt 50 Mosquito-fly og Mustangjagere i lav høyde kom inn fra nordvest. De avfyrte en skur av mitraljøse- og rakettgranater, 20 og 90 mm kaliber. I løpet av 20 minutter beskjøt de havneområdet med full styrke. Det antas at det også ble sluppet noen bomber. Ødeleggelsene var store, og flere skip ble senket. Det tyske skipet "Kattegat" ble senere overtatt av Viriks Rederi AS i 1946, og fikk navnet "Sandar". På verkstedet lå røyken tykk fra branner. Det 10.000 tonn store skipet "William Blumer" som lå ved Trangsholmen var senket. Det var også det norske frakteskipet "Concordia". Flere andre tyske og norske skip ble skadet. Fra den allierte krigsledelsens side var angrepene "vellykket", også på den måten at ingen fly gikk tapt og sivilbefolkningen slapp så og si fra det uten skader.

Bortsett fra de drepte på ved flystyrten på Jahres Kjemiske Fabrikker 28.12.44 ble ingen personer merkelig nok alvorlig skadet eller drept under flyangrepene på Sandefjord.
En beregning oppgir at det i alt ble sluppet 46 bomber. Mest utsatt var Huvik- og Framnesområdet.

I Sandefjords Blads jubileumsnummer til byens 100-årsdag 23. juni 1945 finnes en stor og illustrert artikkel som forteller om luftangrepene på Sandefjord. Litt forteller også krigsårenes lokalavis "Sandefjords Presse". Den var fellesavis for "Sandefjords Blad" og "Vestfold" (venstreavisen). Arbeiderpartiets avis "Vestfold Fremtid" ble tidlig forbudt. Sandefjords Presse besto av et ark 39,5 x 57 cm. Godt brettet sammen fik den plass i en fyrstikkeske, et poeng som Sandefjord Teaterforening hadde flettet inn i sin lokalutgave av lystspillet "Til seters" som ble fremført fra scenene i Teaterlokalet med underfundig krigshumor innblandet. Da jeg sammen med familien overvar forestillingen ble den stoppet av okkupasjonsmakten fordi det ble harselert med "eikeløv og briljanter" som var ingrediensen til "hakekorset". Vi overvar ny forestilling etter at denne var luket ut, og ikke minst husker jeg da en av skuespillerne spurte etter avisen og den ble tatt opp av en fyrstikkeske.

Men litt sto det i "Sandefjords Presse". Side 1 var nyhetssiden, og det som sto 04. april 1945 om storangrepet 2 dager tidligere var om skader på sivile mål; "Således tok det fyr i loftsetasjen i huset til kaptein Moe, Stub. Husbrannvakten med assistanse av luftvernmannskap sli\okket brannen med vannbøtter uten at vesentlige skader ble voldt."

Halvor Høie forteller at han som 14-åring fikk føle krigen på kroppen 2. påskedag 1945 under en kraftig beskytning fra tyskernes luftvernartilleri på Thorøya. Dette anlegget lå på toppen av Thorøya, der det senere ble bygget store tanker for hvalolje. 14-åringen og hans mor kom da inn i skuddlinjen til dette artilleriet. En låve på Marum ble beskutt, og satt i brann. Dette var låven til gårdbruker Gullow Jørgensen, Marum, og den brente ned til grunnen. Se også denne linken.

Videre meldtes det at en del hus er blitt skadet ved gjennomhulling av kuler, heldigvis uten at noen ble skadet eller drept.

Et enkelt fly strøk lavt over byen i morges uten å volde skade av noen art.

Det omtalte morgenflyet kom i en periode så regelmessig at det lokalt ble kalt "halvti-ruta". Det vise seg senere at piloten var Sandefjordsgutt som tok en titt på kjente trakter.

Snur vi Sandefjords Presse for den 04. april 1945 og ser på baksiden, lyser en advarsel mot oss; "Det advares mot berøring av ueksploderte granater og sprenglegemer som finnes etter luftangrepet den 02. april. Funn av granater og andre sprenglegemer må meldes til politiet. Luftvernkontoret".
I tillegg til kunngjøringen om "Midlertidig sperring av salget av spiker og stift" samt "Fastsettelse av nye tilleggsrasjoner av tobakk"  finnes også 2 lange kunngjøringer om "Krigsskadetrygden for bygninger" og "Krigsskadetrygden for løsøre" i anledning flyangrepet 02. april. "Skader på kr 50 og derunder erstattes ikke og skal derfor ikke meldes":
Sammenlignet med mange andre steder må det nok sies at Sandefjord slapp lett fra krigstidens ødeleggelser.

Se beskrivelse av hendelsene samt mange andre i "Kulturminner" gruppe 1.2 våren 1990 utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord v/ forfatter Roar L. Tollnes.
 

I tidsrommet 25. februar til og med 29. april 1945 ble det sluppet i alt 46 bomber over havneområdet. Det var Framnæs og Huvik som ble hardest rammet. De allierte fly var ute etter skip på i alt 50.000 tonn på Sandefjords indre og yre havn. Skipene ble angrepet både av bomber og rakettskyts.

Merkelig nok ble ingen nordmenn drept eller alvorlig skadet til tross for at minst 50 fly angrep byen under storangrepet 2. påskedag den 2.april 1945.
Framnessiden lå 2.400 tonneren "Maurita" ved verkstedet, 3.000 tonneren "Irania", 9.000 tonneren "Kattegatt" i stordokken og 4.500 tonneren "Belpamela

" befant seg under kjelekranen. En tysk forpostbåt lå ved kaien. I sydenden av verkstedet lå 9.000 tonneren "Concordia", ved Trangsholmen 10.000 tonneren "William Blumer", og utenfor denne 8.200 tonneren "Hektor". I tillegg lå 10.000 tonneren "Espana" ved FMV.
Etter angrepet som bare varte noen minutter var stordokken til FMV i synkende tilstand, og det brant i akterskipet på "Kattegatt". "Concordia" var i ferd med å synke. "Espana" var også skadet. Ute ved Trangsholmen var "William Blumer" gått til bunns, men "Hektor" var uskadd.
En ny flyalarm kom kl 1009, og folk på Framnes og Huvik og i byen og distriktet forøvrig måtte på ny søke ly i kjellere. Signalet "Faren over" ble gitt kl 1930.

Om Kattegat, se denne linken.
Som sin første båt etter krigen, kjøpte Viriks Rederi de utbrente restene av M/T KATTEGAT, en tidligere tysk motortanker på ca. 9000 tonn d.w., bygget i Danzig 1928. Den lå i dokk på Framnæs i påsken 1945 og ble truffet under et alliert flyangrep og lå og brant hele natten. Vraket ble overtatt av den norske stat etter krigen og ble solgt på auksjon sommeren 1946. Det var ikke lett å finne verksted som kunne reparere båten i disse etterkrigsårene, men rederiet fant til sist et lite verksted i Immingham på østkysten av England. Skipet kom i fart høsten 1947 og fikk da navnet SANDAR (nr.2 av dette navn).
Den gamle SANDAR (2) (tidligere KATTEGAT) gikk til opphugning i 1959, og i 1963 ble den tredje SANDAR sjøsatt på Marinens Hovedverft i Horten. 


Et par uker før, den 20. mars 1945, var det sluppet seks bomber som falt ned i østre enden av Huvikveien. Formann Dahls hus ble da totalt ødelagt, og fire andre hus sterkt skadet. Særlig hardt gikk det ut over kaptein Carlsens hus.
22. mars 1945 ble "Hektor", "William Blumer" og "Maurita" angrepet. Alle bombene falt i vannet, og "Hektor"s akterskip ble oversprøytet med søle og mudder. Sandefjords Blad brakte 23. juni 1945 en artikkel med detaljert oversikt over samtlige angrep på Sandefjords havn. Luftvernsjef M. Holdens journal gav grunnlag for artikkelsen.

 

Bilde i Sandefjords Blad 07.08.1996 side 1.
Bildetekst: Mosquito jagerbombere angriper lasteskipet "Concordia" på Sandefjord havn. Raketter eksploderer ved skutesiden, mens maskinkanonilden pisker opp vannflaten.
(Arkivfoto).

 


Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 306.

 

Bildet står i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, side 163:
Det største angrepet på Sandefjord ble utført 2. påskedag 1945, og det resulterte i store skader med flere senkede båter.

Bildet står også på side153 i boken; Hoffstad, Arne; "Sandefjord - byen vår". 1905-1968. ISBN: 82-990384-1-3
Det tyske skip "Kattegat" lå i Framnæsdokken da både skip og dokk ble senket ved et engelsk flyangrep med rakettprosjektiler 2. april 1945. Dessuten ble det tyske transportskipet "Concordia" som lå ved krankaien, senket ved samme anledning. Etter freden ble skipene og dokken tatt opp igjen og reparert. Den 17. juli 1946 overtok Viriks Rederi A/S "Kattegat" som var en motortanker på 9170 tonn d.w. DDet ble omdøpt til M/T "Sandar".

Et angrep som 36 Mosquitos gjennomførte den 2.april 1945 . Skvadronene den dagen var 143, 235, 248 Sqdn og to "outridere" fra 333 Sqdn. En Mosquito fra RAF Film Unit var også med. Mustangfly fra 65 Sqdn fløy eskorte. Flere skip på Fremnes Mek. ble angrepet denne dagen. To Mosquitos ble så skadet at de måtte nødlande i Sverige.


Bilde på side 508 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

Bildet står også på side149 i boken; Hoffstad, Arne; "Sandefjord - byen vår". 1905-1968. ISBN: 82-990384-1-3
Det tyske transportskipet "William Blumer" ligger her senket innenfor Trangsholmen. I bakgrunnen sees Thorøya hvor A/S Thor Dahl senere bygget sine store kai-, tank- og fabrikkanlegg.

Bildet står også på side 86 i boken: Davidsen Roger; "Fra Flatskjær til Granholmen". En lokalhistorisk samling. Samlet av og fortalt til Roger Davidsen. Eget forlag 2000, 82-994567-1-1 (Sandefjord Bibliotek 333.78 D).
Det var få krigshandlinger i nærheten av Granholmen. Det nærmeste var da transportskipet "William Blümer" ble senket 2. april 1945 innenfor Trangsholmen. I bakgrunnen sees Thorøya (foto utlånt av Jørgensen Foto, Sandefjord).

De allierte bombet og senket "William Blümer" nærmest som et ledd i å senke mest mulig av fiendtlig flåte. "William Blümer" var en lastebåt, og var nok ikke noe forhåndsbestemt strategisk valg foretatt av engelske "Moskitofly". Båten ble hevet etter krigen og videresolgt til Monrovia.



Samme bilde, men sett i retning fra Thorøya.
Bilde på side 255  i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8


Bilde på side 509 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

Om "Concordia"; se denne linken http://www.sjohistorie.no/skip/c/1204825822.71
Concordia ble overlevert fra verftet nov. 1940 til Skjelbreds Rederi AS (Kr. Knudsen), Kristiansand. Skipet ble satt i fart under norsk flagg, mens øvrige 10 av 11 norske nybygg i Danmark før eller ved levering "Zu Eigentum der Deutschen Kriegsmarine beschlagnamt". Concordia unngikk dette pga leveranse tidlig under krigen.
Ble senket under flyangrep på AS Framnæs Mek. Verksted, Sandefjord 2. april 1945, senere hevet og satt i fart.

 


Bilde på side 511 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.
I bildets hjørne oppe til høyre kan man se de gamle flotte villaene langs Hystadveien med utsikt ned mot Hjertnesstranden og Hjertnesskogen i bakgrunnen. Mitt barndomshjem Hystadveien 70 ligger som nr 4 fra høyre (med to spisse møner).


Bilde på side 514 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.
 

Avisartikkel i Sandefjords Blad 1945 på side 46 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.

 

 

Sandefjords Blad 02.04.1946